Autentisitet, original og kopi 

Museumstjenestene er godt i gang med fellesprosjektet om interiør i Rogaland. Målet er å se på hvordan interiør best mulig kan ivaretas samtidig som det gir en god publikumsopplevelse. Grunnleggende for prosjektet, og felles for faggruppene, er begrepene autentisitet, kopi og original. Mange spørsmål rundt disse begrepene munner ut i diskusjoner om hva vi vil ta vare på, og hva og hvordan vi vil vise det frem for publikum. 

Innredning i Ferkingstadhuset, Haugalandmuseet. Innredningen er satt inn for å skape en opplevelse av stedet slik det kunne ha vært rundt 1910. Foto: Stina Ekelund Erlandsen, 2022.

Autentisitet 

Autentisitet er et diskutert begrep. Riksantikvaren definerer autentisitet ut fra graden av ekthet og/eller opprinnelighet, og at det alltid må ses i forhold til noe, for eksempel tidsperiode, stilart, materialbruk eller byggemåte1. Det vil si at begrepet er relativt ut fra hva man bruker det for.  

Tradisjonelt skiller vi mellom prosessuell, materiell og visuell autentisitet. Prosessuell autentisitet beskriver at noe er gjort på samme måte som tidligere. Det er prosessen som er ekte, opprinnelig og pålitelig. Materiell autentisitet handler om å bruke de opprinnelige materialene. Visuell autentisitet handler om at ting ser originalt, ekte eller pålitelig ut. I en artikkel om autentisitet og fortelling tar Morten Bing også til orde for fortellingens autentisitet som en viktig kategori når vi snakker om miljøutstillinger2. Autentiske fortellinger handler om å gjenskape noens historie. Det kan være historien om noen som har bodd ett sted, jobbet et sted eller lignende. Det motsatte av autentiske fortellinger er bruk av storylines, hvor en fortelling diktes opp om fiktive personer for å belyse et klart definert tema. Alle disse forståelsene av autentisitet og fortelling har betydning for hvordan vi tolker og jobber med miljøutstillingene i Rogaland. 

Originalitet er et relatert begrep. Store norske leksikon beskriver begrepet original som “opprinnelig; ikke kopiert, reprodusert eller lignende. Ordet brukes om noe som er ekte eller særpreget; noe som er uvanlig, avstikkende eller underlig.3“ Man kan bruke de originale materialene, følge den opprinnelige fremgangsmåten osv. 

Kopi er motsetningen til originalitet.  En kopi beskrives som “noe som er fremstilt for å være identisk med en original; en avskrift, et avtrykk eller en etterligning av en form eller et innhold; en etterligning.4“ 

Begrepene gir grunnlag for mange spørsmål: Hva er autentisk i et hus som har vært bebodd og endret på i en årrekke? Er det det eldste eller det nyeste? Og hvilken verdi har det originale om dette huset har forfalt i en årrekke etter fraflytting? Hva skjer med folks opplevelser om vi erstatter de originale gjenstandene med kopier? 

Riksantikvarens tolkning av begrepet autentisitet som relativt, passer godt i vår sammenheng. Husene må beskrives ut fra hva vi ønsker å vise frem. Museene i Rogaland har både hus og installasjoner som beskrives som originale og som kopier. Et eksempel på en original installasjon er brakka som ble brukt til styring av Norges første ROV, Snurre. Brakka har stått ute i all slags vær og er nå så rusten at Norsk Oljemuseum ønsker å beholde interiøret i sin helhet, men ikke brakka. Museumstjenestene skal bidra med å finne ut hvordan vi kan overføre innholdet til en ny plassering i et åpent magasin, uten å ødelegge helheten. Museet ønsker altså å tilnærme seg en visuell autentisitet, selv uten brakka. 

Et eksempel på prosessuell og materiell autentisitet er hvordan man kopierte det originale teppet til senga på Knudaheio, Jærmuseet, da det måtte tas ut av utstillingen. Et nytt teppe ble laget basert på gammel teknikk og studier av trådens fargelegging og tykkelse. 

Visuell autentisitet – Opplevelse av ekthet vs. ekthet 

Friluftsmuseenes og miljøutstillingenes formål er å gi besøkende en opplevelse av livet på et bestemt tidspunkt. Publikum inviteres inn til miljøer som er bevart in-situ etter fraflytting, slik som deler av Bilstadhuset i Dalane folkemuseum og Breidablikk i Museum Stavanger, eller kopier etter slike miljøer, slik som Ferkingstadhuset, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseets Håland. I Jærmuseets Limagarden er noe bevart in-situ, mens andre ting er satt inn som kopier eller fra museets samlinger for å supplere opplevelsen av livet på gården eller for å fortelle den lokale historien. I Ferkingstandhuset går publikum inn i en fortelling basert på kunnskap om den valgte tidsperioden og stedet man ønsker å formidle. Der er bordet dekket for middag, fotoalbumet og andre gjenstander ligger på bordet i finstua og lekebåten til sønnen ligger på en benk. Fortellingen er bygd opp med interiør og gjenstander som er gitt for oppbyggingen av utstillingene, eller de er hentet fra museets samlinger. 

Gjenstander med ulik proveniens på Limagarden, Jærmuseet. Her blandes den autentiske fortellingen om gården med en presentasjon av lokal industrihistorie. Foto: Madli Hjermann, 2022.

På fagdagen lærte vi om hvordan andre museer har valgt å benytte kopier av eldre fotografier i sine friluftsutstillinger. Det gir en bedre opplevelse for publikum, samtidig som de originale bildene blir bevart i et langtidsperpektiv på magasin. Dagens teknologi gjør det mulig å tilvirke fotografiske kopier som ser tilnærmet like ut som de originale fotografiene og er derfor sannsynligvis den gjenstandskategorien som kopieres oftest. Spørsmålet da er hvor mye ektheten har å si for museumsopplevelsen, på kort og lang sikt. Er det nok at et sted oppleves ekte, og vil det oppleves like ekte dersom publikum forstår at det de ser er kopier? Lise Mariann Alsli har studert barns opplevelser av autentisitet i museer5. Hun kom frem til at gjenstandenes autentisitet har mye å si for barn, men at det varierer ut fra alder. Mange barn sliter med å skille autentiske objekter fra kopier, men mye kan tyde på at “museets autentiske deler legitimerer museet selv”. Dette er viktige betraktninger å ta med oss videre i prosjektarbeidet. 

Det meste er bevart fra da Berentsen-familien bodde på Breidablikk, Museum Stavanger. Foto: Madli Hjermann, 2022.

En tverrfaglig tilnærming 

I interiørprosjektet vil Museumstjenestene med bygningantikvarer, konservatorer og fotoarkivar besøke avdelinger ved hvert av museene i Rogaland. Målet er å undersøke hvordan god bevaring og gode publikumsopplevelser kan forenes. Mange problemstillinger er like eller har overføringsverdi fra ett fagfelt til ett annet, slik som diskusjoner om autentisitet og ulike opplevelser av ekthet. På fagdagen så vi stor nytte av å samle ansatte fra både forvaltning og formidling av samlingene, og det samme ønsker vi å oppnå på besøkene på museene. Tverrfaglige samtaler om problemer, mål og fremgangsmåter gav ny kunnskap, nye erfaringer og nye synsvinkler til alle. Vi mener dette beriker prosjektet og arbeidet i museene. Vi vil diskutere problemstillinger, mål og gjennomføring i fellesskap i Museumstjenestene, og sammen med representanter fra både formidling og forvaltning fra de enkelte museene. Tanker og resultater underveis blir presentert på museumstjenestene.no.

Fotnoter

  1. https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med-ordforklaringer-bokmal/ 
  1. Bing 2004 
  1. https://snl.no/original 
  1. https://snl.no/kopi 
  1. Alsli 2009  

Mer om autentisitet, original og kopi

Alsli, Lise Mariann 2009: Bare juks?: en kvalitativ studie om barn og autentisitet i museum. Masteroppgave. Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, NTNU. Hentet fra: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/242866 

Bing, Morten 2014: Wessels gate 15: Autentisitet og fortelling. I Festskrift til Lars Roede (Byminner 2014-2/3). Hentet fra: https://dms-cf-07.dimu.org/file/032ykyZo8d3y 

Bing, Morten 2004: “Hjem” på Museum. I: Bjorli, Jensen & Johnsen (red.): Museum i friluft. By og bygd 38. 2004. Hentet fra:  https://dms-cf-09.dimu.org/file/022ykyZsavur 

Brenna, Brita, Christensen, Hans Dam and Hamran, Olav (eds.): Museums as Cultures of Copies: The Crafting of Artefacts and Autenticity. Routledge. 

Wegter, Jurgen 2013: Autentisitet og kulturminnevern. Oppgave TTBY1006-A 13H. Bygningshistorie og vernefilosofi 2. Teknisk bygningsvern og restaurering, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hentet fra: https://www.academia.edu/25296515/Autentisitet_og_Kulturminnevern 

Fagdager om interiør

Vi har gleden av å invitere til fagdager med tema INTERIØR 23. og 24. februar 2022.

Vi vil blant annet ta for oss:

  • Utstillinger i kulturhistoriske bygninger – hva må man tenke på?
  • Originalitet – autentisitet – kopi
  • Etablering av faggrupper
  • Å planlegge og gjennomføre en utstilling – ting til rett tid
  • Workshops fellesprosjekt Interiør 2022
  • Publikum og samling

Målgruppe er samlingsforvaltere, håndverkere og formidlere ved museene i Rogaland.

Mer informasjon, program og lenk til påmelding finner du ved å trykke på knappen under.

Femårsplan 2022-2026

Fra 2020 ble Museumstjenestene konsolidert ved at samtlige stillinger fikk status som permanente. Prosjektfasen er over og man er kommet over i driftsfasen. I den anledning er det nå behov for en langsiktig plan som staker ut kursen for Museumstjenestene de neste fem årene.

Formålet med planen er blant annet mer forutsigbarhet, mer samhandling og samarbeid, økt kompetanse, samt økt effektivitet og kvalitet.

Planen er utarbeidet av Museumstjenestene og tilsluttet av styringsgruppa i møte 5. januar 2022.

Ny nettutstilling: KLIMAKLOKT!

Klimaendringane vil påverka husa me bur i. Samstundes kan våre val og tiltak i husa gjera ein stor skilnad for klimaet i framtida.

Utstillinga KLIMAKLOKT! handlar om dette, og kjem med råd om:

  • Klimatilpassing – kva me kan gjera for å tilpassa oss eit varmare og våtare klima.
  • Klimagassreduksjon – kva me kan gjera for å redusera/minimera klimagassutsleppa.

Kan me læra noko av den lokale byggjeskikken? Finst det metodar og tankesett i dei gamle bygningane som kan læra oss i dag noko om klimatilpassing og klimagassreduksjon?

Om utstillinga KLIMAKLOKT!

Laga av: Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland:

  • Dalane Folkemuseum
  • Jærmuseet
  • Museum Stavanger
  • Haugalandmuseet
  • Ryfylkemuseet

Etter idé av: Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet.

Med støtte frå: Miljødirektoratet og Rogaland fylkeskommune.

Produsjonsår: 2020/2021.

Utstilling på vandring

Det er òg laga ei vandreutstilling. Den vil i løpet av 2022 og 2023 setjast opp ved alle dei fem regionmusea i Rogaland. Sjå turnéplan her.

Eit 150 år gamalt torvtak?

Dalane Folkemuseum har ein gamal potetkjellar på Slettebø som dei nå ønskjer å setja i stand. Tilstanden til konstruksjon og andre bygningsdelar er dårleg, og det er naudsynt å gjera noko. Bygningsantikvaren er med i planlegginga av restaureringsprosjektet.

Museet vil leggja vekt på dokumentasjon og handverksforsking i arbeidet med Dalane Folkemuseum. Det er særskild taket på potetkjellaren som er interessant. Det ligg nemleg eit gamalt torvtak under bølgjeblekkplatene som kler taket i dag. Kor gamalt er torvtaket? Korleis er det lagt? Kva type torv er brukt? Dette er nokre av spørsmåla ein vil søkja å finna svar på gjennom restaureringsprosjektet.

Potetkjellaren på Slettebø. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit.

Takkonstruksjon. Ein kan sjå nevera frå innsida av potetkjellaren. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit.
Taket slik det ser ut i dag. Øvst bølgjeblekk, under torv og så fleire lag med never. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit.
Lag på lag med never. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit.

Branntakster

Branntakster kan vera ei god kjelde til kunnskap om bygningane i samlinga. Slettebø er taksert fleire gonger frå midten av 1800-talet og utover på 1900-talet.

Potetkjellaren er ikkje nemnd i dei første branntakstene frå Slettebø (1856 og -57), noko som kan tyda på at den ennå ikkje er bygd. I branntaksten frå 1868 er potetkjellaren med, og skildra slik:

En Poteteskjælder af Graasten, 8 Alen lang, 8 Alen bred, 6 Alen høi, tækket med Næver og Torv, 1 Dør, 2 Vinduer


I 1917 blei garden taksert på ny, inkludert jordkjellaren. Den hadde då fått ei ekstra dør og tegl på taket:

En potetkjælder af graasten, 5 meter lang, 5 meter bred og 6 meter høi, sutækket og teglhængt med 3 døre og 2 vinduer

Seinare blei teglpannene skifta ut med bølgjeblekk, men me veit ikkje kva tid dette kan ha skjedd. Så lenge museet har hatt forvaltingsansvaret for bygningen har den stått slik som i dag: Bølgjeblekk lagt oppå eit torvtak.

Me veit altså at potetkjellaren er bygd ein gong mellom år 1857 og 1868. Vidare veit me at den først var tekka med never og torv, og rundt femti år seinare (i 1917) ny tekking med tegl. Etter kva me veit har bygningen ikkje hatt torvtak seinare, så torvtaket har truleg lagt under tegltaket. Det vil seia torvtaket kan vera frå 104 år gamalt til – om det er snakk om originaltaket – minst 153 år gamalt!

Restaurering i 2022

Museet har sett av 2022 til dette restaureringsprosjektet. Museumstjenestene kjem til å følgja prosjektet vidare, så følg med her for oppdateringar!

God jul!

Vi i Museumstjenestene vil med dette ønske alle

GOD JUL & GODT NYTTÅR!

Takk for samarbeidet i året som er gått!


Bildet: Bildet er tatt like før jul og viser transport av juletre på silosvans fra Kvernelands Fabrikk AS i skogen. Fotograf: Kjell Time. Bildet er fra Jærmuseet sine samlinger og er publisert på Digitaltmuseum.

Nytt navn og ny profil!

Prosessen med endring av navn og profil startet i vår, i forbindelse med at konservatorene ble en del av tjenestene. Siden da har vi arbeidet med å finne frem til nytt navn, logo og profil. Dette ble endelig vedtatt av styringsgruppa i høst.

Det nye navnet, Museumstjenestene, skal signalisere tydelig hva vi jobber med: tjenester til museene i Rogaland.

Det er utarbeidet ny profilmanual som kan lastes ned her.

Seminar i Bodø

Museumstjenestene deltok på seminar i Bodø 22. og 23. september. Tema var organisering av felles bevaringstjenester.

Bakgrunnen for seminaret var at museene i Nordland ønsker å gå sammen om felles konserverings- og bygningvernstjenester. Prosjektet er i startfasen, og de ønsket derfor erfaringsutveksling innspill og fra tilsvarende tjenester andre steder i landet.

Stina, Kirsten og Madli deltok fra Museumstjenestene og fortalte om vårt arbeid og erfaringer vi har gjort oss.