Bildet: Å gå lossi vil i dag si å kle seg ut og dra fra dør til dør, synge julesanger og få godteri som belønning. Det er barn som drar rundt, og det skjer om kvelden den 12. desember, etter gammel tidsregning den lengste natten i året. Lossi-tradisjonen er svært gammel. Den er kjent fra flere steder på Vestlandet, men har holdt seg lengst i Dalane og Ryfylke. DFF-002647/ Dalane Folkemuseum. Se artikkel: Om lossi i Egersund byhistoriske leksikon.
Bilstadhusets lagdelte historie fortsetter i veggene. Kjøkkenet og stuen i overetasjen er spesielt unike fordi de har vært leid ut i mange år og har beholdt lag med intakt tapet som ikke sees i andre rom. Disse rommene i overetasjen har gjennomgått mer dekorative endringer enn resten av huset og gjenspeiler den unike smaken til leietakerne.
Kjøkkenet i overetasjen. Foto: Sahra Gwen Campbell.Stuen i overetasjen. Foto: Sahra Gwen Campbell.
Bruken av tapet i Europa dateres til før 1500-tallet og var opprinnelig en luksus forbeholdt de velstående. Den første kommersielle produksjonen av tapet var en ekstremt tidkrevende og kostbar prosess, ettersom hver farge i et motiv ville blitt manuelt blokktrykk på ark med håndlaget papir og retusjert for hånd. Oppfinnelsen av den første tapettrykkmaskinen i England i 1839 revolusjonerte industrien og i 1860 var den blitt en masseprodusert vare tilgjengelig for den europeiske allmennheten. Siden den gang har tapeter vært en populær måte å oppgradere og dekorere hjemmet på.
Vi ønsket å undersøke det historiske tapetet i overrommene til Bilstadhuset. Fordi museet ønsker å vise husets lagdelte historie for publikum ble det besluttet å lage en fargetrapp/tapettrapp i hvert rom. Når det gjelder å avdekke tapet vil et større utstnitt selvsagt gi mer informasjon om tapeten, men det er mer ødeleggende. Vi bestemte oss for å gå for små og diskret plasserte utsnitt. Om man ønsker å få frem (informasjon om) hele tapetrapporten kan man f.eks. undersøke andre prøver fra tapetbøker e.l. og sammenligne dette med utsnittet i tapettrappen.
Begge trappene ble plassert i øyehøyde langs dørkarmen der papiret allerede flasset bort, for å minimere skader på intakte tapetdeler. Fargetrapper/tapettrapper kan være interessante med tanke på formidling, da disse er et visuelt vitnesbyrd om en bygnings dekorative historie. Samtidig er det er det inngrep (en «destruktiv»/ikke-reversibel teknikk), så man bør vurdere nøye om det er nødvendig, hvor det skal plasseres og hvor stort det skal være. Trappene brukes noen ganger i forbindelse med mikroskopisk analyse for å undersøke malingslag innen arkitektonisk overflateforskning. Med tanke på tapeter er de et veldig godt verktøy for å avsløre mønstre og motiver. Noen ganger er det mulig å undersøke dekorative overflater mindre inngripende ved å se etter områder som kan inneholde historisk tapet, for eksempel bak gamle lister, inne i skap eller bak store møbler.
Tapettrapp i kjøkkenet. Foto: Sahra Gwen Campbell.Tapettrapp i stuen. Foto: Sahra Gwen Campbell.
Alle med en delikat hånd og litt tålmodighet kan avsløre tapet ved å bruke en skalpell og bomullspinner fuktet med enten avionisert vann eller et passende løsemiddel, avhengig av løseligheten til pigmentene. Tapetet som skal fjernes bør først testes på et diskret område, og vær oppmerksom på at bruk av vann eller løsemidler kan skape tidevannslinjer på papiret. Det anbefales å snitte papiret lag for lag med en skalpell før fukting. Når papiret har blitt fuktet og fått mykne, kan det forsiktig skrapes bort med skalpellen for å avsløre det underliggende papiret. Du kan gjenta denne prosessen til du har nådd det siste tapetlaget. Det er viktig å merke seg at historisk tapet kan inneholde giftige stoffer som bly, arsen og asbest, så sørg for å informere deg selv og ta de nødvendige forholdsregler.
For de som er interessert i å lære mer om historisk tapet, finnes det noen fantastiske arkiver. For eksempel huser Victoria and Albert Museum i London en av de største samlingene i verden, hvorav noen er tilgjengelig online: V&A · Wallpaper (vam.ac.uk)
Bildet: Julekort på skinn fra Anna i USA til Olava i Stavanger. Kortet er fra Olava Lundes album med postkort fra 1902 til 1914. ST.G 02961-014/ Norsk grafisk museum, MUST. Se artikkel: STUMME SAMTALER. ET POSTKORTALBUM FRA BEGYNNELSEN AV 1900-TALLET. – Fotonettverk Rogaland.
Den 24. november hadde Museumstjenestene samling i Egersund som del av fellesprosjektet om interiør. Vi besøkte Bilstadhuset til Dalane Folkemuseum – et spennende hus som har mange interessante problemstillinger knyttet til interiøret. Olaug Økland tok imot oss og fortalte om historikken og planene for huset.
Bilstadhuset i Egersund. Foto: Museumstjenestene.
Bilstadhuset
Brit Berggren skriver om huset i sin rapport (registreringsarbeid og etnologiske feltundersøkelser 1972-1975):
Bilstadhuset er betegnelsen på gårdsanlegget i Nygaten 11, Egersund, som nå tilhører Dalane Folkemuseum. Det ble ervervet til museet i 1973 etterat den daværende eieren, Tønnes Bilstad, var død. Tønnes Bilstads arvinger i Egersund og Norsk Kulturråd var tilsammen de som gjorde finansieringen av dette mulig.
Bilstadhuset ble bygget i 1844 i den delen av Egersund som ble nyregulert etter den store bybrannen i 1843. Eieren var Jacob Bilstad, skipperborger til Egersund, og hans etterkommere har hatt huset siden. Ved hjelp av branntakster og undersøkelser i huset og gårdsanlegget kan man finne ut hvilke endringer som har funnet sted, og det er lett å slå fast at endringene har vært få.
Som huset står, er det i dag et monument over de menneskene som har bodd der, og interiøret viser bruksendring og kontinuitet i husets historie.
Diskusjoner
Vi gikk sammen fra rom til rom og så på muligheter og utfordringer knyttet til interiøret. Vi konsentrerte oss hovedsakelig om bevaringsperspektivet. I tillegg til å målinger av klima og registrering av tilstand diskuterte vi hvordan man best tar vare på interiøret. Ulike rom og ulike gjenstandstyper kan ha ulike løsninger.
Vi diskuterte også bevaring opp mot bruk og formidling. Som i alle museumsbygninger som er åpne for publikum er det viktig å finne riktig balanse mellom bevaring og bruk. Hva er det vil skal ta vare på – og hva skal formidles her?
Bilstadhuset ved Nygaten 14 i Egersund er en fantastisk tidskapsel vel verdt et besøk.
Bilstadhuset ble bygget av skipper Jacob Jacobsen Bilstad i 1844/45 og utvidet i 1868 for å romme hans seilmakerverksted, og forble i familiens eie til det ble overtatt av Dalane Folkemuseum i 1973.
Interiøret er fra 1890-tallet og utvendig kledning, vinduer og deler av taket er originale fra 1845. Gjennom lagene av tapet, gulv og maling kan vi få et innblikk i skiftende smak og innbyggernes personlige preferanser over tid.
Bilstadhuset eksteriørBilstadhuset interiør
Av spesiell interesse er linoleumsgulvene, som er originale og intakte, men i ganske dårlig stand. Original linoleum er et naturprodukt laget av linolje, korkstøv, tremel og pigmenter presset på jutevev. Det ble oppfunnet i Storbritannia av Charles Frederick Walton i 1860 og ble raskt populær i hjemmene som et moderne gulvbelegg som var lett å rengjøre, og i 1869 ble produktet eksportert til hele Europa.
Rundt 1930-tallet ble linoleum erstattet av introduksjonen av vinylgulv. Men ordet linoleum brukes fortsatt ofte for å beskrive vinylgulv, og dets rykte har sannsynligvis lidd på grunn av det. Det er faktisk et helt annet produkt og begynner å få en viss oppblomstring i dagens marked fordi det er basert på fornybare råvarer og er bærekraftig.
Linoleumsgulvene på Bilstadhuset er trolig tilført rundt århundreskiftet, muligens sammenfallende med da Johan Bilstad overtok boligene etter sin far.
Gulvene i flere av rommene er i dårlig stand. Gulvet har fått store skader i områder hvor møblene har blitt flyttet rundt ofte og den overliggende lakken er misfarget og nedbrutt, noe som skjuler de originale fargene på gulvet. I tillegg har varierende temperatur og luftfuktighet i huset gjennom årene ført til at lakken gjentatte ganger har myknet og herdet igjen, og dermed «innebygd» møblene i overflaten.
Behandling av hele overflaten kan bli et større prosjekt for fremtiden. I denne omgang har vi prøvd ut mindre områder for å vurdere muligheten for storskala behandling.
Vi begynte i august med en fotografisk undersøkelse og skadeundersøkelse. Her er noen bilder av typiske skader funnet på gulvene i Bilstadshuset:
Myknet og misfarget lakkKrakelering i overflatenSprekker og ødelagt eller manglende linoleumSkade fra flytting av møbler
En liten prøve ble tatt i laboratoriet for å teste de beste metodene for fjerning av lakk. Vi må finne en passende metode for å fjerne lakken uten å forstyrre den underliggende malte dekoren på linoleumen, og deretter velge en ny beskyttende lakk som ikke gulner, tåler svingninger i temperatur og fuktighet og som kan reverseres uten å forstyrre den underliggende malingen.
Vi har også utført flere forsøk for å fylle hull. På grunn av den misfargede lakken vil reparasjonsarbeidet gjøres i to trinn: først en fylling og retusjering for å matche den underliggende linoleumen, etterfulgt av en tonet lakk for å matche det aktuelle gulvet, som enkelt kan reverseres dersom den mørke lakken skal fjernes fra gulvet i fremtiden.
Følg med på nettsiden – vi vil legge ut flere innlegg fra dette prosjektet!
Klimaendringane vil påverka husa me bur i. Samstundes kan våre val og tiltak i husa gjera ein stor skilnad for klimaet i framtida.
Utstillinga KLIMAKLOKT! handlar om dette, og kjem med råd om:
Klimatilpassing – kva me kan gjera for å tilpassa oss eit varmare og våtare klima.
Klimagassreduksjon – kva me kan gjera for å redusera/minimera klimagassutsleppa.
Kan me læra noko av den lokale byggjeskikken? Finst det metodar og tankesett i dei gamle bygningane som kan læra oss i dag noko om klimatilpassing og klimagassreduksjon?
Om utstillinga KLIMAKLOKT!
Laga av: Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland:
Dalane Folkemuseum
Jærmuseet
Museum Stavanger
Haugalandmuseet
Ryfylkemuseet
Etter idé av: Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet.
Med støtte frå: Miljødirektoratet og Rogaland fylkeskommune.
Dalane Folkemuseum har ein gamal potetkjellar på Slettebø som dei nå ønskjer å setja i stand. Tilstanden til konstruksjon og andre bygningsdelar er dårleg, og det er naudsynt å gjera noko. Bygningsantikvaren er med i planlegginga av restaureringsprosjektet.
Museet vil leggja vekt på dokumentasjon og handverksforsking i arbeidet med Dalane Folkemuseum. Det er særskild taket på potetkjellaren som er interessant. Det ligg nemleg eit gamalt torvtak under bølgjeblekkplatene som kler taket i dag. Kor gamalt er torvtaket? Korleis er det lagt? Kva type torv er brukt? Dette er nokre av spørsmåla ein vil søkja å finna svar på gjennom restaureringsprosjektet.
Potetkjellaren på Slettebø. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit.
Takkonstruksjon. Ein kan sjå nevera frå innsida av potetkjellaren. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit.
Taket slik det ser ut i dag. Øvst bølgjeblekk, under torv og så fleire lag med never. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit.
Lag på lag med never. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit.
Branntakster
Branntakster kan vera ei god kjelde til kunnskap om bygningane i samlinga. Slettebø er taksert fleire gonger frå midten av 1800-talet og utover på 1900-talet.
Potetkjellaren er ikkje nemnd i dei første branntakstene frå Slettebø (1856 og -57), noko som kan tyda på at den ennå ikkje er bygd. I branntaksten frå 1868 er potetkjellaren med, og skildra slik:
En Poteteskjælder af Graasten, 8 Alen lang, 8 Alen bred, 6 Alen høi, tækket med Næver og Torv, 1 Dør, 2 Vinduer
I 1917 blei garden taksert på ny, inkludert jordkjellaren. Den hadde då fått ei ekstra dør og tegl på taket:
En potetkjælder af graasten, 5 meter lang, 5 meter bred og 6 meter høi, sutækket og teglhængt med 3 døre og 2 vinduer
Seinare blei teglpannene skifta ut med bølgjeblekk, men me veit ikkje kva tid dette kan ha skjedd. Så lenge museet har hatt forvaltingsansvaret for bygningen har den stått slik som i dag: Bølgjeblekk lagt oppå eit torvtak.
Me veit altså at potetkjellaren er bygd ein gong mellom år 1857 og 1868. Vidare veit me at den først var tekka med never og torv, og rundt femti år seinare (i 1917) ny tekking med tegl. Etter kva me veit har bygningen ikkje hatt torvtak seinare, så torvtaket har truleg lagt under tegltaket. Det vil seia torvtaket kan vera frå 104 år gamalt til – om det er snakk om originaltaket – minst 153 år gamalt!
Restaurering i 2022
Museet har sett av 2022 til dette restaureringsprosjektet. Museumstjenestene kjem til å følgja prosjektet vidare, så følg med her for oppdateringar!
Bildet: Bildet er tatt like før jul og viser transport av juletre på silosvans fra Kvernelands Fabrikk AS i skogen. Fotograf: Kjell Time. Bildet er fra Jærmuseet sine samlinger og er publisert på Digitaltmuseum.
Sjølv om det er koronakrisa som skapar dei store overskriftene i år, er det ei anna krise som pågår og som vil ramma oss – og dei som kjem etter oss – minst like hardt: Klimakrisa.
Musea i Rogaland ønskjer å setja søkjelyset på klima og bygningsvern gjennom ei ny vandreutstilling. Tema er korleis ein som huseigar kan gjera ein skilnad for klimaet. Utstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.
Utstillinga vil bli produsert av Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Prosjektet er støtta av Miljødirektoratet.
Klimaendringene gir kort sagt et våtere, villere og mer uforutsigbart vær i fremtida. Selv om vi i Rogaland er vant med å tilpasse oss mye regn og vind og et skiftende vær, gir de siste års naturhendelser en pekepinn på at vi ikke er godt nok tilpasset dagens klima.
Planprogram – Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020-2050 (Rogaland fylkeskommune)
Utbetra i staden for å byta ut
For huseigarane sin del inneberer klimaendringane først og fremst at ein må vedlikehalda og renovera med tettare intervall. Me må òg setja i verk ulike tiltak for å spara energi.
Det finst mange ulike alternativ for den som vil spara energi og renovera. Det kan oppfattast som ein jungel å finna fram i, og det er lett å bli forvirra. Skal eg byta vindauge, satsa på solcellepanel, isolera loftet litt ekstra? Med denne utstillinga vil me guida huseigarane til å ta velja dei mest «klimakloke» løysingane – dei som er best for miljøet, for lommeboka og for uttrykket til huset.
Ein raud tråd i utstillinga er prinsippet om å utbetra i staden for å erstatta. Bruk-og-kast har spreidd seg til heile samfunnet, og i dag brukar og kastar me alt frå klede og elektronikk til kjøkeninnreiing og vindauge. I ei meir berekraftig framtid må me konsumera mindre og ta klimasmarte val.
Musea som kjelde til kunnskap
Musea har dei siste tiåra drive systematisk arbeid med å bevara og dokumentera ulike bygningstypar, og har gjennomført mange undersøkingar og forsking dette. Musea har slik opparbeidd seg mykje kunnskap om korleis ein best kan ta vare på eldre bygningar, og kva metodar og teknikkar som fungerer og ikkje. Utstillinga vil sjå på kva ein kan læra av den eldre byggjeskikken, og vurdera tradisjonelt bygghandverk opp mot moderne løysingar.
Rapport frå 2017 om musea sine møte med klimautfordringane
Musea har mykje erfaring og kunnskap om forvalting av bygningar, kva som fungerer og ikkje.
Referanseprosjekt
Den svenske utstillinga «Klimatklokt!» er vårt referanseprosjekt. Denne utstillinga blei produsert i 2018 av Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet, i samarbeid med Hållbar Utveckling Väst.
Bilete frå utstillinga «Klimatklokt» i Sverige.
Informasjon om utstillinga
KVA
Vandreutstilling om klima og bygningsvern i Rogaland: Korleis kan du som huseigar gjera ein skilnad for klimaet?
KVEN
Utstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.
KVIFOR
Klimaet i Rogaland vil bli våtare og varmare i framtida. Klimaendringane kjem til å påverka husa våre på fleire måtar. Klima påverkar oss – og me påverkar klimaet. Dei tiltaka den enkelte kan gjera vil ha mykje å seia om me skal nå klimamåla.
KVAR
Utstillinga vil turnera rundt i Rogaland. Planen er at den først blir sett opp på dei ulike regionmusea: Dalane Folkemuseum, Jærmuseet, Museum Stavanger, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseet. Etter dette vil utstillinga vera til utlån for andre. Målet er at utstillinga skal ha besøkt alle kommunane i Rogaland i løpet av perioden 2020-2022. Aktuelle visningsarenaer i kommunane kan vera kulturhus, skular og bibliotek.
Utstillinga vil bli opna på Ryfylkemuseet i 2021. Deretter vil utstillinga vandra vidare til dei andre musea i Rogaland.
Museumstjenestene 