Vi i Museumstjenestene vil med dette ønske alle
Takk for samarbeidet i 2022!
Bildet: Julekort på skinn fra Anna i USA til Olava i Stavanger. Kortet er fra Olava Lundes album med postkort fra 1902 til 1914. ST.G 02961-014/ Norsk grafisk museum, MUST. Se artikkel: STUMME SAMTALER. ET POSTKORTALBUM FRA BEGYNNELSEN AV 1900-TALLET. – Fotonettverk Rogaland.
Vi i Museumstjenestene vil med dette ønske alle
Takk for samarbeidet i året som er gått!
Bildet: Ukjent fotograf/år, Norsk grafisk museum, MUST. AKS 2016-06-016.
Klimaendringane vil påverka husa me bur i. Samstundes kan våre val og tiltak i husa gjera ein stor skilnad for klimaet i framtida.
Utstillinga KLIMAKLOKT! handlar om dette, og kjem med råd om:
Kan me læra noko av den lokale byggjeskikken? Finst det metodar og tankesett i dei gamle bygningane som kan læra oss i dag noko om klimatilpassing og klimagassreduksjon?
Laga av: Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland:
Etter idé av: Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet.
Med støtte frå: Miljødirektoratet og Rogaland fylkeskommune.
Produsjonsår: 2020/2021.
Det er òg laga ei vandreutstilling. Den vil i løpet av 2022 og 2023 setjast opp ved alle dei fem regionmusea i Rogaland. Sjå turnéplan her.
Vi i Museumstjenestene vil med dette ønske alle
Takk for samarbeidet i året som er gått!
Bildet: Bildet er tatt like før jul og viser transport av juletre på silosvans fra Kvernelands Fabrikk AS i skogen. Fotograf: Kjell Time. Bildet er fra Jærmuseet sine samlinger og er publisert på Digitaltmuseum.
Siden slutten av september har jeg digitalisert negativer fra fotografen Erling Søiland (født 1889, død 19. mars 1968) for Museum Stavanger. Søiland drev papirhandel og fotografisk forretning i Stavanger fra 1915 til 1961 sammen med sin kone. Han fotograferte for blant annet Stavanger Aftenblad og politiet fra 1920. Arkivet omfatter perioden ca. 1900- 1950, med hovedvekt på årene ca. 1910- 1940. Bildene ble gitt i gave til Stavanger maritime museum av barnebarnet Per Magne Vølstad i 1984, og består av glassnegativer, nitratnegativer og smalfilm.
Blant motivene finner vi gatebilder fra Stavanger by, bilder fra militær- og sivilforsvarsøvelser, kronprinsfamiliens besøk i 1939, freden i 1945 med mer. Det er mange bilder fra folketogene 1. og 17. mai.
Bildene som er digitalisert i denne omgang er negativer på cellulosenitrat, og skriver seg fra årene rett før og rett etter andre verdenskrig. Gjennom Søilands bilder får vi oppleve store folketog med paroler som “tygg maten godt”, “vask hendene før du spiser” og «verg landet mot fascismen”, glade byborgere med flagg i gatene under fredsdagene i 1945 og flere idrettsarrangementer. Det er også begivenheter som statsbesøk og militærøvelse med kongen til stede i 1939. Innimellom de store begivenhetene finner vi også bilder fra Søilands hverdagsliv, men det er de store begivenhetene som er sentrale i arkivet.
Under er et lite utvalg av de digitaliserte bildene tatt rett før og rett etter andre verdenskrig. Disse er nå klare for katalogisering og deretter publisering på Digitalt Museum.
Sjølv om det er koronakrisa som skapar dei store overskriftene i år, er det ei anna krise som pågår og som vil ramma oss – og dei som kjem etter oss – minst like hardt: Klimakrisa.
Musea i Rogaland ønskjer å setja søkjelyset på klima og bygningsvern gjennom ei ny vandreutstilling. Tema er korleis ein som huseigar kan gjera ein skilnad for klimaet. Utstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.
Utstillinga vil bli produsert av Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Prosjektet er støtta av Miljødirektoratet.
Klimaendringene gir kort sagt et våtere, villere og mer uforutsigbart vær i fremtida. Selv om vi i Rogaland er vant med å tilpasse oss mye regn og vind og et skiftende vær, gir de siste års naturhendelser en pekepinn på at vi ikke er godt nok tilpasset dagens klima.
Planprogram – Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020-2050 (Rogaland fylkeskommune)
For huseigarane sin del inneberer klimaendringane først og fremst at ein må vedlikehalda og renovera med tettare intervall. Me må òg setja i verk ulike tiltak for å spara energi.
Det finst mange ulike alternativ for den som vil spara energi og renovera. Det kan oppfattast som ein jungel å finna fram i, og det er lett å bli forvirra. Skal eg byta vindauge, satsa på solcellepanel, isolera loftet litt ekstra? Med denne utstillinga vil me guida huseigarane til å ta velja dei mest «klimakloke» løysingane – dei som er best for miljøet, for lommeboka og for uttrykket til huset.
Ein raud tråd i utstillinga er prinsippet om å utbetra i staden for å erstatta. Bruk-og-kast har spreidd seg til heile samfunnet, og i dag brukar og kastar me alt frå klede og elektronikk til kjøkeninnreiing og vindauge. I ei meir berekraftig framtid må me konsumera mindre og ta klimasmarte val.
Musea har dei siste tiåra drive systematisk arbeid med å bevara og dokumentera ulike bygningstypar, og har gjennomført mange undersøkingar og forsking dette. Musea har slik opparbeidd seg mykje kunnskap om korleis ein best kan ta vare på eldre bygningar, og kva metodar og teknikkar som fungerer og ikkje. Utstillinga vil sjå på kva ein kan læra av den eldre byggjeskikken, og vurdera tradisjonelt bygghandverk opp mot moderne løysingar.
Den svenske utstillinga «Klimatklokt!» er vårt referanseprosjekt. Denne utstillinga blei produsert i 2018 av Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet, i samarbeid med Hållbar Utveckling Väst.
| KVA | Vandreutstilling om klima og bygningsvern i Rogaland: Korleis kan du som huseigar gjera ein skilnad for klimaet? |
| KVEN | Utstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet. |
| KVIFOR | Klimaet i Rogaland vil bli våtare og varmare i framtida. Klimaendringane kjem til å påverka husa våre på fleire måtar. Klima påverkar oss – og me påverkar klimaet. Dei tiltaka den enkelte kan gjera vil ha mykje å seia om me skal nå klimamåla. |
| KVAR | Utstillinga vil turnera rundt i Rogaland. Planen er at den først blir sett opp på dei ulike regionmusea: Dalane Folkemuseum, Jærmuseet, Museum Stavanger, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseet. Etter dette vil utstillinga vera til utlån for andre. Målet er at utstillinga skal ha besøkt alle kommunane i Rogaland i løpet av perioden 2020-2022. Aktuelle visningsarenaer i kommunane kan vera kulturhus, skular og bibliotek. |
Utstillinga vil bli opna på Ryfylkemuseet i 2021. Deretter vil utstillinga vandra vidare til dei andre musea i Rogaland.
Fotoarkivaren har digitalisert bilder fra Stavanger Maritime Museum. Det dreier seg hovedsakelig om bilder fra rederier og fra mannskap ombord på handelsskip. Rederiene har gjerne album om sine skip, med bilder fra bygging til dåp og sjøsetting. Mannskapsbilder viser livet om bord på skip som gikk i linjefart. Linjedåper er godt dokumentert gjennom kameralinsa, men også andre fritidssysler ombord og møter med folk fra andre verdenshjørner.
Bildene fra Museum Stavanger består både av positivkopier limt inn i fotoalbum, løstliggende positivkopier og negativer (originale eller avfotograferinger). Negativene var pakket i plasthengemapper, og flere av mappene hadde gulnet. Syrefritt papir gir bedre gjennomlufting, slik at syrer som frigjøres under nedbryting luftes ut, og er anbefalt fremfor plast som emballasje. Vi valgte derfor å pakke om alle bilder som var pakket i plast.
Det andre prosjektet dreide seg om å ta igjen etterslepet av gjenstander fra inntaksmagasinet på M16. Gjenstandene er samlet inn av ulike fagavdelinger på museet og varierer derfor i gjenstandstyper. Flesteparten av de håndterte gjenstandene var fra Kulturhistorisk Museum, Norsk Barnemuseum og Stavanger Skolemuseum.
For å ta igjen etterslepet fikk samlingsteamet i oppgave å registrere, fotografere og tilstandsvurdere. I tillegg er gjenstandene pakket til transport og magasinering. Det vil si at gjenstandene sikres mot vibrasjon og andre faremomenter under transport, samt emballeres for en lenger lagringsperiode. På bakgrunn av dette ble myk pakkemetode valgt som det beste alternativet. Til dette arbeidet er syrefri silkepapir brukt til strukturell støtte av tredimensjonale objekter og som padding i esker mot sjokk og vibrasjon under transport. Like gjenstander pakkes ned i kolli så langt det lar seg gjøre. Til sammen har teamet registret og håndtert 586 objekter.
Samlingsteamet fikk i oppgave å utføre tre forskjellige prosjekter. Det første omhandlet en Primusrevidering og nedpakking av kunstverk i Kunstmuseets samling. Arbeidet ble lagt opp etter et samlebåndsprinsipp: først ble kunstverkene hentet ned fra skinnene i magasinet av samlingsansvarlig ved museet, og deretter rengjort. Før fotografering, ble opplysninger om verkene revidert i Primus og til sist pakket ned i store plastkasser.
Kunstverkene ble nedpakket i fire pallekasser bestående av plast, såkalt Polypropylen (PP). PP er en hard plast som tåler høye temperaturer og har liten tendens til å sprekke. For å stabilisere verkene, ble kassene utbedret med kasseinndelere, horisontale stokker festet i passende spor langs siden. I bunnen og langs sidene av hver kasse, ble støtdempende remser av ethafoam eller plastazote festet (ca 3-5 cm tykke). Innsiden ble dekket med tyvek. De høyeste verkene ble plassert i midten av kassen og de laveste nærmest ytterkanten. Dette vil sikre dem ved evt. støtskader under håndtering og transport. For ytterligere stabilisering og beskyttelse, ble det plassert pappkartong mellom verkene. Tomrom mellom kassekant og kunstverk ble fylt med ethafoam eller plastazote.
Kassene og kunstverkenes tilstand bør undersøkes med jevne mellomrom. SamRog anbefaler at verk i kassene inspiseres hvert år til annen hvert år. I PrimusWeb kan denne oppgaven legges inn og på den måten vil man få varsel når det nærmer seg tid for inspeksjon av kassene.
I siste halvdel av 1600-tallet levde det en fager kvinne på Sjernarøy med navnet Anna Johansdatter. Hvem hun var, hvor hun kom fra eller hvordan hun døde vet vi ikke. Det vi imidlertid vet er at hun var betydningsfull nok til å få et portrett av seg selv malt av en dyktig kontrafeier (en maler på 1600-tallet).
Museumstjenestene 