Linoleumsgulvene i Bilstadhuset

Bilstadhuset ved Nygaten 14 i Egersund er en fantastisk tidskapsel vel verdt et besøk.

Bilstadhuset ble bygget av skipper Jacob Jacobsen Bilstad i 1844/45 og utvidet i 1868 for å romme hans seilmakerverksted, og forble i familiens eie til det ble overtatt av Dalane Folkemuseum i 1973.  

Interiøret er fra 1890-tallet og utvendig kledning, vinduer og deler av taket er originale fra 1845. Gjennom lagene av tapet, gulv og maling kan vi få et innblikk i skiftende smak og innbyggernes personlige preferanser over tid.

Av spesiell interesse er linoleumsgulvene, som er originale og intakte, men i ganske dårlig stand. Original linoleum er et naturprodukt laget av linolje, korkstøv, tremel og pigmenter presset på jutevev. Det ble oppfunnet i Storbritannia av Charles Frederick Walton i 1860 og ble raskt populær i hjemmene som et moderne gulvbelegg som var lett å rengjøre, og i 1869 ble produktet eksportert til hele Europa.

Rundt 1930-tallet ble linoleum erstattet av introduksjonen av vinylgulv. Men ordet linoleum brukes fortsatt ofte for å beskrive vinylgulv, og dets rykte har sannsynligvis lidd på grunn av det. Det er faktisk et helt annet produkt og begynner å få en viss oppblomstring i dagens marked fordi det er basert på fornybare råvarer og er bærekraftig.

Linoleumsgulvene på Bilstadhuset er trolig tilført rundt århundreskiftet, muligens sammenfallende med da Johan Bilstad overtok boligene etter sin far.

Gulvene i flere av rommene er i dårlig stand. Gulvet har fått store skader i områder hvor møblene har blitt flyttet rundt ofte og den overliggende lakken er misfarget og nedbrutt, noe som skjuler de originale fargene på gulvet. I tillegg har varierende temperatur og luftfuktighet i huset gjennom årene ført til at lakken gjentatte ganger har myknet og herdet igjen, og dermed «innebygd» møblene i overflaten.

Behandling av hele overflaten kan bli et større prosjekt for fremtiden. I denne omgang har vi prøvd ut mindre områder for å vurdere muligheten for storskala behandling.

Vi begynte i august med en fotografisk undersøkelse og skadeundersøkelse. Her er noen bilder av typiske skader funnet på gulvene i Bilstadshuset:

En liten prøve ble tatt i laboratoriet for å teste de beste metodene for fjerning av lakk. Vi må finne en passende metode for å fjerne lakken uten å forstyrre den underliggende malte dekoren på linoleumen, og deretter velge en ny beskyttende lakk som ikke gulner, tåler svingninger i temperatur og fuktighet og som kan reverseres uten å forstyrre den underliggende malingen.

Vi har også utført flere forsøk for å fylle hull. På grunn av den misfargede lakken vil reparasjonsarbeidet gjøres i to trinn: først en fylling og retusjering for å matche den underliggende linoleumen, etterfulgt av en tonet lakk for å matche det aktuelle gulvet, som enkelt kan reverseres dersom den mørke lakken skal fjernes fra gulvet i fremtiden.

Følg med på nettsiden – vi vil legge ut flere innlegg fra dette prosjektet!

Konservering av rosemalte dører

Konserveringen av de rosemalte dørene i Derekhuset er nå ferdig! Denne typen rosemaling, “Telemarkstilen”, ble sannsynligvis malt av omreisende håndverkere under det store Skudenesfisket rundt 1830-1850. Les mer om historien og rosemalingen her.

Dørene var i ganske god stand, men trengte litt konservering. De var skitne med noen flekker, malingen var slitt noen steder og metalldeler korroderte.

To dager i høst besøkte vi, dvs konservatorene Elena Santamarina (Haugalandmuseet) og Sahra Gwen Campbell (Museumstjenestene), Derikhuset. I løpet av disse dagene fikk vi rengjort og utført konserveringsarbeid på de rosemalte dørene og karmene.

Vi startet med en forsiktig tørrrensing av overflaten med «smoke sponge» og forsiktig støvsuging. Etterpå gikk vi over til våtrengjøring med bomull- eller melaminsvamp fuktet med avionisert vann.

Vi konsoliderte pigmentene i malingen, jern ble renset for rust og impregnert med Paraloid B72, og treverket fikk et tynt strøk med naturlig oljevoks. Målet med konserveringsarbeidet var å ta vare på patinaen i dørene, men «gjenopplive» overflater og farger. Slik tar vi vare på rosemalingen i dørene, samtidig som de blir beskyttet og gitt et langt liv – til glede for fremtidige generasjoner.

Ny fotoarkivar i Museumstjenestene

Om ikke så lenge får vi en ny fotoarkivar i Museumstjenestene! Evy Andersen heter hun, og hun kommer fra Fotoarkivet i Vadsø/Fylkesbiblioteket i Finnmark. Evy starter i jobben 1. februar 2023.

Evy er utdannet fotograf fra Fotohögskolan i Göteborg og har livnært seg i nesten 30 års som freelancefotograf i Oslo. I 2016 kom Evy til Fotoarkivet i Vadsø, ansatt i Fylkesbiblioteket i Finnmark. Hun har jobbet med publisering i Digitalt Museum via Primus, produsert en rekke utstillinger, utstillingsprinter og plakater. Fotoarkivet i Vadsø har samlingsansvar for historiske fotografier fra hele regionen Finnmark.

Evy har lang erfaring med analogt mørkeromsarbeid, både svarthvitt og fargefilm (filmfremkalling og spesialkopiering/gamle teknikker) og analog fotografering i flere formater fra 135 mm til storformat.

Fra ca. år 2000 jobbet hun med digitale løsninger og har lang erfaring med digitale verktøy som Photoshop, digitalisering, publisering og programmering av multivisjoner og presentasjoner.

Som yrkesfotograf har Evy erfaring fra arbeid innenfor teater, film og magasiner, hun har drevet med studiofotografering og lyssetting for reklame, mote, magasiner og produsert flere bildebanker, blant annet en større bildebank for Oljeindustriens Landsforening og Pfizer. Evy har lang erfaring med portrettfotografering og fikk i sin tid oppdraget med å fotografere kronprinsparets private bryllupsbilder. Evy jobbet i 5 år med en fast spalte for magasinet D2 som het «Min arbeidsplass». Felles for alle oppdrag er at de innebærer samarbeid på tvers av mange yrkesgrupper, kulturer og med ulike oppdragsgivere og kundegrupper.

Evy ser frem til å bli kjent med nye kolleger og nye bildesamlinger og mye spennende historisk materiale.

Vi gleder oss til å få Evy med på laget!

Anbefalinger for dokumentasjon, bevaring og publisering av fotoalbum

Første del i fellesprosjektet om fotoalbum er ferdig. Som et resultat har vi publisert anbefalinger for dokumentasjon, bevaring og publisering. Anbefalingene omfatter digitalisering, nummerering, katalogisering, bevaringstiltak og publisering av fotoalbum.

Målet er at flere av fotoalbumene i museene blir dokumentert og publisert på en god måte og at vi kan bedre bevaringsforholdene for denne gjenstandsgruppen.

Prosjektet videreføres i 2023, og det avsluttes med en revisjon av anbefalingene mot slutten av året.

Her finnes mer informasjon om prosjektet og de publiserte anbefalingene:

Nyhetssaken «Dokumentasjon av fotoalbum«

Publikasjonen » Anbefalinger – Dokumentasjon, bevaring og publisering av fotoalbum«

Sahra – ny bygningsantikvar

I forbindelse med at bygningsantikvar i Museumstjenestene, Kirsten Hellerdal Fosstveit, er i permisjon i 2022/23 har Sahra Gwen Campbell blitt engasjert i et vikariat.

Sahra har alltid interessert seg for eldre bygninger. Det handler om historien som sitter i veggene, både det materielle og det immaterielle.

Sahra har arbeidet som konservator i kulturvernsektoren i over ti år. Arbeidet har handlet om kulturhistoriske bygninger og monumenter i Storbritannia og Canada, blant annet Windsor Castle, Westminster Abbey, Battersea Arts Centre, Manchester Town Hall og Temperate house i Kew Gardens (UNESCO verdensarv). I Canada var hun nylig delaktig i et prosjekt der man undersøkte arkitektoniske overflater på parlamentsbygningene i Ottawa.

Sahra var engasjert i et vikariat som konservator i Museumstjenestene frem til sommeren 2022.

Sahra holder på med en master i bevaring av kulturarv, og skal levere sin masteroppgave innen konservering av kulturarv. Hun ser frem til å samarbeide med – og lære av – museumsansatte i arbeidet med kulturhistoriske bygninger og tradisjonshåndverk.

Autentisitet, original og kopi 

Museumstjenestene er godt i gang med fellesprosjektet om interiør i Rogaland. Målet er å se på hvordan interiør best mulig kan ivaretas samtidig som det gir en god publikumsopplevelse. Grunnleggende for prosjektet, og felles for faggruppene, er begrepene autentisitet, kopi og original. Mange spørsmål rundt disse begrepene munner ut i diskusjoner om hva vi vil ta vare på, og hva og hvordan vi vil vise det frem for publikum. 

Innredning i Ferkingstadhuset, Haugalandmuseet. Innredningen er satt inn for å skape en opplevelse av stedet slik det kunne ha vært rundt 1910. Foto: Stina Ekelund Erlandsen, 2022.

Autentisitet 

Autentisitet er et diskutert begrep. Riksantikvaren definerer autentisitet ut fra graden av ekthet og/eller opprinnelighet, og at det alltid må ses i forhold til noe, for eksempel tidsperiode, stilart, materialbruk eller byggemåte1. Det vil si at begrepet er relativt ut fra hva man bruker det for.  

Tradisjonelt skiller vi mellom prosessuell, materiell og visuell autentisitet. Prosessuell autentisitet beskriver at noe er gjort på samme måte som tidligere. Det er prosessen som er ekte, opprinnelig og pålitelig. Materiell autentisitet handler om å bruke de opprinnelige materialene. Visuell autentisitet handler om at ting ser originalt, ekte eller pålitelig ut. I en artikkel om autentisitet og fortelling tar Morten Bing også til orde for fortellingens autentisitet som en viktig kategori når vi snakker om miljøutstillinger2. Autentiske fortellinger handler om å gjenskape noens historie. Det kan være historien om noen som har bodd ett sted, jobbet et sted eller lignende. Det motsatte av autentiske fortellinger er bruk av storylines, hvor en fortelling diktes opp om fiktive personer for å belyse et klart definert tema. Alle disse forståelsene av autentisitet og fortelling har betydning for hvordan vi tolker og jobber med miljøutstillingene i Rogaland. 

Originalitet er et relatert begrep. Store norske leksikon beskriver begrepet original som “opprinnelig; ikke kopiert, reprodusert eller lignende. Ordet brukes om noe som er ekte eller særpreget; noe som er uvanlig, avstikkende eller underlig.3“ Man kan bruke de originale materialene, følge den opprinnelige fremgangsmåten osv. 

Kopi er motsetningen til originalitet.  En kopi beskrives som “noe som er fremstilt for å være identisk med en original; en avskrift, et avtrykk eller en etterligning av en form eller et innhold; en etterligning.4“ 

Begrepene gir grunnlag for mange spørsmål: Hva er autentisk i et hus som har vært bebodd og endret på i en årrekke? Er det det eldste eller det nyeste? Og hvilken verdi har det originale om dette huset har forfalt i en årrekke etter fraflytting? Hva skjer med folks opplevelser om vi erstatter de originale gjenstandene med kopier? 

Riksantikvarens tolkning av begrepet autentisitet som relativt, passer godt i vår sammenheng. Husene må beskrives ut fra hva vi ønsker å vise frem. Museene i Rogaland har både hus og installasjoner som beskrives som originale og som kopier. Et eksempel på en original installasjon er brakka som ble brukt til styring av Norges første ROV, Snurre. Brakka har stått ute i all slags vær og er nå så rusten at Norsk Oljemuseum ønsker å beholde interiøret i sin helhet, men ikke brakka. Museumstjenestene skal bidra med å finne ut hvordan vi kan overføre innholdet til en ny plassering i et åpent magasin, uten å ødelegge helheten. Museet ønsker altså å tilnærme seg en visuell autentisitet, selv uten brakka. 

Et eksempel på prosessuell og materiell autentisitet er hvordan man kopierte det originale teppet til senga på Knudaheio, Jærmuseet, da det måtte tas ut av utstillingen. Et nytt teppe ble laget basert på gammel teknikk og studier av trådens fargelegging og tykkelse. 

Visuell autentisitet – Opplevelse av ekthet vs. ekthet 

Friluftsmuseenes og miljøutstillingenes formål er å gi besøkende en opplevelse av livet på et bestemt tidspunkt. Publikum inviteres inn til miljøer som er bevart in-situ etter fraflytting, slik som deler av Bilstadhuset i Dalane folkemuseum og Breidablikk i Museum Stavanger, eller kopier etter slike miljøer, slik som Ferkingstadhuset, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseets Håland. I Jærmuseets Limagarden er noe bevart in-situ, mens andre ting er satt inn som kopier eller fra museets samlinger for å supplere opplevelsen av livet på gården eller for å fortelle den lokale historien. I Ferkingstandhuset går publikum inn i en fortelling basert på kunnskap om den valgte tidsperioden og stedet man ønsker å formidle. Der er bordet dekket for middag, fotoalbumet og andre gjenstander ligger på bordet i finstua og lekebåten til sønnen ligger på en benk. Fortellingen er bygd opp med interiør og gjenstander som er gitt for oppbyggingen av utstillingene, eller de er hentet fra museets samlinger. 

Gjenstander med ulik proveniens på Limagarden, Jærmuseet. Her blandes den autentiske fortellingen om gården med en presentasjon av lokal industrihistorie. Foto: Madli Hjermann, 2022.

På fagdagen lærte vi om hvordan andre museer har valgt å benytte kopier av eldre fotografier i sine friluftsutstillinger. Det gir en bedre opplevelse for publikum, samtidig som de originale bildene blir bevart i et langtidsperpektiv på magasin. Dagens teknologi gjør det mulig å tilvirke fotografiske kopier som ser tilnærmet like ut som de originale fotografiene og er derfor sannsynligvis den gjenstandskategorien som kopieres oftest. Spørsmålet da er hvor mye ektheten har å si for museumsopplevelsen, på kort og lang sikt. Er det nok at et sted oppleves ekte, og vil det oppleves like ekte dersom publikum forstår at det de ser er kopier? Lise Mariann Alsli har studert barns opplevelser av autentisitet i museer5. Hun kom frem til at gjenstandenes autentisitet har mye å si for barn, men at det varierer ut fra alder. Mange barn sliter med å skille autentiske objekter fra kopier, men mye kan tyde på at “museets autentiske deler legitimerer museet selv”. Dette er viktige betraktninger å ta med oss videre i prosjektarbeidet. 

Det meste er bevart fra da Berentsen-familien bodde på Breidablikk, Museum Stavanger. Foto: Madli Hjermann, 2022.

En tverrfaglig tilnærming 

I interiørprosjektet vil Museumstjenestene med bygningantikvarer, konservatorer og fotoarkivar besøke avdelinger ved hvert av museene i Rogaland. Målet er å undersøke hvordan god bevaring og gode publikumsopplevelser kan forenes. Mange problemstillinger er like eller har overføringsverdi fra ett fagfelt til ett annet, slik som diskusjoner om autentisitet og ulike opplevelser av ekthet. På fagdagen så vi stor nytte av å samle ansatte fra både forvaltning og formidling av samlingene, og det samme ønsker vi å oppnå på besøkene på museene. Tverrfaglige samtaler om problemer, mål og fremgangsmåter gav ny kunnskap, nye erfaringer og nye synsvinkler til alle. Vi mener dette beriker prosjektet og arbeidet i museene. Vi vil diskutere problemstillinger, mål og gjennomføring i fellesskap i Museumstjenestene, og sammen med representanter fra både formidling og forvaltning fra de enkelte museene. Tanker og resultater underveis blir presentert på museumstjenestene.no.

Fotnoter

  1. https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med-ordforklaringer-bokmal/ 
  1. Bing 2004 
  1. https://snl.no/original 
  1. https://snl.no/kopi 
  1. Alsli 2009  

Mer om autentisitet, original og kopi

Alsli, Lise Mariann 2009: Bare juks?: en kvalitativ studie om barn og autentisitet i museum. Masteroppgave. Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, NTNU. Hentet fra: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/242866 

Bing, Morten 2014: Wessels gate 15: Autentisitet og fortelling. I Festskrift til Lars Roede (Byminner 2014-2/3). Hentet fra: https://dms-cf-07.dimu.org/file/032ykyZo8d3y 

Bing, Morten 2004: “Hjem” på Museum. I: Bjorli, Jensen & Johnsen (red.): Museum i friluft. By og bygd 38. 2004. Hentet fra:  https://dms-cf-09.dimu.org/file/022ykyZsavur 

Brenna, Brita, Christensen, Hans Dam and Hamran, Olav (eds.): Museums as Cultures of Copies: The Crafting of Artefacts and Autenticity. Routledge. 

Wegter, Jurgen 2013: Autentisitet og kulturminnevern. Oppgave TTBY1006-A 13H. Bygningshistorie og vernefilosofi 2. Teknisk bygningsvern og restaurering, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hentet fra: https://www.academia.edu/25296515/Autentisitet_og_Kulturminnevern 

Fagdager om interiør

Vi har gleden av å invitere til fagdager med tema INTERIØR 23. og 24. februar 2022.

Vi vil blant annet ta for oss:

  • Utstillinger i kulturhistoriske bygninger – hva må man tenke på?
  • Originalitet – autentisitet – kopi
  • Etablering av faggrupper
  • Å planlegge og gjennomføre en utstilling – ting til rett tid
  • Workshops fellesprosjekt Interiør 2022
  • Publikum og samling

Målgruppe er samlingsforvaltere, håndverkere og formidlere ved museene i Rogaland.

Mer informasjon, program og lenk til påmelding finner du ved å trykke på knappen under.

Femårsplan 2022-2026

Fra 2020 ble Museumstjenestene konsolidert ved at samtlige stillinger fikk status som permanente. Prosjektfasen er over og man er kommet over i driftsfasen. I den anledning er det nå behov for en langsiktig plan som staker ut kursen for Museumstjenestene de neste fem årene.

Formålet med planen er blant annet mer forutsigbarhet, mer samhandling og samarbeid, økt kompetanse, samt økt effektivitet og kvalitet.

Planen er utarbeidet av Museumstjenestene og tilsluttet av styringsgruppa i møte 5. januar 2022.