God jul!

Vi i Museumstjenestene vil med dette ønske alle

GOD JUL & GODT NYTTÅR!

Takk for samarbeidet i året som er gått!


Bildet er tatt like før jul og viser transport av juletre på silosvans fra Kvernelands Fabrikk AS i skogen. Fotograf: Kjell Time.

Bildet er fra Jærmuseet sine samlinger og er publisert på DigitaltMuseum.

Utstilling om klima og bygningsvern

Sjølv om det er koronakrisa som skapar dei store overskriftene i år, er det ei anna krise som pågår og som vil ramma oss – og dei som kjem etter oss – minst like hardt: Klimakrisa.

Musea i Rogaland ønskjer å setja søkjelyset på klima og bygningsvern gjennom ei ny vandreutstilling. Tema er korleis ein som huseigar kan gjera ein skilnad for klimaet. Utstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.

Utstillinga vil bli produsert av Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Prosjektet er støtta av Miljødirektoratet.

Klimaendringene gir kort sagt et våtere, villere og mer uforutsigbart vær i fremtida. Selv om vi i Rogaland er vant med å tilpasse oss mye regn og vind og et skiftende vær, gir de siste års naturhendelser en pekepinn på at vi ikke er godt nok tilpasset dagens klima.

Planprogram – Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020-2050 (Rogaland fylkeskommune)

Utbetra i staden for å byta ut

For huseigarane sin del inneberer klimaendringane først og fremst at ein må vedlikehalda og renovera med tettare intervall. Me må òg setja i verk ulike tiltak for å spara energi.

Det finst mange ulike alternativ for den som vil spara energi og renovera. Det kan oppfattast som ein jungel å finna fram i, og det er lett å bli forvirra. Skal eg byta vindauge, satsa på solcellepanel, isolera loftet litt ekstra? Med denne utstillinga vil me guida huseigarane til å ta velja dei mest «klimakloke» løysingane – dei som er best for miljøet, for lommeboka og for uttrykket til huset.

Ein raud tråd i utstillinga er prinsippet om å utbetra i staden for å erstatta. Bruk-og-kast har spreidd seg til heile samfunnet, og i dag brukar og kastar me alt frå klede og elektronikk til kjøkeninnreiing og vindauge. I ei meir berekraftig framtid må me konsumera mindre og ta klimasmarte val.

Musea som kjelde til kunnskap

Musea har dei siste tiåra drive systematisk arbeid med å bevara og dokumentera ulike bygningstypar, og har gjennomført mange undersøkingar og forsking dette. Musea har slik opparbeidd seg mykje kunnskap om korleis ein best kan ta vare på eldre bygningar, og kva metodar og teknikkar som fungerer og ikkje. Utstillinga vil sjå på kva ein kan læra av den eldre byggjeskikken, og vurdera tradisjonelt bygghandverk opp mot moderne løysingar.

Rapport frå 2017 om musea sine møte med klimautfordringane
Musea har mykje erfaring og kunnskap om forvalting av bygningar, kva som fungerer og ikkje.

Referanseprosjekt

Den svenske utstillinga «Klimatklokt!» er vårt referanseprosjekt. Denne utstillinga blei produsert i 2018 av Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet, i samarbeid med Hållbar Utveckling Väst.

utstallning_klimatklokt_02.jpg (740×433)
Bilete frå utstillinga «Klimatklokt» i Sverige.

Informasjon om utstillinga

KVAVandreutstilling om klima og bygningsvern i Rogaland: Korleis kan du som huseigar gjera ein skilnad for klimaet?  
KVENUtstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.  
KVIFORKlimaet i Rogaland vil bli våtare og varmare i framtida. Klimaendringane kjem til å påverka husa våre på fleire måtar.   Klima påverkar oss – og me påverkar klimaet. Dei tiltaka den enkelte kan gjera vil ha mykje å seia om me skal nå klimamåla.  
KVARUtstillinga vil turnera rundt i Rogaland. Planen er at den først blir sett opp på dei ulike regionmusea: Dalane Folkemuseum, Jærmuseet, Museum Stavanger, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseet.   Etter dette vil utstillinga vera til utlån for andre. Målet er at utstillinga skal ha besøkt alle kommunane i Rogaland i løpet av perioden 2020-2022. Aktuelle visningsarenaer i kommunane kan vera kulturhus, skular og bibliotek.  

Utstillinga vil bli opna på Ryfylkemuseet i 2021. Deretter vil utstillinga vandra vidare til dei andre musea i Rogaland.

Fotoarkivaren katalogiserer bilder for Dalane folkemuseum

Fra i vår har jeg jobbet mye med katalogisering av bilder for Dalane folkemuseum. Rundt 1600 bilder er katalogisert til nå. Bildene er fra «Fotohuset AS», et firma med røtter tilbake til 1942.

Frem til 1967 utførte firmaet hovedsakelig oppdragsfotografering, samt noen portretter.

Siden bildene kom til Dalane folkemuseum har det blitt lagt ned en stor innsats i digitalisering, katalogisering og oppbevaring av bildene. Samlingen består hovedsakelig av negativer. Vi har prioritert de eldste negativene. Disse er i materialet celllulosenitrat, den eldste formen for plastfilm.

De fleste fotografiske materialene har dårligere holdbarhet enn mange andre gjenstandsgrupper, og spesielt plastfilm brytes raskt ned. Nedbrytingstiden avhenger av temperatur, luftfuktighet, luftforurensing og emballasje. I materialet fra Fotohuset var det mange synlige tegn til nedbrytning, og museet har derfor prioritert å digitalisere, pakke om og katalogisere disse. Mange av filmene har blitt fryst ned for å bremse nedbrytingen.

Bildene fra Fotohuset inneholder mange ulike motiver, og ikke alt er tatt på oppdrag. Her er bilder fra begivenheter i lokalsamfunnet, familieliv, selskaper, post-mortem, dåp, bryllup og begravelser, næringsvirksomhet, sport, fiske, natur og hverdagsliv. Et stort antall av de katalogiserte bildene vil bli publisert på Digitalt Museum.

Man kan lese mer om firmaets historie på fotonettverk-rogaland.no

Blant hvitveis og våronn i okka by

Vi konservatorene i Fellestjenestene har tilbragt solfylte maidager i Egersund, ved Dalane Folkemuseum sitt anlegg på Slettebø. Det opprinnelige gårdsanlegget var landsted til Sorenskriver Christian Feyer (1793-1879), med hovedbygning, gårdsbestyrerbolig og vognskjul fra 1850-årene.

Når man kommer inn dørene til stuene i hovedhuset trer man inn i et interiør som gjenspeiler den tids levesett, stil og særpreg. Det er som å gå inn i en tidskapsel hvor man blir ført over 150 år tilbake i tid, helt til traktorduren på nabogården, lyden og lukten fra modernisert landbruk minner oss på at vi befinner oss i år 2020, midt i våronna.

Selv om uret på veggen har stoppet, har tiden ikke stått stille på Slettebø. En stor del av inventaret er møbler av tre, som er et materiale som lett påvirkes av ytre nedbrytende faktorer. Som konservatorer arbeider vi for at samlingen skal holde seg i så god stand som mulig, og forebygge at skader kan oppstå. Det blir som å jobbe mot tiden, men ved å bremse nedbrytningen vil man kunne forlenge gjenstandenes levetid.

Det har blitt utført in-situ konservering i to av stuene i hovedhuset, der møblene er blitt rengjort og behandlet. Overflater har med varsom hånd fått ny glød, og løse deler er blitt limt og sikret for framtida.

Hovedbygningen på Slettebø er oppført i senempirestil, datert til 1850-årene. Om våren blomstrer hvitveisen i museumshagen og løvet spretter på den majestetiske blodbøken, som sies å være fra samme tid. Foto: Therese Espeland
Møbelkonservering: Her arbeides det på et piano av palisander og stol av mahogny. Foto: Stina Ekelund Erlandsen
Stina behandler en sofa i biedermeierstil der trevirket av mahogny oljes, samt oppskallinger i finéret limes og konsolideres. Foto:Therese Espeland

Dalane Folkemuseum

Prosjektperioden bestod av totalt fem arbeidsuker på Åmøy, hvorav de første ukene gikk til å ta igjen etterslepet i Hall 36, mens de siste ukene var satt av til magasinrevisjon og forarbeid til vurderingsprosjekt i Hall 30. Når det gjelder Hall 30 var dette et todelt prosjekt som hovedsakelig bestod av: Nyregistrering av kistesamlingen og forarbeid til vurderingsprosjekt for stolsamlingen. Sistnevnte er basert på metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger».

Revidering av Ualand-samlingen i Hall 36 startet i 2016. Samlingsteamet har bidratt med dette revideringsarbeidet i flere runder. I denne perioden var fokuset å ta igjen mest mulig av etterslepet av Ualandsamlingen. Mindre og mellomstore gjenstander ble prioritert, mens tekstilsamlingen ble tatt til slutt.

Bilde av fotostasjonen utenfor hallen. Foto: Jeanne Dalbu

Etter ferieavvikling, dvs. i uke 32 og 33, fortsatte arbeidet i Hall 30. Dalane folkemuseum stilte også i denne perioden med personer til bæring og rengjøring, mens Samlingsteamet fokuserte på registrering og dokumentasjon av gjenstander.

For å utnytte tiden best mulig, ble det bestemt å sette opp arbeidsstasjon utenfor Hall 30. Det ble funnet hensiktmessig å håndtere og fotografere både kistene og koffertene inni fjellet for å slippe å frakte store og tunge gjenstander ut til brakkene. I løpet av prosjektperioden ble det opprettet 232 poster i Primus som tilsvarer 616 objekter.


Foto øverst: Ansatte fra Dalane folkemuseum i full sving med magasinarbeid. Foto: Jeanne Dalbu

Dokumentasjon av handverksprosessar

Museumshandverkarar forvaltar ikkje berre bygningar, men òg kunnskapen om korleis ein byggjer og vøler slike bygningar. Denne kunnskapen er verdefull og viktig å dokumentera.

I juni var eg så heldig å få vera med handverkarar ved Dalane Folkemuseum då dei skulle leggja ris i fasgardløa på Barstad. Dette har eg sett fram til sidan eg byrja i jobben, for ca tre år sidan.

Fasgardløer var svært vanlege i Dalane, og vert gjerne trekt fram som typiske døme på den lokale byggjeskikken der. I dag er det få slike bygningar att. Ei av desse tilhøyrer Dalane Folkemuseum og står på Barstad. Ei anna ligg under det nyleg freda gardsanlegget Øen. Begge fasgardløene har handverkarar ved Dalane Folkemuseum vølt. Slik sett er det museumshandverkarane som er tradisjonsberarane og som forvaltar denne handverkskunnskapen.

Oppgåva mi var her å dokumentera arbeidsprosessen. Dette gjorde eg dels ved å vera med i arbeidet sjølv (det er viktig for all handlingboren kunnskap), dels ved å vera ”observatør” og ta bilete og film.

Målet er å gjera denne dokumentasjonen tilgjengeleg for fleire – både i sosiale media og i form av ein artikkel.


Formidling gjennom Instagram

Bygningsantikvaren sin instagramprofil

Eg har lagt opp ein såkalla ”historie” på instagramprofilen min @arkifoss.

Klikk på det runde biletet over teksten ”Fasgard” så kjem det opp bilete og små videosnuttar som viser heile prosessen frå henting av bjørkeris i skogen til ferdig fasgardvegg.


Skrevet av bygningsantikvar Kirsten Hellerdal Fosstveit

Kulturrådets vurdering av museene

Hvert år går går Kulturrådet gjennom museenes budsjettsøknader, rapportering og statistikk, og leverer en statusrapport til Kulturdepartementet på grunnlag av disse.

Her har vi samlet det som gjelder samlingsforvaltning på museene i Rogaland. Det er hyggelig å se at fellestjenestenes arbeid blir lagt merke til, og at vi er nevnt under de fleste av museene (se utheving i blått).


Dalane Folkemuseum

Museet rapporterer om forholdsvis store samlinger i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Særlig virker gjenstandssamlingen stor. Samtidig ser museet ut til å ha god kontroll på samlingsforvaltningen, til dels takket være samarbeid med Samlingsteam Rogaland (SamRog). Totalt sett er museet blant de bedre museene på området.

Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass. Museet viser også til regional samlingsplan for Rogaland som et godt verktøy. Oppbevaringsforholdene var i hovedsak tilfredsstillende eller svært gode, bl.a. takket være fellesmagasin for museene i Rogaland og nytt publikumsmagasin. Museet har også jobbet med revidering og ompakking av gjenstander i forbindelse med flytting. Museet rapporterte om en generelt stram innsamlingspolitikk. Rapporteringen tyder på en god balanse mellom kvantitet og kvalitet i digitalisering og tilgjengeliggjøring, og godt over gjennomsnittet er registrert, digitalisert og tilgjengeliggjort. Museet har prioritert digitalisering og tilgjengeliggjøring av gjenstander framfor bygninger og foto, og vil fortsette denne prioriteringen fram til 2019. Det er uttrykk for en tydelig prioritering som ser ut til å gi resultater. Museet har jobbet godt med bygningsvern, og har blant annet fått bygningsantikvaren i SamRog til å gjennomføre oppmålinger og restaureringsplan. Samarbeidet med SamRog vil fortsette i 2019. Prioriteringsrapport skal foreligge i 2020–2021.


Haugalandmuseene

Haugalandmuseene har samlinger av gjenstander, foto, bygninger og farkoster som er en god del større enn gjennomsnittet, sett i forhold til museets antall årsverk og totale økonomi. Spesielt fotosamlingen er stor, relativt sett. I tillegg har museet ansvar for kulturlandskap, hageanlegg og arkivsamlinger. Museet mangler plan for innsamling og digitalisering, men har ellers planverk på plass. Innsamlingsplan manglet også i 2016. Likevel hadde museet en moderat og bærekraftig tilvekst i 2017. Manglende planer og lite tilfredsstillende oppbevaringsforhold trekker helhetsinntrykket ned. Men museet jobber også godt på flere områder av samlingsforvaltningen.

Revisjon og vurdering av samlingene har vært et satsingsområde ved museet. Høsten 2016 publiserte museet metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger» i samarbeid med Kulturrådet. I 2017 holdt museet fem kurs i metoden, med til sammen 100 deltagere fra 34 konsoliderte museer. I løpet av de siste fem årene har museet revidert og vurdert 48 delsamlinger i tråd med Significancemetoden.

Avhending vil få større fokus i 2018. Dokumentasjon og digitalisering har vært prioritert, bl.a. med etablering av rutine for gjenstandsfotografering. Utviklingen er merkbart positiv på gjenstander og bygninger, men ikke på foto og farkoster, hvor restansene fremdeles er store. Digitalisering prioriteres videre i 2018. Museet har gjennomført flere vedlikeholdsprosjekter på bygninger i 2017. Disse er delvis utført med tiltaksmidler fra 2016. Prosjektene ble ferdigstilt i 2017.

Museet har en utfordrende magasinsituasjon spesielt for foto, hvor hele samlingen var oppbevart lite tilfredsstillende. En tilstandsrapport fra 2013 viste allerede da skader på deler av materialet. Et kjølemagasin er planlagt med byggestart vinteren 2018/19, forutsatt finansiering. Så mye som 55 % av gjenstandssamlingen var oppbevart under ikke tilfredsstillende eller dårlige forhold. Det lite tilfredsstillende forholdet kommenteres ikke i statistikk eller søknad, utover at noen gjenstander er flyttet til fellesmagasin på Åmøy. Dersom situasjonen er reell må den gis prioritet i museet, og reflekteres tydelig i rapportering for 2018.

Museet arbeider mot en ny konsolidert organisasjon for Nord-Rogaland i 2019 – Museum Sydvest AS – med felles drifts- og eierstyre. Målet er at dette også skal bidra positivt i samlingsforvaltningen gjennom avklart eierskap og helhetlig forvaltning.


Museum Stavanger (MUST)

Museum Stavanger hadde gjenstands-, foto- og bygningssamlinger på gjennomsnittlig størrelse i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. I tillegg forvalter museet et teknisk industrielt anlegg, hageanlegg og arkivsamlinger. Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass og samlingsforvaltningen vurderes av Kulturrådet
som god, og blant de bedre museene på området. Museet samarbeider godt om samlingsforvaltningen, både internt i museet og i regionen, bl.a. i arbeidet med felles dokumentasjons- og innsamlingsplan for Rogaland. Museets samlingsforvaltningsprosjekter har bl.a. resultert i formidlingsaktiviteter, hvilket tyder på en helhetlig tilnærming til samlingsforvaltningen. Museet er ambisiøsi sine mål for digitalisering og tilgjengeliggjøring, og ser dette bl.a. i et samfunnsrolleperspektiv – et positivt eksempel på tverrfaglig tilnærming som museet vil styrke ytterligere i 2018.

Til tross for merkbar tilvekst virker museets samlingsutvikling bevisst og under kontroll. Museet erkjenner utfordringer med restanser innen digitalisering og tilgjengeliggjøring, og har jobbet med å hente inn etterslep. De rapporterer om en positiv utvikling, bl.a. grunnet bistand fra SamRog. Oppbevaringsforholdene er stort sett tilfredsstillende. Museet har jobbet tverrfaglig med felles magasinforvalter og dedikerte team. Samtidig rapporterer museet om fulle magasiner og stort behov for ytterligere kapasitet. Spesielt magasin på Stavanger kunstmuseum rapporteres som svært fullt og lite hensiktsmessig. Bygningsvern er lite omtalt i rapport, men skal være ett av flere satsingsområder de nærmeste årene. Vedlikehold og reparasjoner på museets historiske bygninger skal ivaretas gjennom en nyetablert enhet for bygningsvern, og et samarbeid med lokale håndverksbedrifter.


Ryfylkemuseet

Bygningssamlingen til Ryfylkemuseet er stor i forhold til antall årsverk i museet, mens øvrige samlinger ikke er spesielt store. Samlingsforvaltningen i museet må anses som god. Alle vesentlige forhold håndteres profesjonelt og planmessig, og utfordringer fremstår som adressert og under kontroll. Jevnt over ligger museet langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Spesielt innen bygningsvern fremstår museet som et viktig kompetansemiljø i sektoren, både gjennom nettverksansvar, prosjektledelse og deling av kunnskap og erfaringer.

Alle planverk er på plass. Museet hadde marginal til moderat tilvekst. Alt i alt er tallene for dokumentasjon og tilgjengeliggjøring svært gode. Museet viser bl.a. til viktige bidrag fra Samlingsteam Rogaland (SamRog). Samtidig burde en større andel av fotosamlingen kunne gjøres tilgjengelig. Også oppbevaringsforholdene er til dels langt over gjennomsnittet. 11 % av gjenstandene oppgis til ikke tilfredsstillende eller dårlige (2 %) forhold. Dette er ikke mer enn at museet må kunne sies å ha god kontroll. Det rapporteres også om at ytterligere utvidelse av magasinkapasiteten prioriteres.

Museet har som mål å være blant de fremste museer i landet innen bygningsvern. Museet hadde en større satsing på bygningsvern i 2016 gjennom tiltaksmidler fra Kulturdepartementet, som bl.a. resulterte i vedlikeholds- og restaureringstiltak. Prosjektrapportene «Prioritering i bygningssamlinga» og «Varmare, våtare, villare» ble publisert i 2017, begge med betydelige overføringsverdier til sektoren. Museet var læringsarena for to relaterte bachelorstudier ved NTNU, og hadde dessuten lærling i 2017. Museet satser videre på bygningsvern i 2019, og ser dette bl.a. som en mulighet til å styrke egeninntjeningen.

Kulturrådet vurder museets arbeid med samlingsforvaltning svært positivt.


Jærmuseet

Museets samlinger av gjenstander, foto og bygninger er mindre enn gjennomsnittet av norske museer, sett i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Samlingsforvaltning har hovedfokus i museet fram til 2020, og det er konkrete og til dels ambisiøse mål for alle deler av samlingsforvaltningen i perioden. Bl.a. skal alle samlinger flyttes til gode oppbevaringsforhold, og alle antikvariske bygninger være i god stand. Museet har også konkrete mål for registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring. Museet følger i hovedsak planlagt progresjon, og må sies å jobbe til dels svært godt med samlingsforvaltningen. Museet viser til både statlige sysselsettingsmidler, kommunale bidrag og god hjelp fra fellestjenestene i Rogaland (SamRog) for å realisere målene.

Alt av planverk er på plass. I tillegg startet museet et arbeid med en bevaringshåndbok med rutiner for alle deler av samlingsarbeidet. Museet har moderat tilvekst, og samlingsutviklingen fremstår som bevisst. Som de fleste andre museer har også Jærmuseet mye arbeid foran seg med registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Spesielt fotosamlingen har store restanser. Oppbevaringsforholdene er i hovedsak tilfredsstillende. Museet startet bygging av nytt magasin i 2017. Dette skal være innflyttingsklart i 2019, og vil forbedre forholdene ytterligere. Parallelt jobber museet med utbedring av og rydding i eksisterende magasin. Samlet sett anses situasjonen som god, og langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Museet har god kontroll på bygningsvernet. Alle antikvariske bygg er i god stand, og rutinemessig tilsyn, reparasjoner, sikring og vedlikehold gjennomføres kontinuerlig. Museet har utført mye sikringsarbeid, bl.a. med midler fra Kulturrådet og UNI.

Digitalisering og ompakking for Dalane Folkemuseum

Dalane folkemuseum har fotoarkivet etter Fotohuset i Egersund. Fjorårets tilstandsundersøkelse viste at flere eksemplarer fra den eldste delen av dette arkivet var i uegnet emballasje og hadde dårlig tilstand. Jeg pakker derfor om og digitaliserer bilder fra etterkrigsårene. Informasjon om tilstand er ført inn i et Excel-ark for at dette skal komme med ved katalogisering av bildene.

Etter å ha pakket om nærmere 2000 negativer fra Fotohuset viser det seg at de fleste negativene har god tilstand, men at det også forekommer serier med kritisk tilstand. Det kan være motiver som har falmet kraftig eller felter med tapt emulsjon.

Motivene fra denne delen av negativarkivet fra Fotohuset er svært varierende, fra fotooppdrag fra enkeltpersoner og presse til fotografens private bilder.

Dalane Folkemuseum: I magasinet

Magasinrevisjon av Ualand-samling på Åmøy og innflytning i det nye publikumstilgjengelige magasinet på Slettebø.

Kopp med portrett av O. G. Ueland (DF-U2E162). Foto: Lise C. Aasen, Dalane Folkemuseum

I sommer fikk samlingteamet i oppgave å fortsette arbeidet med å revidere Ualand-samlingen. Arbeidet er en del av magasinrevisjonen på Åmøy. Hvilket innebærer at gjenstandene ble hentet ut av magasinet for videre behandling og revisjon i Primus. Teamet gjennomførte enkel rengjøring ved behov før de kontrollerte og reviderte opplysningene i Primus. Deretter ble gjenstandene fotografert og pakket ned før de omsider ble magasinerte i klimastyrt magasin. Etter revisjonsarbeidet dro samlingsteamet videre til

Slettebø for å bidra med innflytningen til det nye magasinet i låven.

 

Karen Haaland (t.v.) og Belén sorterer gjenstander fra Ualand før de registreres i Primus, Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum

Det nye magasinet på Slettebø er et såkalt publikumstilgjengelig magasin. Det vil si at museet tilrettelegger for at publikum kan se gjenstander som er i magasinet. Tradisjonelt har denne delen ved museet vært forbeholdt museumsansatte, forskere og studenter. Ved å åpne magasinet for publikum tilgjengeliggjør museet gjenstandsmateriale som ikke har vært synlig for folk flest. Denne tanken er fremdeles noe ukjent i Norge, men man kan se antydninger til at flere museer ønsker å «åpne» opp for denne delen av museumsvirksomheten. Blant annet vil det underjordiske magasinet til Jærmuseet inneholde ett lukket magasin og ett publikumstilgjengelig magasin under navnet Studiemagasin.

Når det gjelder innflytningen til det nye magasinet på Slettebø er oppgavene på forhånd fordelt mellom museet og samlingsteamet. Museet tar seg av grovrengjøringen og vurderer hvilke gjenstander som skal magasineres, mens teamet bidrar med nummering, merking, primusregistrering, tilstandsvurdering og fotografering. Arbeidet med innflytningen fortsetter i 2019. Til sammen har teamet registrert og revidert 1410 poster i Primus som tilsvarer 4748 gjenstander.

Over: Eirik (t.v.) og Belen klargjør gjenstandene i det nye magasinet før de skal behandles og registreres av samlingsteamet. Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum