Komposisjonsmaling består av tre hovudingredienser: vatn, mjøl og pigment. Nokre oppskrifter inneheld også såpe, jernvitrol, tjøre og/eller linolje. Bruk av komposisjonsmaling kan førast tilbake til 1600-tallet, og malinga var mest vanleg fram til 1950-talet. Den er billeg og enkel å framstilla og ofte brukt på uthusbygningar då den egnar seg til uhøvla kledning.
Kurs i komposisjonsmaling
Stad: Veien, Nedstrand (Haugalandmuseet)
Dato: 19. april 2023
Instruktør: Tor Meusburger
Målgruppe: Handverkarar, huseigarar og andre interesserte
Deltakarar: 11 personar (frå Haugalandmuseet, Ryfylkemuseet og Museumtjenestene i Rogaland)
Malermeister Tor Meusburger starta med å fortelja om komposisjonsmaling og bruken av denne. Han har brukt denne malinga i heile sitt yrkesliv, og har malt mange bygningar med komposisjonsmaling på vestlandet. Det finst mange ulike oppskriftar, men alle har inneheld mjøl, vatn og pigment. Meusburger forsterkar malingen med linolje. Det gjorde ikkje Haugalandmuseet då løa blei malt sist (i 2017). Dei brukte då ein oppskrift etter Jon Brænne. Me fann ut at me ville prøva begge deler på kurset. Den eine veggen blei malt halvt om halvt – eine halvdelen med linolje, og den andre utan.
Før og etter maling.
Oppskrift – etter Tor Meusburger
20 liter vatn
0,8 kg jernvitrol
1 kg rugmjøl
3,2 kg pigment
1 liter linolje
Zalo
Framgangsmåte
Start med vatnet.
Bruk 2-3 liter av det kalde vatnet til å vispa ut mjølet i.
Resten av vatnet kokast opp.
Når det nærmar seg kokepunktet hellar ein vatnet med mjølet oppi.
Når det kokar, tilsett jemvitrolen.
Sørg for å røra godt heile tida.
La det koke under stadig omrøring i 15 minutt.
Veggen dusjast lett før maling.
Unngå å mala i direkte sol (om mogleg).
Mal to strøk. Me malte løa med begge strøk same dag. Malinga tørkar fort, så ein treng ikkje legga inn ekstra tørketid mellom strøka.
Oppstrøksprøvar
Me lagde også oppstrøksprøvar denne dagen med pigmenta okergult, engelsk raudt og sinkkvitt. Dei gule og raude prøvane blei fine, medan den kvite fungerte ikkje.
Komposisjonsmaling består av tre hovudingredienser: vatn, mjøl og pigment. Nokre oppskrifter inneheld også såpe, jernvitrol, tjøre og/eller linolje. Bruk av komposisjonsmaling kan førast tilbake til 1600-tallet, og malinga var mest vanleg fram til 1950-talet. Den er billeg og enkel å framstilla og ofte brukt på uthusbygningar då den egnar seg til uhøvla kledning.
Program – dag 1 (18. april)
17:00 – Middag, Karmsund folkemuseum
19:00 – Fagkveld, Karmsund folkemuseum
Program – dag 2 (19. april)
08:30 – Oppmøte ved tollbua/ferjekaien på Nedstrand (kart).
08:40 – Kurs for musea del 1
11:00 – Lunsj
12:30 – Kurs for musea del 2
14:00 – Kurset er ferdig
Praktisk info
Stad: Haugesund / Nedstrand
Dato: 18. og 19. april 2023
Instruktør: Tor Meusburger
Målgruppe: Museumshandverkarar, andre interesserte
Overnatting: Hotell i Haugesund. NB! Deltakarane bookar sjølv overnatting.
Kostnad: Deltakarane dekkjer kostnad til overnatting, reise og middag
Me har gleda av å invitera til kurs i overflatebehandling av mur på Utstein kloster 25. og 26. mai. Kurset er del av fellesprosjekt om overflatebehandling.
KALK brukast til maling av kalkpussa overflate, både utvendig og innvendig. Kalk har i hundrevis av år vore brukt på kalkpussa overflate, slik som i kyrkjer. Kalk har òg vore brukt på tre i uthus/fjos.
SILIKAT, også kalla vassglas, brukast til mura og pussa overflatar. Så langt tilbake som til mellomalderen var det flytande kaliumsilikatet kjend som omgrep. Blei oppdaga igjen tidleg på 1800-talet, og kom for alvor i bruk frå 1870-talet og utover. Kan også brukast på eternit.
Program – dag 1 (25. mai) – KALK
10:00 – Kaffe og velkomen
10:30 – Foredrag om kalk, introduksjon til Utstein
11:00 – Lunsj
12:00 – Praktisk del
15:00 – Kaffepause
15:30 – Førebuingar til dag 2 (blande silikatmaling, reingjering av penslar m.m.)
16:30 – Kursdagen er ferdig
17:00 – Middag
Program – dag 2 (26. mai) – SILIKAT
08:30 – Kaffe, kort foredrag om silikatmaling
09:30 – Praktisk del
11:30 – Lunsj
12:00 – Praktisk del forts.
14:00 – Reingjering og oppsummering
14:30 – Ferdig for dagen
Praktisk info
Stad: Utstein kloster
Dato: 25. og 26. mai 2023
Instruktør: Mathies Ekelund Erlandsen
Målgruppe: Museumshandverkarar, andre interesserte
Overnatting: Deltakarane bookar sjølv overnatting.
Kostnad: Deltakarane dekkjer kostnad til overnatting, reise og middag
Architectural Finishes Research (AFR) er et voksende fagfelt innen konserveringsfaget. Vi i Museumstjenestene kommer snart til å tilby denne tjenesten til museene våre, i forbindelse med fellesprosjektet vårt i år om overflatebehandling.
AFR kan bidra til tolkningen av en bygnings arkitektoniske, dekorative og sosiale historie på følgende måter:
Bestemme en bygnings opprinnelige tiltenkte farger og dekor.
Gi informasjon om endringer eller historisk bruk av et rom.
Gi informasjon om smak og økonomiske forhold til beboerne.
Forstå endringer i stil og estetikk over tid.
Gi økt materialkunnskap gjennom undersøkelse av historiske materialer som pigmenter og bindemidler.
Gi innsikt i håndverkerens prosess.
Et godt AFR-prosjekt begynner alltid med forundersøkelser og konsultasjon av tilgjengelig historisk materiale knyttet til bygningens historie. Opptegnelser som skriftlige og muntlige historier, fotografier, trykk, malerier og tegninger, gamle salgssedler og loggbøker kan alle gi informasjon om datoer, viktige hendelser, eierskifter, renoveringer, ominnredninger og så videre.
Når arbeidsomfanget er på plass, er et besøk på stedet avgjørende for å forstå utformingen av bygningen og identifisere de ulike arkitektoniske funksjonene som skal undersøkes. Et forbesøk gir også mulighet for ikke-destruktiv undersøkelse. Originale finisher kan finnes bak møbler, skap eller arkitektonisk dekor. Å bruke en UV-lykt eller se på overflater under slepelys kan også gi ledetråder om underliggende dekorative finisher.
AFR innebærer vanligvis at man tar prøver for undersøkelse. Størrelsen, plasseringen og antall prøver bør velges nøye for å være så diskrete som mulig, samtidig som de beholder intakte malingslag og er representative for hvert element i et rom.
Disse prøvene kan deretter tas tilbake til laboratoriet for montering i klar harpiks og undersøkelse under mikroskop ved bruk av normalt og UV-lys. Dette er kjent som «cross-sectional» mikroskopi. Undersøkelse av malingstverrsnitt under mikroskop kan avdekke viktig informasjon som antall malingslag, grunnlag og toppstrøk, pigment- eller partikkelstørrelse, tilstedeværelse av forgylling, og identifisere skader, smuss eller slitasje på lag som kan indikere perioder med forsømmelse. Fordi noen materialer avgir karakteristiske farger under fluorescens, er UV-lys nyttig for å identifisere enkelte typer maling og lakk.
Prøver sett under normal lys (venstre) og UV-lys (høyre).
Om nødvendig kan ytterligere testing utføres for å identifisere spesifikke pigmenter, tilsetningsstoffer eller bindemidler. Fourier-transform infrarød spektroskopi (FTIR) eller gasskromatografi massespektrometri er to metoder som ofte brukes for analyse av maling.
Fargetrapper kan være nyttige når de kombineres med tverrsnittsmikroskopi, men de er ikke spesielt nøyaktige alene. Avhengig av tykkelse og nedbrytning av en underliggende maling, kan det være veldig lett å gå glipp av noen malingslag når man avdekker for hånd. I tillegg er det ofte utfordrende å skille mellom mange lag med lignende farge, og det kan være vanskelig å skille mellom grunnlag og tilsiktet finish med denne metoden.
Både prøvetaking og avsløring av underliggende malingslag er ødeleggende, så man bør nøye vurdere om det er nødvendig. Hvis man ønsker å kjenne den sekvensielle dekorative historien til en bygning, kan en fargestrapp være et passende valg når den brukes sammen med tverrsnittsmikroskopi. På den annen side, hvis man bare vil vite den opprinnelige fargen, kan det være et mindre inngrep at man forsiktig og gradvis avdekker lag til man kommer til «målfargen».
De eksponerte fargene er tilpasset et internasjonalt anerkjent fargesystem. I Europa er dette typisk NCS-systemet. Det eksponerte malingslaget er ofte forringet og er kanskje ikke en nøyaktig representasjon av den opprinnelige fargen; for eksempel vil spesielt linoljemalinger gulne når de eldes. Fargetilpasning er derfor noe subjektivt og avhengig av en god lyskilde og erfaringen til utøveren.
All denne informasjonen samles deretter til en rapport som systematisk dokumenterer bygningens dekorative historie.
Vi håper denne korte oversikten over AFR viser hvordan hver fase av forskningen bidrar til en bedre forståelse av historien til en bygning. AFR er en tverrfaglig prosess som inviterer til samarbeid mellom museumskuratorer, historikere, konservatorer, malere og dekoratører og materialanalytikere. Vi ser frem til slike samarbeide og til å utvikle vår AFR-praksis sammen med museene!
Bilstadhusets lagdelte historie fortsetter i veggene. Kjøkkenet og stuen i overetasjen er spesielt unike fordi de har vært leid ut i mange år og har beholdt lag med intakt tapet som ikke sees i andre rom. Disse rommene i overetasjen har gjennomgått mer dekorative endringer enn resten av huset og gjenspeiler den unike smaken til leietakerne.
Kjøkkenet i overetasjen. Foto: Sahra Gwen Campbell.Stuen i overetasjen. Foto: Sahra Gwen Campbell.
Bruken av tapet i Europa dateres til før 1500-tallet og var opprinnelig en luksus forbeholdt de velstående. Den første kommersielle produksjonen av tapet var en ekstremt tidkrevende og kostbar prosess, ettersom hver farge i et motiv ville blitt manuelt blokktrykk på ark med håndlaget papir og retusjert for hånd. Oppfinnelsen av den første tapettrykkmaskinen i England i 1839 revolusjonerte industrien og i 1860 var den blitt en masseprodusert vare tilgjengelig for den europeiske allmennheten. Siden den gang har tapeter vært en populær måte å oppgradere og dekorere hjemmet på.
Vi ønsket å undersøke det historiske tapetet i overrommene til Bilstadhuset. Fordi museet ønsker å vise husets lagdelte historie for publikum ble det besluttet å lage en fargetrapp/tapettrapp i hvert rom. Når det gjelder å avdekke tapet vil et større utstnitt selvsagt gi mer informasjon om tapeten, men det er mer ødeleggende. Vi bestemte oss for å gå for små og diskret plasserte utsnitt. Om man ønsker å få frem (informasjon om) hele tapetrapporten kan man f.eks. undersøke andre prøver fra tapetbøker e.l. og sammenligne dette med utsnittet i tapettrappen.
Begge trappene ble plassert i øyehøyde langs dørkarmen der papiret allerede flasset bort, for å minimere skader på intakte tapetdeler. Fargetrapper/tapettrapper kan være interessante med tanke på formidling, da disse er et visuelt vitnesbyrd om en bygnings dekorative historie. Samtidig er det er det inngrep (en «destruktiv»/ikke-reversibel teknikk), så man bør vurdere nøye om det er nødvendig, hvor det skal plasseres og hvor stort det skal være. Trappene brukes noen ganger i forbindelse med mikroskopisk analyse for å undersøke malingslag innen arkitektonisk overflateforskning. Med tanke på tapeter er de et veldig godt verktøy for å avsløre mønstre og motiver. Noen ganger er det mulig å undersøke dekorative overflater mindre inngripende ved å se etter områder som kan inneholde historisk tapet, for eksempel bak gamle lister, inne i skap eller bak store møbler.
Tapettrapp i kjøkkenet. Foto: Sahra Gwen Campbell.Tapettrapp i stuen. Foto: Sahra Gwen Campbell.
Alle med en delikat hånd og litt tålmodighet kan avsløre tapet ved å bruke en skalpell og bomullspinner fuktet med enten avionisert vann eller et passende løsemiddel, avhengig av løseligheten til pigmentene. Tapetet som skal fjernes bør først testes på et diskret område, og vær oppmerksom på at bruk av vann eller løsemidler kan skape tidevannslinjer på papiret. Det anbefales å snitte papiret lag for lag med en skalpell før fukting. Når papiret har blitt fuktet og fått mykne, kan det forsiktig skrapes bort med skalpellen for å avsløre det underliggende papiret. Du kan gjenta denne prosessen til du har nådd det siste tapetlaget. Det er viktig å merke seg at historisk tapet kan inneholde giftige stoffer som bly, arsen og asbest, så sørg for å informere deg selv og ta de nødvendige forholdsregler.
For de som er interessert i å lære mer om historisk tapet, finnes det noen fantastiske arkiver. For eksempel huser Victoria and Albert Museum i London en av de største samlingene i verden, hvorav noen er tilgjengelig online: V&A · Wallpaper (vam.ac.uk)
Bildet: Julekort på skinn fra Anna i USA til Olava i Stavanger. Kortet er fra Olava Lundes album med postkort fra 1902 til 1914. ST.G 02961-014/ Norsk grafisk museum, MUST. Se artikkel: STUMME SAMTALER. ET POSTKORTALBUM FRA BEGYNNELSEN AV 1900-TALLET. – Fotonettverk Rogaland.
Den 24. november hadde Museumstjenestene samling i Egersund som del av fellesprosjektet om interiør. Vi besøkte Bilstadhuset til Dalane Folkemuseum – et spennende hus som har mange interessante problemstillinger knyttet til interiøret. Olaug Økland tok imot oss og fortalte om historikken og planene for huset.
Bilstadhuset i Egersund. Foto: Museumstjenestene.
Bilstadhuset
Brit Berggren skriver om huset i sin rapport (registreringsarbeid og etnologiske feltundersøkelser 1972-1975):
Bilstadhuset er betegnelsen på gårdsanlegget i Nygaten 11, Egersund, som nå tilhører Dalane Folkemuseum. Det ble ervervet til museet i 1973 etterat den daværende eieren, Tønnes Bilstad, var død. Tønnes Bilstads arvinger i Egersund og Norsk Kulturråd var tilsammen de som gjorde finansieringen av dette mulig.
Bilstadhuset ble bygget i 1844 i den delen av Egersund som ble nyregulert etter den store bybrannen i 1843. Eieren var Jacob Bilstad, skipperborger til Egersund, og hans etterkommere har hatt huset siden. Ved hjelp av branntakster og undersøkelser i huset og gårdsanlegget kan man finne ut hvilke endringer som har funnet sted, og det er lett å slå fast at endringene har vært få.
Som huset står, er det i dag et monument over de menneskene som har bodd der, og interiøret viser bruksendring og kontinuitet i husets historie.
Diskusjoner
Vi gikk sammen fra rom til rom og så på muligheter og utfordringer knyttet til interiøret. Vi konsentrerte oss hovedsakelig om bevaringsperspektivet. I tillegg til å målinger av klima og registrering av tilstand diskuterte vi hvordan man best tar vare på interiøret. Ulike rom og ulike gjenstandstyper kan ha ulike løsninger.
Vi diskuterte også bevaring opp mot bruk og formidling. Som i alle museumsbygninger som er åpne for publikum er det viktig å finne riktig balanse mellom bevaring og bruk. Hva er det vil skal ta vare på – og hva skal formidles her?