Ny fotoarkivar i Museumstjenestene

Om ikke så lenge får vi en ny fotoarkivar i Museumstjenestene! Evy Andersen heter hun, og hun kommer fra Fotoarkivet i Vadsø/Fylkesbiblioteket i Finnmark. Evy starter i jobben 1. februar 2023.

Evy er utdannet fotograf fra Fotohögskolan i Göteborg og har livnært seg i nesten 30 års som freelancefotograf i Oslo. I 2016 kom Evy til Fotoarkivet i Vadsø, ansatt i Fylkesbiblioteket i Finnmark. Hun har jobbet med publisering i Digitalt Museum via Primus, produsert en rekke utstillinger, utstillingsprinter og plakater. Fotoarkivet i Vadsø har samlingsansvar for historiske fotografier fra hele regionen Finnmark.

Evy har lang erfaring med analogt mørkeromsarbeid, både svarthvitt og fargefilm (filmfremkalling og spesialkopiering/gamle teknikker) og analog fotografering i flere formater fra 135 mm til storformat.

Fra ca. år 2000 jobbet hun med digitale løsninger og har lang erfaring med digitale verktøy som Photoshop, digitalisering, publisering og programmering av multivisjoner og presentasjoner.

Som yrkesfotograf har Evy erfaring fra arbeid innenfor teater, film og magasiner, hun har drevet med studiofotografering og lyssetting for reklame, mote, magasiner og produsert flere bildebanker, blant annet en større bildebank for Oljeindustriens Landsforening og Pfizer. Evy har lang erfaring med portrettfotografering og fikk i sin tid oppdraget med å fotografere kronprinsparets private bryllupsbilder. Evy jobbet i 5 år med en fast spalte for magasinet D2 som het «Min arbeidsplass». Felles for alle oppdrag er at de innebærer samarbeid på tvers av mange yrkesgrupper, kulturer og med ulike oppdragsgivere og kundegrupper.

Evy ser frem til å bli kjent med nye kolleger og nye bildesamlinger og mye spennende historisk materiale.

Vi gleder oss til å få Evy med på laget!

Anbefalinger for dokumentasjon, bevaring og publisering av fotoalbum

Første del i fellesprosjektet om fotoalbum er ferdig. Som et resultat har vi publisert anbefalinger for dokumentasjon, bevaring og publisering. Anbefalingene omfatter digitalisering, nummerering, katalogisering, bevaringstiltak og publisering av fotoalbum.

Målet er at flere av fotoalbumene i museene blir dokumentert og publisert på en god måte og at vi kan bedre bevaringsforholdene for denne gjenstandsgruppen.

Prosjektet videreføres i 2023, og det avsluttes med en revisjon av anbefalingene mot slutten av året.

Her finnes mer informasjon om prosjektet og de publiserte anbefalingene:

Nyhetssaken «Dokumentasjon av fotoalbum«

Publikasjonen » Anbefalinger – Dokumentasjon, bevaring og publisering av fotoalbum«

Å kopiere foto i utstillinger

I Museumstjenestenes interiørprosjekt har vi sett mange eksempler på gamle foto i museenes miljøutstillinger og avdelinger. Det sies at et bilde kan si mer enn tusen ord. Dette gjenspeiles ved at veggflater brukes til bilder, som oftest uten medfølgende tekster. Bildene illustrerer det man ønsker å fortelle. De kan være del av et originalt interiør, de kan være knyttet til stedet/personene eller de kan være del av en skapt fortelling. Som beskrevet i innlegget «Autentisitet, original og kopi» har vi sett eksempler på alle alternativene i Rogaland. I alle tilfeller har vi også diskutert hva verdien er av de bildene som henger der og hvilken verdi det har at det er de originale bildene.

Kopierte foto i stua på Limagarden, Jærmuseet. Kopiene ble sannsynligvis lagd i slutten av 1980-årene. De originale fotografiene er i passbildeformat og henger i et annet rom.

Fotografier er skjøre sammenlignet med mange andre gjenstander i museene. Den kjemiske stabiliteten i fotografiet påvirkes av sollys, ultrafiolette og infrarøde stråler, mugg, støv og forurensing i lufta, temperatur og luftfuktighet sammen med dets egne kjemiske oppbygging. Det er sjelden muligheter for gode oppbevaringsforhold i utstillinger, og vi har blitt vant med å se gule og falmede bilder på vegger og hyller. Er det slik vi ønsker at utstillingene skal fremstå?

I blogginnlegget Autentisitet, original og kopi diskuterte vi verdien av å bevare autentisiteten i en utstilling. Men hva velger vi hvis klimaet ikke er egnet for oppbevaring av fotografier? Å vise frem bilder som har blitt nedbrutt gjennom mange år på veggen, men som er originale, eller å vise frem kopier hvor man har forsøkt å tilnærme seg best mulig utseendet fra den tidskapselen utstillingen utgjør?

Med unntak av de eldste fotografiske prosessene består fotografier av et negativ som kan kopieres over til et positivt bilde. Kopieringen, eller fremkallingen, kan gjøres mange ganger. Det vil si at et bilde kan gi mange kopier, og det er disse kopiene vi ser i utstillingene. Slik sett taler det for at terskelen for å kopiere bilder kan være lavere enn kopiering av gjenstander. På den andre siden er positivkopien det originale bildet i denne sammenheng. Det er positivkopien som er det ferdige produktet og som er gjort klart for det miljøet det blir vist frem i.

Når et bilde kopieres kan man velge å ta hensyn til materiell, prosessuell og/eller fortellingens autentisitet. Materiell autentisitet innebærer å benytte de samme materialene som det originale bildet. Det vil si samme papirtype, samme emulsjon, samme størrelse osv. Prosessuell autentisitet kan ofte kobles sammen med materiell autentisitet. Da er det kopieringsprosessen som skal være mest mulig lik den opprinnelige prosessen. Ved kopiering med fokus på fortellingens autentisitet legges det vekt på at motivet og bildet skal se mest mulig rett ut i forhold til den fortellingen man ønsker å fortelle. Her blir også motivet og hvordan bildet ser ut viktige faktorer.

Rammene er også viktige for opplevelsen av miljøutstillingene. Disse har fått lite oppmerksomhet. Vi har valgt å ta ned noen av fotografiene i Ferkingstadhuset, en del av Haugalandmuseet, for å kopiere bildene. De fleste rammene ser ut til å være originale, men vi vet ikke med alle. Rammene tåler bedre å være utstilt, men også disse vil trenge behandling. På Fotonettverk-Rogaland.no kan du lese mer om fotografiene i Ferkingstadhuset.

Museumstjenestenes gjennomganger av interiør har i mange tilfeller endt med en anbefaling om å få kopiert de utstilte fotografiene av hensyn til nedbrytningen av fotografiene i utstillinger uten forhold for oppbevaring av foto. Spørsmålet blir da hvordan man kan gjennomføre kopieringen. I Museumstjenestene har vi kompetansen til å lage gode digitale filer, inkludert lett retusjering hvis målet er at motivet og bildet skal se rett ut i utstillingen, ref. fortellingens autentisitet. Materialvalg i fremkallingsprosessen vil ha litt å si for bildets utseende. Det samme vil det ha om man ønsker en dybdeeffekt av at fotopapir og kartong monteres hver for seg. En kopieringsprosess krever altså kunnskap og tilgang til materialer. Kunnskapen kan innhentes ved samtaler med andre museer, eller med fotografer.

Kopiering av foto i utstillinger har blitt gjort før. Det er allikevel et tema vi foreløpig har liten erfaring med. Interiørprosjektet har bidratt til å belyse temaet. Vi har drøftet hvorfor, hvordan og i hvilke tilfeller man bør kopiere utstilte foto, og vi har undersøkt hvor det finnes kompetanse på temaet. Kanskje vil vi se at flere av museene begynner å kopiere fotografier i sine utstillinger de kommende årene. Slik kan vi få økt erfaring med kopieringsprosessen, til beste for publikum og de originale fotografiene.

Et av få foto på Breidablikk, Museum Stavanger. Bildet står på pianoet i stua, og er tatt av Waldemar Eide. Det utstilte bildet er en kopi av originalen som er bevart i museets magasin.

Dokumentasjon av fotoalbum

I vår har fotoarkivaren hatt fokus på fotoalbum. Fire fotoalbum fra Norsk oljemuseum har blitt digitalisert og katalogisert. Dette er også tema for et fellesprosjekt for museene i Rogaland.

Album fra Norsk oljemuseum

Norsk oljemuseum er ett av flere museer som har meldt inn ønsker om hjelp med digitalisering og katalogisering av flere fotoalbum i år. Albumene er knyttet til norsk petroleumshistorie, og er fra rundt 1970 og 80-tallet.

Fotoalbum fra det franske selskapet «ACMP Indutries». Norsk oljemuseum, NOMG-04432

Alle albumene har i sin helhet blitt dokumentert fotografisk, slik at det skal være mulig å bla digitalt i albumene. I tillegg er fotografiene digitalisert hver for seg. Hvert album har fått et eget gjenstandsnummer, og en egen post i Primus. I gjenstandsposten beskrives albumets utseende og oppbygging, samt bilder av hele albumet og informasjon om giver og fotografering. Fotografiene inni albumet er katalogisert som en gruppering under albumet. Dermed har det blitt mulig å beskrive de enkelte motivene, samtidig som sammenhengen bevares.

Bevaringsforhold for album er en utfordring. Tre av albumene fra Norsk oljemuseum består av ringpermer med bilder i plastlommer eller limt på kartong. Vi kan gå ut fra at plasten og limen som er brukt vil virke negativt på nedbrytingen av bildene. Felles er at det er mulig å ta bildene eller sidene med bilder ut fra albumene for lagring separat i mer egnede konvolutter for langsiktig bevaring. Samtidig vil dette ødelegge den fysiske konteksten mellom fotografier og album. Vi har derfor valgt å bevare albumene så ofte som mulig som ett fysisk objekt. Lagringsforholdene er derfor sentrale. Albumenes materielle kompleksitet gjør at de bør lagres kaldt og med en stabil luftfuktighet, på lik linje med fotografisk film. I tillegg kan man forbedre bevaringsforholdene ved å erstatte gamle plastlommer med P.A.T.-testede plastlommer og eventuelt legge inn syrefrie ark mellom bildene. Albumene fra Norsk oljemuseum skiller seg ut i alder, tema og materialer fra mange av de andre museenes album og er derfor viktige for en bred tilnærming til utforming av anbefalinger om hvordan man bør dokumentere, bevare og publisere fotoalbum. Det er et mål at Museumstjenestene, i samarbeid med museene i Rogaland, i løpet av 2022 og første halvdel av 2023 skal utforme slike felles anbefalinger.

Test av krana med alkoholfritt øl i det nybygde rekreasjonsrommet på Statfjord B. NOMF-03010.052. Fra Norsk oljemuseums fotoalbum, NOMG-04429.

Fotoalbum som fellesprosjekt

Et fellesprosjekt om fotoalbum har grodd frem etter flere år med digitalisering og katalogisering av fotoalbum. Fotoalbum er komplekse objekter med mange ulike problemstillinger. Noen album er opprettet for systematisering og oppbevaring av bilder, andre for å dokumentere en hendelse, et sted eller familieliv. Noen bilder kan fint presenteres med egne motivbeskrivelser, mens andre gir liten mening uten en tydelig kontekst. Noen ganger har museene bare deler av albumene. I alle tilfeller har man vurdert fremgangsmåtene for digitalisering, katalogisering og publisering av det enkelte album, og det har blitt nyttet mange ulike løsninger igjennom årene. Dette har skapt et ønske om å få nedtegnet noen anbefalinger for hvordan man håndterer ulike typer album.

Prosjektet har to mål:

  1. Lage anbefalinger for digitalisering, katalogisering, publisering og bevaring av fotoalbum
  2. Gjennomføre preventive bevaringstiltak for fotoalbumene i museene i Rogaland 

I år vil fotoarkivaren arbeide med album fra flere museer. Arbeidet utgjør et viktig kildegrunnlag for fellesprosjektet, sammen med tidligere erfaringer, felles diskusjoner i faggrupper og samarbeid med konservatorene i Museumstjenestene. I løpet av året er det et mål å få utarbeidet anbefalinger for digitalisering, katalogisering, publisering og bevaring av fotoalbum. Det første utkastet er allerede under utarbeiding. I løpet av første halvdel av 2023 vil fotoarkivar og konservatorer besøke museene. Sammen med fagansvarlige vil vi benytte anbefalingene til å gjennomføre preventive bevaringstiltak for fotoalbumene i museene. Slik vil prosjektet bidra til samarbeid og kompetanseoverføring mellom ansatte, i tillegg til at museenes fotoalbum sikres bedre bevaringsforhold.

Fotoalbumene har et stort formidlingspotensiale. Bildene utgjør en konstruert kontekst ut fra plassering, formgiving, bruksspor og tekster. Albumets innhold viser hva som har vært viktig for produsenten. Gjennom tekst og bilder får vi innblikk i historier om hendelser, teknologisk utvikling og levde liv. I prosjektet skal vi også se etter løsninger for gode presentasjoner av fotoalbum på internett. Ta gjerne kontakt dersom du har forslag eller råd som kan være til nytte for prosjektet.

Se også:

«Stumme samtaler – et postkortalbum fra begynnelsen av 1900-tallet» (link: https://fotonettverk-rogaland.no/stumme-samtaler-et-postkortalbum-fra-begynnelsen-av-1900-tallet/)

«Dated photographs: The Personal Photo Album as Visual and Textual Medium» av Anna Dahlgren: http://historiccamera.com/images2/annadahlgren/ebooks_2_ebooks_ebook.pdf

«Et medium for visuell bildning. Kulturhistoriska perspektiv på fotoalbum 1850-1950» av Anna Dahlgren.

Dokumentasjon av NATO-stasjonen på Lysenuten

Fotoarkivaren har de siste ukene jobbet med ordning og katalogisering av fotografier fra et dokumentasjonsprosjekt om den nedlagte NATO-stasjonen i Vikedal. Haugalandmuseet har dokumentert livet på NATO-stasjonen, både gjennom samtaler med tidligere ansatte og med innsamling av foto og gjenstander. Fotografiene dokumenterer hele perioden fra byggestart i 1955 til stasjonen ble lagt ned i 1991.

NATO-stasjonen lå på 810 meters høyde på fjellet Lysenuten. Stasjonen var en del av NATO sitt forsvar under den kalde krigen. På stasjonen ble radiosignaler tatt imot og sendt videre i et nettverk av stasjoner i inn- og utland. De ansatte ble fraktet opp via verdens første taubane med hydraulisk drift.

I 2022 åpner Haugalandmuseet en utstilling om NATO-stasjonen på Vindafjordmuseet.

Scattersentralen og dieselhuset på NATO-stasjonen med 2 av 4 parabolantenner. Foto: Privat

Digitaliserte negativer fra Erling Søiland

Siden slutten av september har jeg digitalisert negativer fra fotografen Erling Søiland (født 1889, død 19. mars 1968) for Museum Stavanger. Søiland drev papirhandel og fotografisk forretning i Stavanger fra 1915 til 1961 sammen med sin kone. Han fotograferte for blant annet Stavanger Aftenblad og politiet fra 1920. Arkivet omfatter perioden ca. 1900- 1950, med hovedvekt på årene ca. 1910- 1940. Bildene ble gitt i gave til Stavanger maritime museum av barnebarnet Per Magne Vølstad i 1984, og består av glassnegativer, nitratnegativer og smalfilm.

Blant motivene finner vi gatebilder fra Stavanger by, bilder fra militær- og sivilforsvarsøvelser, kronprinsfamiliens besøk i 1939, freden i 1945 med mer. Det er mange bilder fra folketogene 1. og 17. mai.

Bildene som er digitalisert i denne omgang er negativer på cellulosenitrat, og skriver seg fra årene rett før og rett etter andre verdenskrig. Gjennom Søilands bilder får vi oppleve store folketog med paroler som “tygg maten godt”, “vask hendene før du spiser” og «verg landet mot fascismen”, glade byborgere med flagg i gatene under fredsdagene i 1945 og flere idrettsarrangementer. Det er også begivenheter som statsbesøk og militærøvelse med kongen til stede i 1939. Innimellom de store begivenhetene finner vi også bilder fra Søilands hverdagsliv, men det er de store begivenhetene som er sentrale i arkivet.

Under er et lite utvalg av de digitaliserte bildene tatt rett før og rett etter andre verdenskrig. Disse er nå klare for katalogisering og deretter publisering på Digitalt Museum.

Fotoarkivaren katalogiserer bilder for Dalane folkemuseum

Fra i vår har jeg jobbet mye med katalogisering av bilder for Dalane folkemuseum. Rundt 1600 bilder er katalogisert til nå. Bildene er fra «Fotohuset AS», et firma med røtter tilbake til 1942.

Frem til 1967 utførte firmaet hovedsakelig oppdragsfotografering, samt noen portretter.

Siden bildene kom til Dalane folkemuseum har det blitt lagt ned en stor innsats i digitalisering, katalogisering og oppbevaring av bildene. Samlingen består hovedsakelig av negativer. Vi har prioritert de eldste negativene. Disse er i materialet celllulosenitrat, den eldste formen for plastfilm.

De fleste fotografiske materialene har dårligere holdbarhet enn mange andre gjenstandsgrupper, og spesielt plastfilm brytes raskt ned. Nedbrytingstiden avhenger av temperatur, luftfuktighet, luftforurensing og emballasje. I materialet fra Fotohuset var det mange synlige tegn til nedbrytning, og museet har derfor prioritert å digitalisere, pakke om og katalogisere disse. Mange av filmene har blitt fryst ned for å bremse nedbrytingen.

Bildene fra Fotohuset inneholder mange ulike motiver, og ikke alt er tatt på oppdrag. Her er bilder fra begivenheter i lokalsamfunnet, familieliv, selskaper, post-mortem, dåp, bryllup og begravelser, næringsvirksomhet, sport, fiske, natur og hverdagsliv. Et stort antall av de katalogiserte bildene vil bli publisert på Digitalt Museum.

Man kan lese mer om firmaets historie på fotonettverk-rogaland.no

Foto fra Stavangerflint AS

Bord dekket med serviset «Karve» fra Stavangerflint AS. Bildet er tatt rundt 1962-1963 av ukjent fotograf. Jærmuseet/JÆF130.A006.136

Jærmuseet har arkivet etter bedriften Stavangerflint AS. Bedriften ble etablert i 1946 på Hillevåg, med produksjon fra 1949. I 1968 ble Stavangerflint AS fusjonert med Figgjo Fajanse, og i 1971 ble avdelingen på Hillevåg lagt ned.

Fotoarkivaren har reprofotografert og katalogisert album fra bedriften. Albumene viser både arbeidet ved fabrikken og produktene. Bildene fra fabrikken, både med henblikk på produksjon og prominente besøk, er viktige brikker i fabrikkens historie. Produktbildene har også en viktig historisk rolle, samtidig som de er populære motiv for alle samlere. Snart vil det bli mulig å søke på nærmere 500 nye bilder fra Stavangerflint AS på DigitaltMuseum, og arbeidet fortsetter med løstliggende bilder.

Siste forming av kopper før hanker, glasur og dekor legges på. Hele prosessen fra flint til ferdig produkt er beskrevet i dette albumet. Bildet er tatt tidlig i bedriftens historie av ukjent fotograf. Jærmuseet/JÆF130.A002.49.

Sildebilder

Haugesunds historie er like gammel som fotografiets historie i Norge. Byens utvidelse og utvikling kan derfor følges i bilder fra tidlig i 1860-åra. Det var tilgangen til det rike sildefisket på Sletta og rundt Feøy og Røvær som la grunnlaget for det som skulle bli byen Haugesund. Bildene fra fisket bidro til å etablere bildet av Haugesund som “Sildabyen” i Norge.

Madli har skrevet en artikkel til Haugalandmuseets årbok om bilder fra sildefisket utenfor Haugesund. Et stort antall tilreisende ønsket å delta i fisket, og med dem kom også fotografene. Noen slo seg ned i byen, mens andre var innom på besøk. Fisket, saltingen og isingen og de store lagrene med tønner og kasser var populære motiv. Gjennom bildene kan vi se utviklingen i fisket. Vi kan også se hvilken plass sildefisket fikk i den lokale og den nasjonale identiteten. Selv om de mest kjente fotografene var her flere ganger, vant ikke sildebildene frem blant bilder av bønder, fjorder, breer, fjell og et vinterkledd landskap. Årboka publiseres i høst.

Bildet: Sildefiske antagelig i nærheten av Røvær. Wilse holdt foredrag med lysbilder i Norge og USA. Bildene han viste frem var gjerne håndkolorerte, slik som dette. Fotograf: Anders Beer Wilse, 1939. Norsk Teknisk Museum/DEXTRA Photo, DEX_W_00259