Dokumentasjon av fotoalbum

I vår har fotoarkivaren hatt fokus på fotoalbum. Fire fotoalbum fra Norsk oljemuseum har blitt digitalisert og katalogisert. Dette er også tema for et fellesprosjekt for museene i Rogaland.

Album fra Norsk oljemuseum

Norsk oljemuseum er ett av flere museer som har meldt inn ønsker om hjelp med digitalisering og katalogisering av flere fotoalbum i år. Albumene er knyttet til norsk petroleumshistorie, og er fra rundt 1970 og 80-tallet.

Fotoalbum fra det franske selskapet «ACMP Indutries». Norsk oljemuseum, NOMG-04432

Alle albumene har i sin helhet blitt dokumentert fotografisk, slik at det skal være mulig å bla digitalt i albumene. I tillegg er fotografiene digitalisert hver for seg. Hvert album har fått et eget gjenstandsnummer, og en egen post i Primus. I gjenstandsposten beskrives albumets utseende og oppbygging, samt bilder av hele albumet og informasjon om giver og fotografering. Fotografiene inni albumet er katalogisert som en gruppering under albumet. Dermed har det blitt mulig å beskrive de enkelte motivene, samtidig som sammenhengen bevares.

Bevaringsforhold for album er en utfordring. Tre av albumene fra Norsk oljemuseum består av ringpermer med bilder i plastlommer eller limt på kartong. Vi kan gå ut fra at plasten og limen som er brukt vil virke negativt på nedbrytingen av bildene. Felles er at det er mulig å ta bildene eller sidene med bilder ut fra albumene for lagring separat i mer egnede konvolutter for langsiktig bevaring. Samtidig vil dette ødelegge den fysiske konteksten mellom fotografier og album. Vi har derfor valgt å bevare albumene så ofte som mulig som ett fysisk objekt. Lagringsforholdene er derfor sentrale. Albumenes materielle kompleksitet gjør at de bør lagres kaldt og med en stabil luftfuktighet, på lik linje med fotografisk film. I tillegg kan man forbedre bevaringsforholdene ved å erstatte gamle plastlommer med P.A.T.-testede plastlommer og eventuelt legge inn syrefrie ark mellom bildene. Albumene fra Norsk oljemuseum skiller seg ut i alder, tema og materialer fra mange av de andre museenes album og er derfor viktige for en bred tilnærming til utforming av anbefalinger om hvordan man bør dokumentere, bevare og publisere fotoalbum. Det er et mål at Museumstjenestene, i samarbeid med museene i Rogaland, i løpet av 2022 og første halvdel av 2023 skal utforme slike felles anbefalinger.

Test av krana med alkoholfritt øl i det nybygde rekreasjonsrommet på Statfjord B. NOMF-03010.052. Fra Norsk oljemuseums fotoalbum, NOMG-04429.

Fotoalbum som fellesprosjekt

Et fellesprosjekt om fotoalbum har grodd frem etter flere år med digitalisering og katalogisering av fotoalbum. Fotoalbum er komplekse objekter med mange ulike problemstillinger. Noen album er opprettet for systematisering og oppbevaring av bilder, andre for å dokumentere en hendelse, et sted eller familieliv. Noen bilder kan fint presenteres med egne motivbeskrivelser, mens andre gir liten mening uten en tydelig kontekst. Noen ganger har museene bare deler av albumene. I alle tilfeller har man vurdert fremgangsmåtene for digitalisering, katalogisering og publisering av det enkelte album, og det har blitt nyttet mange ulike løsninger igjennom årene. Dette har skapt et ønske om å få nedtegnet noen anbefalinger for hvordan man håndterer ulike typer album.

Prosjektet har to mål:

  1. Lage anbefalinger for digitalisering, katalogisering, publisering og bevaring av fotoalbum
  2. Gjennomføre preventive bevaringstiltak for fotoalbumene i museene i Rogaland 

I år vil fotoarkivaren arbeide med album fra flere museer. Arbeidet utgjør et viktig kildegrunnlag for fellesprosjektet, sammen med tidligere erfaringer, felles diskusjoner i faggrupper og samarbeid med konservatorene i Museumstjenestene. I løpet av året er det et mål å få utarbeidet anbefalinger for digitalisering, katalogisering, publisering og bevaring av fotoalbum. Det første utkastet er allerede under utarbeiding. I løpet av første halvdel av 2023 vil fotoarkivar og konservatorer besøke museene. Sammen med fagansvarlige vil vi benytte anbefalingene til å gjennomføre preventive bevaringstiltak for fotoalbumene i museene. Slik vil prosjektet bidra til samarbeid og kompetanseoverføring mellom ansatte, i tillegg til at museenes fotoalbum sikres bedre bevaringsforhold.

Fotoalbumene har et stort formidlingspotensiale. Bildene utgjør en konstruert kontekst ut fra plassering, formgiving, bruksspor og tekster. Albumets innhold viser hva som har vært viktig for produsenten. Gjennom tekst og bilder får vi innblikk i historier om hendelser, teknologisk utvikling og levde liv. I prosjektet skal vi også se etter løsninger for gode presentasjoner av fotoalbum på internett. Ta gjerne kontakt dersom du har forslag eller råd som kan være til nytte for prosjektet.

Se også:

«Stumme samtaler – et postkortalbum fra begynnelsen av 1900-tallet» (link: https://fotonettverk-rogaland.no/stumme-samtaler-et-postkortalbum-fra-begynnelsen-av-1900-tallet/)

«Dated photographs: The Personal Photo Album as Visual and Textual Medium» av Anna Dahlgren: http://historiccamera.com/images2/annadahlgren/ebooks_2_ebooks_ebook.pdf

«Et medium for visuell bildning. Kulturhistoriska perspektiv på fotoalbum 1850-1950» av Anna Dahlgren.

Museum Stavanger (MUST)

Hermetikkmuseet

I april dro samlingsteamet til Hermetikkmuseet i Stavanger. Der ble det etablert fire arbeidsstasjoner: identifiseringsstasjon, registreringsstasjon, fotostasjon og pakkestasjon. Prosjektet bestod av nyregistrering, katalogisering og fotografering, samt emballering for magasinering av gjenstander. Til sammen ble det opprettet 220 nye poster og registrert 516 objekter i Primus. Prosjektet ble gjennomført på en uke.

Kunstmuseet

I juli var samlingsteamet en uke på kunstmuseet. Der ble opplysninger fra Access-database (fra excel-arket) registeret i Primus, manuelt. Det ble foretatt absolutt minimumsregistering i Primus. Det er verdt å merke seg at KulturIT kan konvertere dataene fra excel-ark til Primus. I dette tilfellet var det ønskelig å legge inn opplysningene manuelt. Til sammen ble det opprettet 729 nye poster og registrert 726 objekter i Primus.

Revisjonsprosjekt på Åmøy

I september var det satt av fire uker til et revisjonsprosjekt på Åmøy. I samarbeid med Kate Newland ble det gjennomført ulike samlingsoppgaver og magasinoppgaver. Hovedfokuset var gjennomgang av kulturhistoriske gjenstander og kirkekunsten i forbindelse med omplassering og flytting av samlinger. Museet deltok aktivt i prosessen og var jevnlig til stede på Åmøy i prosjektperioden. Det ble særlig lagt vekt på identifisering, sortering, registrering og pakking av gjenstander. Det ble revidert/opprettet 560 poster og revidert/registret 758 objekter i Primus.

Ryfylkemuseet: Videreføring av Finnøyprosjektet

Finnøyprosjektet fra 2016 ble videreført til 2017.

I likhet med 2016 ble mindre og mellomstore gjenstander hentet fra Finnøy og transportert til Åmøy for videre behandling. Der ble gjenstander med aksesjonslapp og gjenstander som var omtalt i katalogkort prioritert, mens gjenstander uten identifikasjonsnummer ble lagt til side for senere registrering.

I sommer ble det gjort en befaring på Finnøy for å undersøke hva og hvor stort omfanget av gjenstander som gjenstår er. I samråd med teamet og Trygve ble det besluttet å etablere arbeidsstasjoner på Finnøy for å arbeide med de større gjenstandene, og i høst ble det ryddet plass til arbeidsstasjonene. Gjenstandene ble sortert og omorganisert, og det ble utført noen enkle forebyggende tiltak for å sikre forsvarlig oppbevaring. For eksempel ble klimasensitive gjenstander som papir pakket om, og det ble montert vegghyller for å utnytte plassen bedre.

Totalt har samlingsteamet opprettet 686 nye poster og registret 758 nye objekter i Primus. Store deler av dette er tilgjengelig på digitaltmuseum.no.

Haugalandmuseene: Vurdering av lyktesamlingen

Konservatorene, Lise og Eirik, vurderer håndlyktene, Haugalandmuseene. Foto: Jeanne Dalbu.

I mai ble alle lyktene til Haugalandmuseene tatt ut for vurdering. Metoden er basert på «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger.» Bakgrunnen for vurderingen av lyktene var en Primus-revisjon av samlingen som også omfattet ny fotografering og en grundig tilstandsvurdering av hver gjenstand. I tillegg ble lyktene vurdert i henhold til prioritering til konservering. Lise hadde hovedansvaret for gjennomføringen av vurderingen. Deler av hennes rapport kan leses på digitaltmuseum.no.

I tillegg til vurdering av lyktene ble større gjenstander som hjørneskap hentet fra magasinet for revidering eller nyregistrering, mens mindre gjenstander ble pakket ned og transportert til Åmøy. Disse ble rengjort, merket, registrert, tilstandsvurdert, fotografert og magasinert på Åmøy. Til sammen har samlingsteamet revidert/opprettet 183 poster og revidert/registrert 487 objekter i Primus. Prosjektet ble gjennomført på ca. fire uker.

Gjenstander til fotografering, Åmøy. Foto: Jeanne Dalbu

Dalane folkemuseum: Revideringsprosjekt i magasin

I januar ble det startet opp et revideringsprosjekt i det ene magasinet på Slettebø. Det vil si at gjenstandene ble tatt ut av magasinet for videre håndtering. Produksjonslinje med forskjellige stasjoner (rengjøring, merking, primusregistrering, tilstandsvurdering, fotografering og emballering) lå rett utenfor magasinet. Det ble kjøpt inn grå kasser, like de som er brukt på tre og metallmagasinet på Jærmuseet, til magasinprosjektet. I Primus ble det opprettet kolli.nr. til kassene. Hyllene i magasinet ble justert og tilpasset for å utnytte plassen bedre. I tillegg til oppgavene i produksjonslinjene ble det gjennomført ulike forebyggende tiltak på museet og samlingene. For eksempel ble det utført frysebehandling på alle håndterte tekstiler, og det ble lagt ut insektfeller i magasinene og på museet. Det ble også holdt kurs om pakking av tekstiler.

Arbeidet med revisjonsprosjekt i magasin ble gjort i tre omganger, henholdsvis vinter, sommer og høst. Til sammen har samlingsteamet revidert/opprettet 878 poster og revidert/registrert 5805 objekter i Primus.