Hvert år reiser seksjon for samlingsforvaltning til et sted i museumsnorge for å ha styreseminar. Samtidig kombinerer vi dette med å besøke et konsolidert museum for å høste erfaringer, se på utfordringer og gode strategier og lytte til kunnskaper som kan deles med resten av landet.
I forkant av årsmøtet til NMF 2019 reiste seksjon for samlingsforvaltning til «Samlingsprosjekt Rogaland» (SamRog) for å høre om bakgrunnen for, erfaringer fra og få innblikk i arbeidet dette tverrfaglige teamet utfører.
Samlingsteam Rogaland fullførte oppdraget ved årsskiftet.
I 2014 starta Rogaland fylkeskommune opp prosjektet «Samlingsteam Rogaland». Oppdraget var å samla og registrera gjenstandar hos regionmusea på Jæren, Dalane, Ryfylke og Haugalandet i tillegg til Oljemuseet. Etterslepet var stort, og gruppa, som for det meste har vore på fire eller fem personar, har hatt det travelt. Samlingsteamet har vore noko unikt i Noreg og fekk mykje merksemd i museumsmiljøet elles i landet. Ei suksesshistorie, rett og slett.
Då dei avslutta prosjektet ved årsskiftet 2019/2020 hadde dei samla inn og registrert meir enn sytti tusen unike gjenstandar i heile fylket.
«Etterslepet var enormt», seier Jeanne Dalbu. Ho har vore med sidan starten og tok over som leiar i 2016 etter Per Inge Bøe, som gjekk over i ei prosjektleiarstilling i Jærmuseet.
Jeanne Dalbu
Gjennom heile perioden er det Jærmuseet som har vore arbeidsgjevar, men teamet har flytta på seg kontinuerleg. Dei var nokre veker i kvart museum før dei reiste vidare, og har fordelt arbeidstimane likt mellom Jærmuseet, MUST, Dalane folkemuseum, Ryfylkemuseet, Haugalandsmuseet og Norsk oljemuseum. På ein av teamet sine siste arbeidsdagar finn me dei i Oljemuseet sitt nye og imponerande magasin i Stavanger.
Dalbu kjem opprinneleg frå Skedsmo i Viken, men flytta til Stavanger som relativt nyutdanna museolog for å bli med på nyskapinga i 2014. Etter at prosjektet blir avslutta, går ho over i ny jobb som samlings- og magasinforvaltar i Jærmuseet og får fast arbeidsstad i det nye magasinet ved Vitengarden på Nærbø. Ho har tidlegare forska på museumsverksemd, og seier at ein må kunna bevara og formidla samstundes. Ho legg til at perspektivet er annleis i museumssektoren enn samfunnet elles. «Me må ha eit hundreårsperspektiv», seier ho og legg til at det er mykje tolking i registreringsarbeidet.
Samlingsteam Rogaland har sidan 2014 gjennomført 65 prosjekt.
Dei har brukt 28 000 timar til gjenstandsregistrering og samlingsforvaltning.
Dei har registrert og revidert cirka 70 000 museumsobjekt siden 2014.
Dei har i gjennomsnitt registrert 2,5 objekt i timen.
Kvar registrering har i gjennomsnitt kosta Rogaland fylkekommune 257 kr.
«Me prøver å sjå det spesielle med kvar gjenstand.» For å få jobben gjort har dei arbeidd etter det Dalbu kallar «samlebåndprinsippet». Det inneber reingjering av kvar gjenstand, merking med identifikasjonsnummer, registrering i samlingsforvaltningssystemet Primus, tilstandsvurdering, fotografering, pakking og lagring i eit klimastyrt magasin. Kvar person har spesialisert seg på ein eller fleire oppgåver, og slik har dei arbeidd i seks år med sytti tusen gjenstandar. Forutan å administrera og planlegga arbeidet har Dalbu konsentrert seg om å registrera.
Og det har vore spennande. Dei har jo ikkje visst kva som ville dukka opp. Og det ho alltid drøymer om å finna?
«Kunst.»
Målerikonservator Lise Chantrier Aasen er einig. Ho fortel at det låg ei ukjend og bortgøymd øskje i ein av magasinhallane på Åmøy. Innhaldet skulle angiveleg stamma ifrå Sjernarøy kyrkje. I denne fann magasinforvaltaren seks sammenkrølla fragment. Ho sprang straks ut til samlingsteamet sine brakker og henta Aasen, som studerte funnet og oppdaga at det utgjorde delar av noko så sjeldant som eit kvinneportrett frå 1695. Det tok nokre veker å konservera det, og etter planen skal det stillast ut i ei kyrkjekunstutstilling.
Funnet slik det var lagra på Åmøy.
Portrettet før konservering.
Portrettet etter konservering.
Malerikonservering
Dalbu går over i ny jobb som magasin- og samlingsforvaltar, medan andre held fram i fylkeskommunens nye konserveringsteam. Konservator Eirik Aarebrot trur det kan bli minst like interessant. «Då får me sjansen til å bli meir kjent med kvar gjenstand», seier han.
Også modellar blir museumsgjenstandart etter kvart. Konservator Eirik Aarebrot viser fram noko av kulturarven etter Braathens SAFE.
Jeanne Dalbu og Lise Chantrier Aasen i aksjon
Samlingsteamet saman med nokre av dei tilsette ved Norsk oljemuseum. Med i samlingsteamet er Lise Chantrier Aasen (nr. to f.v)., Eirik Aarebrot (nr. fire f.v.), Therese Espeland (nr. fem f.v.), Kirsten Torborg Hetland (nr. seks f.v.) og Jeanne Dalbu (nr. sju f.v.).
Jeanne Dalbu gler seg til å få kontor i det nye magasinet på Nærbø. Det blir publikumsvennleg og gjev høve til å visa fram samanhengane mellom gjenstandane. Konseptet «studiemagasin» er noko nytt i Noreg. «Det er viktig å gjera samlingane interessante», seier ho.
Så har ingenting vore vanskeleg dei siste åra? «Jau», kjem det raskt frå Dalbu, «eg skulle ønska at kommunepolitikarane viste meir interesse for kulturarven sin.»
I september fikk Norsk Oljemuseum nøklene til det nye magasinet og med det startet innflytningen. Samlingsteamet har fra starten av vært noe involvert og var derfor svært spente på det nye bygget og innredning. Magasinet kan beskrives som todelt, der den ene delen er forbeholdt gjenstander (magasin), mens den andre delen er viet menneskelige aktiviteter – ofte kalt servicedel. Servicedelen følger en slags samlebåndprinsipp og det er her Samlingsteamet arbeider i skrivende stund med mottak, rengjøring, registrering, fotografering og magasinering av alle slags type gjenstander. Arbeidet fortsetter ut året, men fra og med 2020 går Kirsten fra Samlingsteamet over til prosjektstilling ved Norsk Oljemuseum for å fortsette innflytningsarbeidet. Slik sørger museet for at innflytningen videreføres og prioriteres i 2020.
I tillegg til mottaksrom, verksted, fotorom osv. består servicedelen av kontorer, kjøkken og kanskje det viktigste rommet – i hvert fall fra teamets ståsted – konserveringslaboratoriet. Det er nemlig her det nye konserveringsteamet bosettes fra nyåret, noe Therese og Eirik ser fram til. Hvordan konserveringsprosjektene vil se ut og hva de inneholder får vi vite så fort de har etablert seg. Samlingsteamet ønsker det nye Konserveringsteamet lykke til på ferden!
Eirik i det nye konserveringsatelier. Foto: Jeanne Dalbu
Samlingsteamet i Rogaland deltar som partner i RAPMUS (Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger), et nasjonalt forskningsprosjekt om museumsgjenstander som består av plast. Frem til nå har 84 plast- og gummigjenstander som tilhører museene i Rogaland blitt ført inn i prosjektet. Men i tillegg til den daglige registreringen, har Samlingsteamets representant holdt et innlegg under prosjektets konservatormøte på Teknisk museum i september, samt en presentasjon ved årets eKulturseminar.
Dersom ditt museum har noen plastgjenstander i samlingen som du ønsker en grundigere undersøkelse av, håper vi du tar kontakt!
Prosjektperioden bestod av totalt fem arbeidsuker på Åmøy, hvorav de første ukene gikk til å ta igjen etterslepet i Hall 36, mens de siste ukene var satt av til magasinrevisjon og forarbeid til vurderingsprosjekt i Hall 30. Når det gjelder Hall 30 var dette et todelt prosjekt som hovedsakelig bestod av: Nyregistrering av kistesamlingen og forarbeid til vurderingsprosjekt for stolsamlingen. Sistnevnte er basert på metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger».
Revidering av Ualand-samlingen i Hall 36 startet i 2016. Samlingsteamet har bidratt med dette revideringsarbeidet i flere runder. I denne perioden var fokuset å ta igjen mest mulig av etterslepet av Ualandsamlingen. Mindre og mellomstore gjenstander ble prioritert, mens tekstilsamlingen ble tatt til slutt.
Bilde av fotostasjonen utenfor hallen. Foto: Jeanne Dalbu
Etter ferieavvikling, dvs. i uke 32 og 33, fortsatte arbeidet i Hall 30. Dalane folkemuseum stilte også i denne perioden med personer til bæring og rengjøring, mens Samlingsteamet fokuserte på registrering og dokumentasjon av gjenstander.
For å utnytte tiden best mulig, ble det bestemt å sette opp arbeidsstasjon utenfor Hall 30. Det ble funnet hensiktmessig å håndtere og fotografere både kistene og koffertene inni fjellet for å slippe å frakte store og tunge gjenstander ut til brakkene. I løpet av prosjektperioden ble det opprettet 232 poster i Primus som tilsvarer 616 objekter.
Foto øverst: Ansatte fra Dalane folkemuseum i full sving med magasinarbeid. Foto: Jeanne Dalbu
Årets fagdager var viet temaet effektiv magasinering, med fokus på håndtering, merking og pakking av museumsgjenstander. Seminaret hadde fokus på erfaringsbasert kunnskap som Samlingsteamet har ervervet i løpet av 6 år. Det var rett og slett et ønske å videreformidle denne kunnskapen, erfaringene og de praktiske løsningene til de dedikerte og engasjerte deltagerne. Seminaret var inndelt i en teoretisk del om formiddagen og en praktisk del på ettermiddagen.
Siste planleggingsmøte før fagseminaret i håndtering og pakking av museumsgjenstander braker løs. T.v. Therese, Lise, Kirsten, Jeanne, Eirik og Belen. Foto: Jeanne Dalbu
Dag 1 – håndtering og merking
På den teoretiske delen den første dagen, formante Eirik oss om «hvorfor det er nødvendig med rutiner for håndtering og magasinering», Therese gav oss en innføring i «hvordan vi skal håndtere museumsgjenstander» og Belen introduserte oss for «hvordan vi skal merke gjenstander».
Belen instruerer og utfordrer deltageren med hvordan merke dukker på en forsvarlig måte. Foto: Jeanne Dalbu
I den praktiske delen, ble deltagerne inndelt i grupper og fikk knote med tapetkniv og linjal for å konstruere en såkalt «5 minutters eske» hos Kirsten og deretter strebe med å rulle et skjevt og skrukkete silkeskjerf hos Lise. Hos Belen ble gruppene dirigert i merking av museumsgjenstander, både direkte og med påsydde lapper. Til sist måtte de slave hos Eirik og Therese med å løfte tunge grå kasser og en omfangsrik sofa.
Dag 2 – magasinering og pakking
Den neste dagen startet med en teoretisk veiledning av Lise om «hvordan vi kan oppnå en effektiv magasinering» og Belen gav oss uvurderlige tips og rettledning i «hvordan vi skal pakke museumsgjenstander». Etter lunsj var det igjen tid for å drilles i praktiske øvelser som f. eks. pakking av tredimensjonale gjenstander med Therese og pakking av foruroligende plastdukker hos Belen.
En parasoll pakket på forsvarlig vis i en delvis åpen/lukket stilling. T.v Kate Newland og Piers Crocker fra MUST. Foto: Lise Chantrier Aasen
Hos Kirsten fikk de opplæring i å rulle lubne silkepapirpølser, som skulle brukes til å danne myke folder i en kåpe. I den neste posten måtte de rulle spisse silkepapirpølser til pakking av paraply og parasoll. Avslutningsvis måtte gruppene designe sitt drømmemagasin, med inndelte klimasoner basert på materialgrupper.
Jærmuseet søkjer etter ein dyktig og erfaren konservator til å leia konserveringsteam Rogaland.
Jærmuseet er tildelt arbeidsgjevaransvaret for eit konserveringsteam for regionmusea i Rogaland (Ryfylkemuseet, Dalane Folkemuseum, Haugalandmuseet, Museum Stavanger og Jærmuseet) og Norsk Oljemuseum.
Teamet er ein del av Fellestenestene for rogalandsmusea finansiert av Rogaland fylkeskommune. Teamet skal etablerast frå nyttår og får base på nyinnreia verkstad i Norsk Oljemuseum sitt magasinbygg i Dusavika, Stavanger.
Teamet skal oppsøka og arbeida ved alle musea og på verkstaden med konservering, tilstandsvurdering og rådgjeving i samlingsforvalting.i
Arbeidsoppgåver:
Leia konserveringstemaet
Ha ansvar for og gjennomføra konservering av musea sine samlingar
Halda oppsyn med og vurdera klimatilhøva i musea ssine mange magasin/anlegg
Gje råd og rettleiing om førebyggjande konservering
Planleggja og administrera teamet sin framdriftsplan og arbeidsoppgåver
Kvalifikasjonar og eigenskapar:
Godkjent konservatorutdanning på masternivå eller tilsvarande, fortrinnsvis innan gjentandskonservering/kulturhistorisk konservator. Utanlandske matergrader bør vera godkjent av NOKUT
Fordel med leiarerfaring
Gode evner til å initiera, leia og gjennomføra konserveringsprosjekt
Grunnleggjande kunnskap om samlingsforvaltning
Gode datakunnskapar, kjennskap til Primus er ein fordel
Kunna arbeida sjølvstendig og som del av eit team
God munnleg og skriftleg kommunikasjonsevne på norsk
Gode engelskkunnskapar er ein fordel
Førarkort klasse B
Jærmuseet tilbyr:
Fast 100% stilling
Allsidig arbeidsplass i stadig utvikling
God pensjonsordning
Fleksibel arbeidstid
Løn etter avtale
Om arbeidsgjevar:
Jærmuseet er regionmuseum for kommunane Randaberg, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå og regionalt vitensenter for Sørvestlandet. Museet har i dag ca 70 årsverk og driv 12 ulike besøksanlegg i sju kommunar. Jærmuseet har samlingar av gjenstandar, foto og arkiv frå landbruk, industi, by- og bygdesamfunn.
Jærmuseet og KulturIT inviterte til eKulturseminar 23. – 25. oktober. Årets seminar ble avholdt på Vitenfabrikken i Sandnes. Under seminaret holdt fellestjenestene flere innlegg. Her kan du laste ned presentasjonene våre, og du kan se streamingvideo fra arrangementet.
Registrering og vurderinger av bygninger i Primus (v. Kirsten Hellerdal Fosstveit, bygningsantikvar, Fellestjenestene i Rogaland)
Plastprosjekt RAPMUS (Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger) (v. Lise Chantrier Aasen, SamRog, Fellestjenestene i Rogaland)
I september dro samlingsteamet på femdagers studietur til Roma. Dagene var fullpakket med besøk til ulike konserveringsatelier, museer og kirker. Vi var bl.a. innom ISCR (Instituto Superiore per la Conservazione ed il Restauro), barokkirken St. Marta, Accademia di San Luca (det eldste klassiske kunstakademiet i verden), ICG (Istituto Nazionale per la Grafica) bare for å nevne noen. Til dette nyhetsbrevet er to av besøkene beskrevet. Dersom det skulle være interesse for å lese mer er det skrevet et lengre referat fra studieturen. Denne er oversendt til samlingsansvarlig ved ved det enkelte museum.
Her står samlingsteamet foran Accademia di San Luca det eldste klassiske kunstakademiet i verden. Med dette bildet takker teamet for seg, med seks gode og produktive år i samlingsforvaltningens tjeneste. Tv. Kirsten, Eirik, Therese, Jeanne og Lise. Foto: Alma Ortolan
ISCR (Instituto Superiore per la Conservazione ed il Restauro) er et institutt under Kulturarvdepartementet og består av fem avdelinger: konservering, arkeologi, landskap- og bygningsvern, konservatorutdanning og dokumentasjon. Under avdeling for konservering er det tretten konserveringsatelierer og fire naturvitenskapelige laboratorier. I løpet av vår studietur i Roma, fikk vi besøkt omtrent åtte av disse atelierene. Av disse var det særlig et panelmaleri fra 1500 tallet som utpekte seg som spesielt interessant. Panelmaleriet måtte gjennomgå to anoxia-behandlinger for å fjerne borebiller. Dette er en svært intrikat og tidkrevende prosess. Enkelt forklart blir oksygen erstattet av nitrogen og på den måten kveles skadedyrene. Det krever imidlertid en nøye kontroll av relativ luftfuktighet, slik av treverket ikke tørker ut.
Et panelmaleri under anoxio-behandling. Oksygen blir erstattet av nitrogen og fjerner dermed borebiller og andre skadedyr. Foto: Jeanne Dalbu
På vei hjem fra ISCR fikk vi en omvisning i den eldre barokkirken St. Marta. Denne har blitt omgjort til et visningssted for konservering av fresker, som i tillegg er åpent for publikum. I kirken ble vi vist tre ulike konserveringsprosesser av muralmalerier.
I kirken ble vi vist tre ulike konserveringsprosesser av muralmalerier: Ulike teknikker for å demontere muralmalerier fra veggen, ferdig konserverte fresker og sammenpusslingen av fragmenter fra en tidligere romersk terme (badeanlegg). Foto: Jeanne DalbuSamlingsteamet i barokkirken St. Marta. Foto: Jeanne Dalbu
Et besøk som gjorde spesielt inntrykk på oss var Accademia di San Luca, det eldste klassiske kunstakademiet i verden. Akademiet ble grunnlagt i 1577 og flyttet i 1934 til de nåværende lokaler. Der fikk vi en presentasjon med ISCR konservator Davide Fodero av 3D teknologi for replikasjon av kunstgjenstander, samt dens nytte i forbindelse med restaurering og konservering.
Kopi og original. Kopien til venstre er laget med 3D teknologi, og behøver innfarging for bli mest mulig lik originalen til høyre. Foto: Eirik Aarebrot
3D, eller tredimensjonal teknologi kan brukes til å lage kopier av kunst- og museumsobjekter. Teknologien kan også brukes til å reprodusere manglende deler og detaljer på kunst- og museumsobjekter under visse forutsetninger: Hvis gjenstanden er symmetrisk og det mangler deler av den ene siden, så kan man kopiere detaljen fra motsatte / intakte side, speilvende denne og få reprodusert den manglende detalj. Hvis gjenstanden har gjentakende liknende detaljer / elementer og en eller flere av disse mangler, så kan man kopiere og replikere disse og få satt inn kopier hvor det er mangler. Å få innblikk i denne teknologien var svært interessant og vil komme godt med i framtiden. Kort oppsummert var turen fylt med faglig innhold, ny kunnskap og inspirasjon som vi tar med oss hjem. Takk for turen!
Museumstjenestene 