God jul!

Vi i Museumstjenestene vil med dette ønske alle

GOD JUL & GODT NYTTÅR!

Takk for samarbeidet i året som er gått!


Bildet er tatt like før jul og viser transport av juletre på silosvans fra Kvernelands Fabrikk AS i skogen. Fotograf: Kjell Time.

Bildet er fra Jærmuseet sine samlinger og er publisert på DigitaltMuseum.

Bygningsarkiv for Jærmuseet

God forvaltning av museumsbygninger må være basert på grundig kunnskap om bygningene, både de som inngår i museumssamlingen og museets nyttebygninger. Kunnskap er et nødvendig grunnlag og en forutsetning for både eiendoms-forvaltning, administrasjon av museet, formidling og forskning.

Leden, S. (2017) Forvaltning av museumsbygninger, Kulturrådet

Jærmuseet er i gong med å byggja opp eit bygningsarkiv der dei samlar informasjon om bygningane i samlinga. Bygningsantikvar i Museumstjenestene har vore med i dette arbeidet.

Bygningsarkiv

Kulturrådet tilrår i handboka Forvaltning av museumsbygninger at musea har på plass eit bygningsarkiv:

Alle opplysninger om bygningene samles i et dokumentasjonssystem som er lett tilgjengelig. (…) Bygningsinformasjonssystemet må både romme opplysninger som ligger mer eller mindre fast, og andre typer opplysninger som i større grad vil være ferskvare og som må oppdateres og revideres kontinuerlig, så som opplysninger om tilstand og aktuelle tiltak.

Leden, S. (2017) Forvaltning av museumsbygninger, Kulturrådet

Bygningsarkivet skal slik vera eit grunnlag for:

FORVALTING
  • Planleggja og utføra vedlikehald og repeterande arbeidsoppgåver
  • Større prosjekt og restaureringsarbeid
  • Føra vidare teknikkar og materialbruk
FORSKING (& FORMIDLING)
  • Auka forståinga om kvifor og korleis bygningane er bygd og har fungert (materiell og immateriell kunnskap)
  • Meir informasjon og kunnskap om bygningane gjer bygningssamlinga meir interessant å forska i og på (t.d. handverksforsking, klimapåverknad o.l.

Samla historisk informasjon

Ein viktig del arbeidet har handla om å samla informasjon ein har om bygningane. Det gjeld både forvaltningshistorikk (både før og etter bygningane har blitt del av samlinga til museet), og annan historisk informasjon om bygningane, slik som foto, kart og anna arkivmateriale.

Døme på dokumentasjon som fortel om bygningshistorie. Her er ei kvittering på pigment som Arne Garborg kjøpte til Knudaheio i 1911. Originaldokumentet ligg i interkommunalt arkiv i Stavanger, Arkivenes hus. Slike dokument er avfotografert og lagra digitalt i mappesystem i bygningsarkivet.

Handbok

Som del av arbeidet vil bygningsantikvaren laga ei handbok som tar føre seg:

  • Bakgrunn og introduksjon til bygningsarkiv
  • Organisering
  • Bruk og retningslinjer

Handboka blir sendt på høyring for å få innspel – for å sikra at handboka blir brukarvenleg og nyttig for musea. Målet er at handboka skal kunne brukast av alle musea i Rogaland, og leggjast til grunn for bygningsarkiva ved kvart av musea.

Utstilling om klima og bygningsvern

Sjølv om det er koronakrisa som skapar dei store overskriftene i år, er det ei anna krise som pågår og som vil ramma oss – og dei som kjem etter oss – minst like hardt: Klimakrisa.

Musea i Rogaland ønskjer å setja søkjelyset på klima og bygningsvern gjennom ei ny vandreutstilling. Tema er korleis ein som huseigar kan gjera ein skilnad for klimaet. Utstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.

Utstillinga vil bli produsert av Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Prosjektet er støtta av Miljødirektoratet.

Klimaendringene gir kort sagt et våtere, villere og mer uforutsigbart vær i fremtida. Selv om vi i Rogaland er vant med å tilpasse oss mye regn og vind og et skiftende vær, gir de siste års naturhendelser en pekepinn på at vi ikke er godt nok tilpasset dagens klima.

Planprogram – Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020-2050 (Rogaland fylkeskommune)

Utbetra i staden for å byta ut

For huseigarane sin del inneberer klimaendringane først og fremst at ein må vedlikehalda og renovera med tettare intervall. Me må òg setja i verk ulike tiltak for å spara energi.

Det finst mange ulike alternativ for den som vil spara energi og renovera. Det kan oppfattast som ein jungel å finna fram i, og det er lett å bli forvirra. Skal eg byta vindauge, satsa på solcellepanel, isolera loftet litt ekstra? Med denne utstillinga vil me guida huseigarane til å ta velja dei mest «klimakloke» løysingane – dei som er best for miljøet, for lommeboka og for uttrykket til huset.

Ein raud tråd i utstillinga er prinsippet om å utbetra i staden for å erstatta. Bruk-og-kast har spreidd seg til heile samfunnet, og i dag brukar og kastar me alt frå klede og elektronikk til kjøkeninnreiing og vindauge. I ei meir berekraftig framtid må me konsumera mindre og ta klimasmarte val.

Musea som kjelde til kunnskap

Musea har dei siste tiåra drive systematisk arbeid med å bevara og dokumentera ulike bygningstypar, og har gjennomført mange undersøkingar og forsking dette. Musea har slik opparbeidd seg mykje kunnskap om korleis ein best kan ta vare på eldre bygningar, og kva metodar og teknikkar som fungerer og ikkje. Utstillinga vil sjå på kva ein kan læra av den eldre byggjeskikken, og vurdera tradisjonelt bygghandverk opp mot moderne løysingar.

Rapport frå 2017 om musea sine møte med klimautfordringane
Musea har mykje erfaring og kunnskap om forvalting av bygningar, kva som fungerer og ikkje.

Referanseprosjekt

Den svenske utstillinga «Klimatklokt!» er vårt referanseprosjekt. Denne utstillinga blei produsert i 2018 av Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet, i samarbeid med Hållbar Utveckling Väst.

utstallning_klimatklokt_02.jpg (740×433)
Bilete frå utstillinga «Klimatklokt» i Sverige.

Informasjon om utstillinga

KVAVandreutstilling om klima og bygningsvern i Rogaland: Korleis kan du som huseigar gjera ein skilnad for klimaet?  
KVENUtstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.  
KVIFORKlimaet i Rogaland vil bli våtare og varmare i framtida. Klimaendringane kjem til å påverka husa våre på fleire måtar.   Klima påverkar oss – og me påverkar klimaet. Dei tiltaka den enkelte kan gjera vil ha mykje å seia om me skal nå klimamåla.  
KVARUtstillinga vil turnera rundt i Rogaland. Planen er at den først blir sett opp på dei ulike regionmusea: Dalane Folkemuseum, Jærmuseet, Museum Stavanger, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseet.   Etter dette vil utstillinga vera til utlån for andre. Målet er at utstillinga skal ha besøkt alle kommunane i Rogaland i løpet av perioden 2020-2022. Aktuelle visningsarenaer i kommunane kan vera kulturhus, skular og bibliotek.  

Utstillinga vil bli opna på Ryfylkemuseet i 2021. Deretter vil utstillinga vandra vidare til dei andre musea i Rogaland.

Ny rapport om bygningsvern på musea i Rogaland

Kulturdepartementet har bede musea om å gjennomføra ei bygningsvernundersøking i 2019. I Rogaland valde dei fem regionmusea å samarbeida om arbeidet, og denne rapporten legg fram resultatet av undersøkinga saman med erfaringar me har gjort oss.

I bestillinga frå departementet var det lagt vekt på tilstandsvurdering som ein viktig del av undersøkinga. Tilstand, saman med forslag til tiltak og ressursbehov, har såleis fått ein sentral plass i denne rapporten.

Me vonar erfaringane frå Rogaland kan ha overføringsverdi og interesse for andre museum og fagmiljø.

Rapporten er utarbeidd av bygningsantikvaren i Fellestjenestene i samarbeid med dei fem regionmusea i Rogaland: Dalane Folkemuseum, Jærmuseet, Museum Stavanger, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseet.


Oppsummering

Eit løft for musea

Bygningsvernundersøkinga har gjeve eit løft for arbeidet med bygningssamlingane på musea i Rogaland. Musea har fått oppdatert informasjon om – og oversikt over – samlinga. Bygningane er registrerte i Primus og lagde ut på DigitaltMuseum. Ikkje minst har musea fått oppdaterte tilstandsvurderingar av alle bygningane.


Stort ressursbehov

Tilstandsvurderingane har vist at alle dei fem regionmusea i Rogaland har eit stort ressursbehov. Kulturrådet ber musea om å estimera kostnaden for å setja i stand bygningar i TG3 eller TG2 slik at dei kjem opp på TG1-nivå. I Rogaland treng musea 150 stillingar for å gjera naudsynte tiltak på bygningane i samlingane.

Jamt vedlikehald er det beste vernet. Det er mest økonomisk og det som tek best vare på bygningane i eit langsiktig perspektiv. Det bør slik sett vera eit mål for musea å halda bygningane i tilstandsgrad 1, men dette krev ressursar. Overslaget er at ein treng 18,5 handverkarstillingar til saman for dei fem musea i Rogaland, mot dei ti stillingane som finst i dag. Det vil seia at musea i Rogaland treng meir enn 8 nye stillingar for rekke over vedlikehaldsoppgåvene i bygningssamlingane.


Klimaendringane gir både utfordringar og moglegheiter

Klimaendringane vil auka ressursbehovet. Musea må bu seg på eit varmare, våtare og villare klima. Svaret på korleis møta dette er mellom anna hyppigare vedlikehald.

Klimaendringane gir musea sine bygningssamlingar ny aktualitet og relevans. Kunnskapen som musea forvaltar om bygningane, og korleis dei byggjer og driv vedlikehald, er kunnskap som kan koma samfunnet elles til gode.


Korleis møta ressursbehovet

Ressursane til bygningsarbeidet på musea må aukast: Me treng fleire handverkarar på musea. Her er det fleire løysingar som kan vera aktuelle for å få til dette. Ei løysing kan vera at musea tek grep, til dømes ved at dei prioriterer handverkarstillingar ved nytilsetjingar. Ei anna løysing er å styrkja Fellestjenestene med fleire stillingar innan bygningsvern. Elles kan eingongsløyvingar, slik som i 2016, gje eit løft til for bygningane som er i dårlegast stand.


Nytte og relevans

Bygningsvernundersøkinga har avdekt tilstanden til bygningane på musea og ressursbehovet som følgjer av dette. Det er høge kostnader som må dekkjast, men effekten og nytten i andre enden er vel så høg.

Ved å prioritera tiltak og auka ressursar til arbeid med bygningssamlingane tek me ikkje berre vare på viktig materiell kulturarv, men òg immateriell kulturarv og handlingsboren kunnskap. Dette er kunnskap som har stor verdi og relevans for oss i dag og, ikkje minst, i framtida.

Lokalt byggnettverk Rogaland

Tysdag 12. november var det møte på Ryfylkemuseet. Her møttest museumshandverkarar og andre museumstilsette som arbeider med bygningssamlingane på musea i Rogaland. Alle dei fem regionmusea var representert.

Programmet for dagen var delt i tre:

  1. Bygningsvernundersøkinga. Bygningsantikvar (frå fellestenestene) Kirsten Hellerdal Fosstveit la fram resultat frå undersøkinga.
  2. Etablering av lokalt byggnettverksmøte.
  3. Presentasjon av bacheloroppgåva «Endepløying av liggjande kledning». Museumshandverkarane ved Ryfylkemuseet, Sven Hoftun og Kjell Gunnar Haraldseid, demonstrerte teknikkar og gjekk gjennom oppgåva dei leverte ved bachelorstudiet på NTNU.

Alle foto: Mathies Ekelund Erlandsen

eKulturseminaret

Jærmuseet og KulturIT inviterte til eKulturseminar 23. – 25. oktober. Årets seminar ble avholdt på Vitenfabrikken i Sandnes. Under seminaret holdt fellestjenestene flere innlegg. Her kan du laste ned presentasjonene våre, og du kan se streamingvideo fra arrangementet.


Registrering og vurderinger av bygninger i Primus (v. Kirsten Hellerdal Fosstveit, bygningsantikvar, Fellestjenestene i Rogaland)

Se video under.


«Samlingsteam Rogaland – resultater etter 6 års prosjektperiode» (v. Jeanne Dalbu, Fellestjenestene i Rogaland & og Målfrid Grimstvedt, Jærmuseet)

Se video under.

Plastprosjekt RAPMUS (Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger) (v. Lise Chantrier Aasen, SamRog, Fellestjenestene i Rogaland)

Se video under.

Dokumentasjon av handverksprosessar

Museumshandverkarar forvaltar ikkje berre bygningar, men òg kunnskapen om korleis ein byggjer og vøler slike bygningar. Denne kunnskapen er verdefull og viktig å dokumentera.

I juni var eg så heldig å få vera med handverkarar ved Dalane Folkemuseum då dei skulle leggja ris i fasgardløa på Barstad. Dette har eg sett fram til sidan eg byrja i jobben, for ca tre år sidan.

Fasgardløer var svært vanlege i Dalane, og vert gjerne trekt fram som typiske døme på den lokale byggjeskikken der. I dag er det få slike bygningar att. Ei av desse tilhøyrer Dalane Folkemuseum og står på Barstad. Ei anna ligg under det nyleg freda gardsanlegget Øen. Begge fasgardløene har handverkarar ved Dalane Folkemuseum vølt. Slik sett er det museumshandverkarane som er tradisjonsberarane og som forvaltar denne handverkskunnskapen.

Oppgåva mi var her å dokumentera arbeidsprosessen. Dette gjorde eg dels ved å vera med i arbeidet sjølv (det er viktig for all handlingboren kunnskap), dels ved å vera ”observatør” og ta bilete og film.

Målet er å gjera denne dokumentasjonen tilgjengeleg for fleire – både i sosiale media og i form av ein artikkel.


Formidling gjennom Instagram

Bygningsantikvaren sin instagramprofil

Eg har lagt opp ein såkalla ”historie” på instagramprofilen min @arkifoss.

Klikk på det runde biletet over teksten ”Fasgard” så kjem det opp bilete og små videosnuttar som viser heile prosessen frå henting av bjørkeris i skogen til ferdig fasgardvegg.


Skrevet av bygningsantikvar Kirsten Hellerdal Fosstveit

Bygningsvernundersøkinga

For bygningsantikvaren har våren i stor grad gått med til arbeidet med bygningsvernundersøkinga som skal vera gjennomført i løpet av 2019.

Bygningsvernundersøkinga er sett i gong av Kulturrådet etter oppdrag frå Kulturdepartementet.

I desember 2018 fekk alle musea brev frå Kulturdepartemente der musea blir bedne om å gjennomføra ei kartlegging og tilstandsvurdering av dei kulturhistoriske bygningane.

Bygningsvernundesøkinga blir ein del av arbeidet med ny museumsmelding. Kulturdepartementet skriv i brevet til musea at:

Museumsstatistikken viser at norske museer forvalter om lag 5000 kulturhistoriske bygninger, og bygningsvern er dermed ett av flere viktige temaer som vil måtte drøftes i meldingen. Flere museer har lagt ned et betydelig arbeid for å kartlegge tilstanden på de kulturhistoriske bygningene de forvalter, men departementet ser at det er behov for en landsdekkende kartlegging basert på enhetlige standarder.

Kulturrådet inviterte til oppstartssamling på Gardermoen i februar. I etterkant av samlinga sendte eg, på vegne av musea i Rogaland, innspel til Kulturrådet med oppmoding om fastsetja retningslinjer for tilstandsvurdering, då det kom fram sprikande syn på tilstandsgradering under oppstartssamlinga. Kulturrådet publiserte ei handbok for tilstandvurdering kort tid etter. Det viser at det nyttar å seia i frå.

Eg har retta meg etter denne handboka i tilstandsvurderinga av bygningane på musea.

Musea har stilt med handverkar eller andre som har god kjennskap til bygningane når eg kjem for å gjera tilstandsvurdering. Dette har vore svært viktig for kvaliteten på arbeidet. Dei som kjenner bygningane er dei beste til å vurdera skadeomfang og konsekvens. T.d. kan det vera skader som ser svært alvorlege ut, men som ein som kjenner bygningen kan vurdera annleis (det er ein gamal skade, den utviklar seg sakte o.a.).

Eg har nå vore innom alle bygningane til Jærmuseet og MUST, og mest alle bygningane til Haugalandmuseet. Musea i Rogaland ligg slik godt an. Jamt over er tilstanden god, og dette er takk vera dyktige handverkarar – samt tiltaksmidlene frå 2016.

Dette arbeidet har vore svært interessant for meg, og eg har lært mykje både i møte med bygningar og handverkarar.

Arbeidet vil fortsetja utover sommaren og hausten.


Skrevet av bygningsantikvar Kirsten Hellerdal Fosstveit

Kulturrådets vurdering av museene

Hvert år går går Kulturrådet gjennom museenes budsjettsøknader, rapportering og statistikk, og leverer en statusrapport til Kulturdepartementet på grunnlag av disse.

Her har vi samlet det som gjelder samlingsforvaltning på museene i Rogaland. Det er hyggelig å se at fellestjenestenes arbeid blir lagt merke til, og at vi er nevnt under de fleste av museene (se utheving i blått).


Dalane Folkemuseum

Museet rapporterer om forholdsvis store samlinger i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Særlig virker gjenstandssamlingen stor. Samtidig ser museet ut til å ha god kontroll på samlingsforvaltningen, til dels takket være samarbeid med Samlingsteam Rogaland (SamRog). Totalt sett er museet blant de bedre museene på området.

Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass. Museet viser også til regional samlingsplan for Rogaland som et godt verktøy. Oppbevaringsforholdene var i hovedsak tilfredsstillende eller svært gode, bl.a. takket være fellesmagasin for museene i Rogaland og nytt publikumsmagasin. Museet har også jobbet med revidering og ompakking av gjenstander i forbindelse med flytting. Museet rapporterte om en generelt stram innsamlingspolitikk. Rapporteringen tyder på en god balanse mellom kvantitet og kvalitet i digitalisering og tilgjengeliggjøring, og godt over gjennomsnittet er registrert, digitalisert og tilgjengeliggjort. Museet har prioritert digitalisering og tilgjengeliggjøring av gjenstander framfor bygninger og foto, og vil fortsette denne prioriteringen fram til 2019. Det er uttrykk for en tydelig prioritering som ser ut til å gi resultater. Museet har jobbet godt med bygningsvern, og har blant annet fått bygningsantikvaren i SamRog til å gjennomføre oppmålinger og restaureringsplan. Samarbeidet med SamRog vil fortsette i 2019. Prioriteringsrapport skal foreligge i 2020–2021.


Haugalandmuseene

Haugalandmuseene har samlinger av gjenstander, foto, bygninger og farkoster som er en god del større enn gjennomsnittet, sett i forhold til museets antall årsverk og totale økonomi. Spesielt fotosamlingen er stor, relativt sett. I tillegg har museet ansvar for kulturlandskap, hageanlegg og arkivsamlinger. Museet mangler plan for innsamling og digitalisering, men har ellers planverk på plass. Innsamlingsplan manglet også i 2016. Likevel hadde museet en moderat og bærekraftig tilvekst i 2017. Manglende planer og lite tilfredsstillende oppbevaringsforhold trekker helhetsinntrykket ned. Men museet jobber også godt på flere områder av samlingsforvaltningen.

Revisjon og vurdering av samlingene har vært et satsingsområde ved museet. Høsten 2016 publiserte museet metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger» i samarbeid med Kulturrådet. I 2017 holdt museet fem kurs i metoden, med til sammen 100 deltagere fra 34 konsoliderte museer. I løpet av de siste fem årene har museet revidert og vurdert 48 delsamlinger i tråd med Significancemetoden.

Avhending vil få større fokus i 2018. Dokumentasjon og digitalisering har vært prioritert, bl.a. med etablering av rutine for gjenstandsfotografering. Utviklingen er merkbart positiv på gjenstander og bygninger, men ikke på foto og farkoster, hvor restansene fremdeles er store. Digitalisering prioriteres videre i 2018. Museet har gjennomført flere vedlikeholdsprosjekter på bygninger i 2017. Disse er delvis utført med tiltaksmidler fra 2016. Prosjektene ble ferdigstilt i 2017.

Museet har en utfordrende magasinsituasjon spesielt for foto, hvor hele samlingen var oppbevart lite tilfredsstillende. En tilstandsrapport fra 2013 viste allerede da skader på deler av materialet. Et kjølemagasin er planlagt med byggestart vinteren 2018/19, forutsatt finansiering. Så mye som 55 % av gjenstandssamlingen var oppbevart under ikke tilfredsstillende eller dårlige forhold. Det lite tilfredsstillende forholdet kommenteres ikke i statistikk eller søknad, utover at noen gjenstander er flyttet til fellesmagasin på Åmøy. Dersom situasjonen er reell må den gis prioritet i museet, og reflekteres tydelig i rapportering for 2018.

Museet arbeider mot en ny konsolidert organisasjon for Nord-Rogaland i 2019 – Museum Sydvest AS – med felles drifts- og eierstyre. Målet er at dette også skal bidra positivt i samlingsforvaltningen gjennom avklart eierskap og helhetlig forvaltning.


Museum Stavanger (MUST)

Museum Stavanger hadde gjenstands-, foto- og bygningssamlinger på gjennomsnittlig størrelse i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. I tillegg forvalter museet et teknisk industrielt anlegg, hageanlegg og arkivsamlinger. Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass og samlingsforvaltningen vurderes av Kulturrådet
som god, og blant de bedre museene på området. Museet samarbeider godt om samlingsforvaltningen, både internt i museet og i regionen, bl.a. i arbeidet med felles dokumentasjons- og innsamlingsplan for Rogaland. Museets samlingsforvaltningsprosjekter har bl.a. resultert i formidlingsaktiviteter, hvilket tyder på en helhetlig tilnærming til samlingsforvaltningen. Museet er ambisiøsi sine mål for digitalisering og tilgjengeliggjøring, og ser dette bl.a. i et samfunnsrolleperspektiv – et positivt eksempel på tverrfaglig tilnærming som museet vil styrke ytterligere i 2018.

Til tross for merkbar tilvekst virker museets samlingsutvikling bevisst og under kontroll. Museet erkjenner utfordringer med restanser innen digitalisering og tilgjengeliggjøring, og har jobbet med å hente inn etterslep. De rapporterer om en positiv utvikling, bl.a. grunnet bistand fra SamRog. Oppbevaringsforholdene er stort sett tilfredsstillende. Museet har jobbet tverrfaglig med felles magasinforvalter og dedikerte team. Samtidig rapporterer museet om fulle magasiner og stort behov for ytterligere kapasitet. Spesielt magasin på Stavanger kunstmuseum rapporteres som svært fullt og lite hensiktsmessig. Bygningsvern er lite omtalt i rapport, men skal være ett av flere satsingsområder de nærmeste årene. Vedlikehold og reparasjoner på museets historiske bygninger skal ivaretas gjennom en nyetablert enhet for bygningsvern, og et samarbeid med lokale håndverksbedrifter.


Ryfylkemuseet

Bygningssamlingen til Ryfylkemuseet er stor i forhold til antall årsverk i museet, mens øvrige samlinger ikke er spesielt store. Samlingsforvaltningen i museet må anses som god. Alle vesentlige forhold håndteres profesjonelt og planmessig, og utfordringer fremstår som adressert og under kontroll. Jevnt over ligger museet langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Spesielt innen bygningsvern fremstår museet som et viktig kompetansemiljø i sektoren, både gjennom nettverksansvar, prosjektledelse og deling av kunnskap og erfaringer.

Alle planverk er på plass. Museet hadde marginal til moderat tilvekst. Alt i alt er tallene for dokumentasjon og tilgjengeliggjøring svært gode. Museet viser bl.a. til viktige bidrag fra Samlingsteam Rogaland (SamRog). Samtidig burde en større andel av fotosamlingen kunne gjøres tilgjengelig. Også oppbevaringsforholdene er til dels langt over gjennomsnittet. 11 % av gjenstandene oppgis til ikke tilfredsstillende eller dårlige (2 %) forhold. Dette er ikke mer enn at museet må kunne sies å ha god kontroll. Det rapporteres også om at ytterligere utvidelse av magasinkapasiteten prioriteres.

Museet har som mål å være blant de fremste museer i landet innen bygningsvern. Museet hadde en større satsing på bygningsvern i 2016 gjennom tiltaksmidler fra Kulturdepartementet, som bl.a. resulterte i vedlikeholds- og restaureringstiltak. Prosjektrapportene «Prioritering i bygningssamlinga» og «Varmare, våtare, villare» ble publisert i 2017, begge med betydelige overføringsverdier til sektoren. Museet var læringsarena for to relaterte bachelorstudier ved NTNU, og hadde dessuten lærling i 2017. Museet satser videre på bygningsvern i 2019, og ser dette bl.a. som en mulighet til å styrke egeninntjeningen.

Kulturrådet vurder museets arbeid med samlingsforvaltning svært positivt.


Jærmuseet

Museets samlinger av gjenstander, foto og bygninger er mindre enn gjennomsnittet av norske museer, sett i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Samlingsforvaltning har hovedfokus i museet fram til 2020, og det er konkrete og til dels ambisiøse mål for alle deler av samlingsforvaltningen i perioden. Bl.a. skal alle samlinger flyttes til gode oppbevaringsforhold, og alle antikvariske bygninger være i god stand. Museet har også konkrete mål for registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring. Museet følger i hovedsak planlagt progresjon, og må sies å jobbe til dels svært godt med samlingsforvaltningen. Museet viser til både statlige sysselsettingsmidler, kommunale bidrag og god hjelp fra fellestjenestene i Rogaland (SamRog) for å realisere målene.

Alt av planverk er på plass. I tillegg startet museet et arbeid med en bevaringshåndbok med rutiner for alle deler av samlingsarbeidet. Museet har moderat tilvekst, og samlingsutviklingen fremstår som bevisst. Som de fleste andre museer har også Jærmuseet mye arbeid foran seg med registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Spesielt fotosamlingen har store restanser. Oppbevaringsforholdene er i hovedsak tilfredsstillende. Museet startet bygging av nytt magasin i 2017. Dette skal være innflyttingsklart i 2019, og vil forbedre forholdene ytterligere. Parallelt jobber museet med utbedring av og rydding i eksisterende magasin. Samlet sett anses situasjonen som god, og langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Museet har god kontroll på bygningsvernet. Alle antikvariske bygg er i god stand, og rutinemessig tilsyn, reparasjoner, sikring og vedlikehold gjennomføres kontinuerlig. Museet har utført mye sikringsarbeid, bl.a. med midler fra Kulturrådet og UNI.