Ny nettutstilling: KLIMAKLOKT!

Klimaendringane vil påverka husa me bur i. Samstundes kan våre val og tiltak i husa gjera ein stor skilnad for klimaet i framtida.

Utstillinga KLIMAKLOKT! handlar om dette, og kjem med råd om:

  • Klimatilpassing – kva me kan gjera for å tilpassa oss eit varmare og våtare klima.
  • Klimagassreduksjon – kva me kan gjera for å redusera/minimera klimagassutsleppa.

Kan me læra noko av den lokale byggjeskikken? Finst det metodar og tankesett i dei gamle bygningane som kan læra oss i dag noko om klimatilpassing og klimagassreduksjon?

Om utstillinga KLIMAKLOKT!

Laga av: Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland:

  • Dalane Folkemuseum
  • Jærmuseet
  • Museum Stavanger
  • Haugalandmuseet
  • Ryfylkemuseet

Etter idé av: Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet.

Med støtte frå: Miljødirektoratet og Rogaland fylkeskommune.

Produsjonsår: 2020/2021.

Utstilling på vandring

Det er òg laga ei vandreutstilling. Den vil i løpet av 2022 og 2023 setjast opp ved alle dei fem regionmusea i Rogaland. Sjå turnéplan her.

God jul!

Vi i Museumstjenestene vil med dette ønske alle

GOD JUL & GODT NYTTÅR!

Takk for samarbeidet i året som er gått!


Bildet: Bildet er tatt like før jul og viser transport av juletre på silosvans fra Kvernelands Fabrikk AS i skogen. Fotograf: Kjell Time. Bildet er fra Jærmuseet sine samlinger og er publisert på Digitaltmuseum.

Bygningsarkiv for Jærmuseet

God forvaltning av museumsbygninger må være basert på grundig kunnskap om bygningene, både de som inngår i museumssamlingen og museets nyttebygninger. Kunnskap er et nødvendig grunnlag og en forutsetning for både eiendoms-forvaltning, administrasjon av museet, formidling og forskning.

Leden, S. (2017) Forvaltning av museumsbygninger, Kulturrådet

Jærmuseet er i gong med å byggja opp eit bygningsarkiv der dei samlar informasjon om bygningane i samlinga. Bygningsantikvar i Museumstjenestene har vore med i dette arbeidet.

Bygningsarkiv

Kulturrådet tilrår i handboka Forvaltning av museumsbygninger at musea har på plass eit bygningsarkiv:

Alle opplysninger om bygningene samles i et dokumentasjonssystem som er lett tilgjengelig. (…) Bygningsinformasjonssystemet må både romme opplysninger som ligger mer eller mindre fast, og andre typer opplysninger som i større grad vil være ferskvare og som må oppdateres og revideres kontinuerlig, så som opplysninger om tilstand og aktuelle tiltak.

Leden, S. (2017) Forvaltning av museumsbygninger, Kulturrådet

Bygningsarkivet skal slik vera eit grunnlag for:

FORVALTING
  • Planleggja og utføra vedlikehald og repeterande arbeidsoppgåver
  • Større prosjekt og restaureringsarbeid
  • Føra vidare teknikkar og materialbruk
FORSKING (& FORMIDLING)
  • Auka forståinga om kvifor og korleis bygningane er bygd og har fungert (materiell og immateriell kunnskap)
  • Meir informasjon og kunnskap om bygningane gjer bygningssamlinga meir interessant å forska i og på (t.d. handverksforsking, klimapåverknad o.l.

Samla historisk informasjon

Ein viktig del arbeidet har handla om å samla informasjon ein har om bygningane. Det gjeld både forvaltningshistorikk (både før og etter bygningane har blitt del av samlinga til museet), og annan historisk informasjon om bygningane, slik som foto, kart og anna arkivmateriale.

Døme på dokumentasjon som fortel om bygningshistorie. Her er ei kvittering på pigment som Arne Garborg kjøpte til Knudaheio i 1911. Originaldokumentet ligg i interkommunalt arkiv i Stavanger, Arkivenes hus. Slike dokument er avfotografert og lagra digitalt i mappesystem i bygningsarkivet.

Handbok

Som del av arbeidet vil bygningsantikvaren laga ei handbok som tar føre seg:

  • Bakgrunn og introduksjon til bygningsarkiv
  • Organisering
  • Bruk og retningslinjer

Handboka blir sendt på høyring for å få innspel – for å sikra at handboka blir brukarvenleg og nyttig for musea. Målet er at handboka skal kunne brukast av alle musea i Rogaland, og leggjast til grunn for bygningsarkiva ved kvart av musea.

Utstilling om klima og bygningsvern

Sjølv om det er koronakrisa som skapar dei store overskriftene i år, er det ei anna krise som pågår og som vil ramma oss – og dei som kjem etter oss – minst like hardt: Klimakrisa.

Musea i Rogaland ønskjer å setja søkjelyset på klima og bygningsvern gjennom ei ny vandreutstilling. Tema er korleis ein som huseigar kan gjera ein skilnad for klimaet. Utstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.

Utstillinga vil bli produsert av Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Prosjektet er støtta av Miljødirektoratet.

Klimaendringene gir kort sagt et våtere, villere og mer uforutsigbart vær i fremtida. Selv om vi i Rogaland er vant med å tilpasse oss mye regn og vind og et skiftende vær, gir de siste års naturhendelser en pekepinn på at vi ikke er godt nok tilpasset dagens klima.

Planprogram – Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020-2050 (Rogaland fylkeskommune)

Utbetra i staden for å byta ut

For huseigarane sin del inneberer klimaendringane først og fremst at ein må vedlikehalda og renovera med tettare intervall. Me må òg setja i verk ulike tiltak for å spara energi.

Det finst mange ulike alternativ for den som vil spara energi og renovera. Det kan oppfattast som ein jungel å finna fram i, og det er lett å bli forvirra. Skal eg byta vindauge, satsa på solcellepanel, isolera loftet litt ekstra? Med denne utstillinga vil me guida huseigarane til å ta velja dei mest «klimakloke» løysingane – dei som er best for miljøet, for lommeboka og for uttrykket til huset.

Ein raud tråd i utstillinga er prinsippet om å utbetra i staden for å erstatta. Bruk-og-kast har spreidd seg til heile samfunnet, og i dag brukar og kastar me alt frå klede og elektronikk til kjøkeninnreiing og vindauge. I ei meir berekraftig framtid må me konsumera mindre og ta klimasmarte val.

Musea som kjelde til kunnskap

Musea har dei siste tiåra drive systematisk arbeid med å bevara og dokumentera ulike bygningstypar, og har gjennomført mange undersøkingar og forsking dette. Musea har slik opparbeidd seg mykje kunnskap om korleis ein best kan ta vare på eldre bygningar, og kva metodar og teknikkar som fungerer og ikkje. Utstillinga vil sjå på kva ein kan læra av den eldre byggjeskikken, og vurdera tradisjonelt bygghandverk opp mot moderne løysingar.

Rapport frå 2017 om musea sine møte med klimautfordringane
Musea har mykje erfaring og kunnskap om forvalting av bygningar, kva som fungerer og ikkje.

Referanseprosjekt

Den svenske utstillinga «Klimatklokt!» er vårt referanseprosjekt. Denne utstillinga blei produsert i 2018 av Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet, i samarbeid med Hållbar Utveckling Väst.

utstallning_klimatklokt_02.jpg (740×433)
Bilete frå utstillinga «Klimatklokt» i Sverige.

Informasjon om utstillinga

KVAVandreutstilling om klima og bygningsvern i Rogaland: Korleis kan du som huseigar gjera ein skilnad for klimaet?  
KVENUtstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.  
KVIFORKlimaet i Rogaland vil bli våtare og varmare i framtida. Klimaendringane kjem til å påverka husa våre på fleire måtar.   Klima påverkar oss – og me påverkar klimaet. Dei tiltaka den enkelte kan gjera vil ha mykje å seia om me skal nå klimamåla.  
KVARUtstillinga vil turnera rundt i Rogaland. Planen er at den først blir sett opp på dei ulike regionmusea: Dalane Folkemuseum, Jærmuseet, Museum Stavanger, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseet.   Etter dette vil utstillinga vera til utlån for andre. Målet er at utstillinga skal ha besøkt alle kommunane i Rogaland i løpet av perioden 2020-2022. Aktuelle visningsarenaer i kommunane kan vera kulturhus, skular og bibliotek.  

Utstillinga vil bli opna på Ryfylkemuseet i 2021. Deretter vil utstillinga vandra vidare til dei andre musea i Rogaland.

Foto fra Stavangerflint AS

Bord dekket med serviset «Karve» fra Stavangerflint AS. Bildet er tatt rundt 1962-1963 av ukjent fotograf. Jærmuseet/JÆF130.A006.136

Jærmuseet har arkivet etter bedriften Stavangerflint AS. Bedriften ble etablert i 1946 på Hillevåg, med produksjon fra 1949. I 1968 ble Stavangerflint AS fusjonert med Figgjo Fajanse, og i 1971 ble avdelingen på Hillevåg lagt ned.

Fotoarkivaren har reprofotografert og katalogisert album fra bedriften. Albumene viser både arbeidet ved fabrikken og produktene. Bildene fra fabrikken, både med henblikk på produksjon og prominente besøk, er viktige brikker i fabrikkens historie. Produktbildene har også en viktig historisk rolle, samtidig som de er populære motiv for alle samlere. Snart vil det bli mulig å søke på nærmere 500 nye bilder fra Stavangerflint AS på DigitaltMuseum, og arbeidet fortsetter med løstliggende bilder.

Siste forming av kopper før hanker, glasur og dekor legges på. Hele prosessen fra flint til ferdig produkt er beskrevet i dette albumet. Bildet er tatt tidlig i bedriftens historie av ukjent fotograf. Jærmuseet/JÆF130.A002.49.

Innblikk i SamRog

Hvert år reiser seksjon for samlingsforvaltning til et sted i museumsnorge for å ha styreseminar. Samtidig kombinerer vi dette med å besøke et konsolidert museum for å høste erfaringer, se på utfordringer og gode strategier og lytte til kunnskaper som kan deles med resten av landet.

I forkant av årsmøtet til NMF 2019 reiste seksjon for samlingsforvaltning til «Samlingsprosjekt Rogaland» (SamRog) for å høre om bakgrunnen for, erfaringer fra og få innblikk i arbeidet dette tverrfaglige teamet utfører.

Ledig stilling

Jærmuseet søkjer etter ein dyktig og erfaren konservator til å leia konserveringsteam Rogaland.

Jærmuseet er tildelt arbeidsgjevaransvaret for eit konserveringsteam for regionmusea i Rogaland (Ryfylkemuseet, Dalane Folkemuseum, Haugalandmuseet, Museum Stavanger og Jærmuseet) og Norsk Oljemuseum.

Teamet er ein del av Fellestenestene for rogalandsmusea finansiert av Rogaland fylkeskommune. Teamet  skal etablerast frå nyttår og får base på nyinnreia verkstad i Norsk Oljemuseum sitt magasinbygg i Dusavika, Stavanger.

Teamet skal oppsøka og arbeida ved alle musea og på verkstaden med konservering, tilstandsvurdering og rådgjeving i samlingsforvalting.i

Arbeidsoppgåver:

  • Leia konserveringstemaet
  • Ha ansvar for og gjennomføra konservering av musea sine samlingar
  • Halda oppsyn med og vurdera klimatilhøva i musea ssine mange magasin/anlegg
  • Gje råd og rettleiing om førebyggjande konservering
  • Planleggja og administrera teamet sin framdriftsplan og arbeidsoppgåver

Kvalifikasjonar og eigenskapar:

  • Godkjent konservatorutdanning på masternivå eller tilsvarande, fortrinnsvis innan gjentandskonservering/kulturhistorisk konservator. Utanlandske matergrader bør vera godkjent av NOKUT
  • Fordel med leiarerfaring
  • Gode evner til å initiera, leia og gjennomføra konserveringsprosjekt
  • Grunnleggjande kunnskap om samlingsforvaltning
  • Gode datakunnskapar, kjennskap til Primus er ein fordel
  • Kunna arbeida sjølvstendig og som del av eit team
  • God munnleg og skriftleg kommunikasjonsevne på norsk
  • Gode engelskkunnskapar er ein fordel
  • Førarkort klasse B

Jærmuseet tilbyr:

  • Fast 100% stilling
  • Allsidig arbeidsplass i stadig utvikling
  • God pensjonsordning
  • Fleksibel arbeidstid
  • Løn etter avtale

Om arbeidsgjevar:

Jærmuseet er regionmuseum for kommunane Randaberg, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå og regionalt vitensenter for Sørvestlandet. Museet har i dag ca 70 årsverk og driv 12 ulike besøksanlegg i sju kommunar. Jærmuseet har samlingar av gjenstandar, foto og arkiv frå landbruk, industi, by- og bygdesamfunn.

Søknadsfrist: 09.12.19

Søknad med CV og attestar skal sendast til: ledigstilling@jaermuseet.no

For meir informasjon eller spørsmål kontakt avdelingsdirektør Hans Dybvad Olesen.

Telefon: 952 94 538 / E-post: hdo@jaermuseet.no

Artikkel til Jærmuseets årbok

Sammen med Målfrid Grimstvedt har jeg i skrevet en artikkel til Jærmuseets årbok som kommer ut i høst. I artikkelen forteller vi om et prosjekt Jærmuseet har hatt siden 2016 med å dokumentere samspillet mellom sauer, gjetere og hunder på Jæren og bruk av heiene til sommerbeite. En del av prosjektet har bestått i å samle inn bilder og informasjon fra en sauebonde og en heiasjef, og det er denne innsamlingen som står i fokus i artikkelen.

Vi hadde valgt ulike fremgangsmåter for innsamlingen og fikk dermed også muligheten til å studere de ulike resultatene vi fikk av de ulike fremgangsmåtene.

Den ene innsamlingen gjaldt bilder fra sauebonde relatert til hans yrke. Vi samlet inn bilder han hadde tatt tidligere i tillegg til å avtale at han skulle ta bilder i ytterligere ett år for museet. Gjennom å gå igjennom bildene sammen med giver har innsamlingen gitt oss god dokumentasjon på hans liv som sauebonde i dag. Det siste året tok han bilder fra alle slags situasjoner knyttet til saueholdet, fra vaksinering, lysing etter foster, og lemming til ettersanking av sauer i heiene.

En godt fornøyd sauebonde etter å ha funnet de siste sauene sine under ettersanking på Øyestølheia i oktober 2016. Fotograf: Inghild Sundstø Myklebust. Jærmuseet, JÆF194.
Bildet er delt i Facebook-albumet «Ettersanking i Øyestølheie 2016», og er samlet inn av Jærmuseet for å dokumentere hvordan det er å drive med sau i heiene og på Jæren i dag.

Den andre innsamlingen var av bildene fra en heiasjefen som hadde blitt publisert på Facebook. Han har lagt ut bilder og kommentarer gjennom hele sommersesongen og han har mange aktive følgere. Bildene gir en god dokumentasjon av heialivet, men her ble også dokumentasjonen av kommunikasjonen mellom heiasjefen og hans følgere viktig. Innleggene på Facebook ble kopiert sammen med kommentarer og samtaler.


Skrevet av fotoarkivar Madli Hjermann

Jærmuseet, Ganns Potteri og teglverk

Fra midten av februar til begynnelsen av april (18.02 – 04.04) fikk teamet i oppgave å registrere og revidere gjenstander fra Ganns Potteri og teglverk fra Jærmuseet sin samling. De fleste gjenstandene av keramikk og potterivarer er fra perioden 1926-52. Samlingen ble oppgitt anslagsvis å bestå av omtrent 1000 objekter.

Hver enkelt gjenstand ble registrert og fotografert fra ulike vinkler og sider. Detaljer og spesielle kjennetegn som stempler, merker og eventuelle skader ble dokumentert.

Over: Eksempel på hvordan gjenstandene er fotografert. Vasen er fotografert fra ulike vinkler og sider, samt detaljer og spesielle kjennetegn som stempler, merker og eventuelle skader er godt dokumentert. 

Etter fotografering ble gjenstandene merket med syrefrie merkelapper og strekkoder. Deretter ble de pakket ned i kolli – sortert etter produsent. De gjenstander som var for store ble plassert på hylle i magasin. Plassering ble tilslutt registrert i Primus.

Ved slutten av prosjektet var det ønskelig at teamet skulle registrere keramikk fra de øvrige produsentene som Graverens Teglverk, Hana Leirvare og EMS Keramikk (Emanuel Simonsen). Til sammen er 886 gjenstander registret og håndtert av teamet.