Nyheter

Tapeter i Bilstadhuset

Bilstadhusets lagdelte historie fortsetter i veggene. Kjøkkenet og stuen i overetasjen er spesielt unike fordi de har vært leid ut i mange år og har beholdt lag med intakt tapet som ikke sees i andre rom. Disse rommene i overetasjen har gjennomgått mer dekorative endringer enn resten av huset og gjenspeiler den unike smaken til leietakerne.

Bruken av tapet i Europa dateres til før 1500-tallet og var opprinnelig en luksus forbeholdt de velstående. Den første kommersielle produksjonen av tapet var en ekstremt tidkrevende og kostbar prosess, ettersom hver farge i et motiv ville blitt manuelt blokktrykk på ark med håndlaget papir og retusjert for hånd. Oppfinnelsen av den første tapettrykkmaskinen i England i 1839 revolusjonerte industrien og i 1860 var den blitt en masseprodusert vare tilgjengelig for den europeiske allmennheten. Siden den gang har tapeter vært en populær måte å oppgradere og dekorere hjemmet på.

Vi ønsket å undersøke det historiske tapetet i overrommene til Bilstadhuset. Fordi museet ønsker å vise husets lagdelte historie for publikum ble det besluttet å lage en fargetrapp/tapettrapp i hvert rom. Når det gjelder å avdekke tapet vil et større utstnitt selvsagt gi mer informasjon om tapeten, men det er mer ødeleggende. Vi bestemte oss for å gå for små og diskret plasserte utsnitt. Om man ønsker å få frem (informasjon om) hele tapetrapporten kan man f.eks. undersøke andre prøver fra tapetbøker e.l. og sammenligne dette med utsnittet i tapettrappen.

Begge trappene ble plassert i øyehøyde langs dørkarmen der papiret allerede flasset bort, for å minimere skader på intakte tapetdeler. Fargetrapper/tapettrapper kan være interessante med tanke på formidling, da disse er et visuelt vitnesbyrd om en bygnings dekorative historie. Samtidig er det er det inngrep (en «destruktiv»/ikke-reversibel teknikk), så man bør vurdere nøye om det er nødvendig, hvor det skal plasseres og hvor stort det skal være. Trappene brukes noen ganger i forbindelse med mikroskopisk analyse for å undersøke malingslag innen arkitektonisk overflateforskning. Med tanke på tapeter er de et veldig godt verktøy for å avsløre mønstre og motiver. Noen ganger er det mulig å undersøke dekorative overflater mindre inngripende ved å se etter områder som kan inneholde historisk tapet, for eksempel bak gamle lister, inne i skap eller bak store møbler.

Alle med en delikat hånd og litt tålmodighet kan avsløre tapet ved å bruke en skalpell og bomullspinner fuktet med enten avionisert vann eller et passende løsemiddel, avhengig av løseligheten til pigmentene. Tapetet som skal fjernes bør først testes på et diskret område, og vær oppmerksom på at bruk av vann eller løsemidler kan skape tidevannslinjer på papiret. Det anbefales å snitte papiret lag for lag med en skalpell før fukting. Når papiret har blitt fuktet og fått mykne, kan det forsiktig skrapes bort med skalpellen for å avsløre det underliggende papiret. Du kan gjenta denne prosessen til du har nådd det siste tapetlaget. Det er viktig å merke seg at historisk tapet kan inneholde giftige stoffer som bly, arsen og asbest, så sørg for å informere deg selv og ta de nødvendige forholdsregler.

For de som er interessert i å lære mer om historisk tapet, finnes det noen fantastiske arkiver. For eksempel huser Victoria and Albert Museum i London en av de største samlingene i verden, hvorav noen er tilgjengelig online: V&A · Wallpaper (vam.ac.uk)

God jul!

Vi i Museumstjenestene vil med dette ønske alle

GOD JUL & GODT NYTTÅR!

Takk for samarbeidet i 2022!


Bildet: Julekort på skinn fra Anna i USA til Olava i Stavanger. Kortet er fra Olava Lundes album med postkort fra 1902 til 1914. ST.G 02961-014/ Norsk grafisk museum, MUST. Se artikkel: STUMME SAMTALER. ET POSTKORTALBUM FRA BEGYNNELSEN AV 1900-TALLET. – Fotonettverk Rogaland.

Interiøret i Bilstadhuset

Den 24. november hadde Museumstjenestene samling i Egersund som del av fellesprosjektet om interiør. Vi besøkte Bilstadhuset til Dalane Folkemuseum – et spennende hus som har mange interessante problemstillinger knyttet til interiøret. Olaug Økland tok imot oss og fortalte om historikken og planene for huset.

Bilstadhuset i Egersund. Foto: Museumstjenestene.

Bilstadhuset

Brit Berggren skriver om huset i sin rapport (registreringsarbeid og etnologiske feltundersøkelser 1972-1975):

Bilstadhuset er betegnelsen på gårdsanlegget i Nygaten 11, Egersund, som nå tilhører Dalane Folkemuseum. Det ble ervervet til museet i 1973 etterat den daværende eieren, Tønnes Bilstad, var død. Tønnes Bilstads arvinger i Eger­sund og Norsk Kulturråd var tilsammen de som gjorde finansieringen av dette mulig.

Bilstadhuset ble bygget i 1844 i den delen av Egersund som ble nyregulert etter den store bybrannen i 1843. Eieren var Jacob Bilstad, skipperborger til Egersund, og hans etterkommere har hatt huset siden. Ved hjelp av branntakster og undersøkelser i huset og gårdsanlegget kan man finne ut hvilke endringer som har funnet sted, og det er lett å slå fast at endringene har vært få.

Som huset står, er det i dag et monument over de menneskene som har bodd der, og interiøret viser bruksendring og kontinuitet i husets historie.

Diskusjoner

Vi gikk sammen fra rom til rom og så på muligheter og utfordringer knyttet til interiøret. Vi konsentrerte oss hovedsakelig om bevaringsperspektivet. I tillegg til å målinger av klima og registrering av tilstand diskuterte vi hvordan man best tar vare på interiøret. Ulike rom og ulike gjenstandstyper kan ha ulike løsninger.

Vi diskuterte også bevaring opp mot bruk og formidling. Som i alle museumsbygninger som er åpne for publikum er det viktig å finne riktig balanse mellom bevaring og bruk. Hva er det vil skal ta vare på – og hva skal formidles her?

Linoleumsgulvene i Bilstadhuset

Bilstadhuset ved Nygaten 14 i Egersund er en fantastisk tidskapsel vel verdt et besøk.

Bilstadhuset ble bygget av skipper Jacob Jacobsen Bilstad i 1844/45 og utvidet i 1868 for å romme hans seilmakerverksted, og forble i familiens eie til det ble overtatt av Dalane Folkemuseum i 1973.  

Interiøret er fra 1890-tallet og utvendig kledning, vinduer og deler av taket er originale fra 1845. Gjennom lagene av tapet, gulv og maling kan vi få et innblikk i skiftende smak og innbyggernes personlige preferanser over tid.

Av spesiell interesse er linoleumsgulvene, som er originale og intakte, men i ganske dårlig stand. Original linoleum er et naturprodukt laget av linolje, korkstøv, tremel og pigmenter presset på jutevev. Det ble oppfunnet i Storbritannia av Charles Frederick Walton i 1860 og ble raskt populær i hjemmene som et moderne gulvbelegg som var lett å rengjøre, og i 1869 ble produktet eksportert til hele Europa.

Rundt 1930-tallet ble linoleum erstattet av introduksjonen av vinylgulv. Men ordet linoleum brukes fortsatt ofte for å beskrive vinylgulv, og dets rykte har sannsynligvis lidd på grunn av det. Det er faktisk et helt annet produkt og begynner å få en viss oppblomstring i dagens marked fordi det er basert på fornybare råvarer og er bærekraftig.

Linoleumsgulvene på Bilstadhuset er trolig tilført rundt århundreskiftet, muligens sammenfallende med da Johan Bilstad overtok boligene etter sin far.

Gulvene i flere av rommene er i dårlig stand. Gulvet har fått store skader i områder hvor møblene har blitt flyttet rundt ofte og den overliggende lakken er misfarget og nedbrutt, noe som skjuler de originale fargene på gulvet. I tillegg har varierende temperatur og luftfuktighet i huset gjennom årene ført til at lakken gjentatte ganger har myknet og herdet igjen, og dermed «innebygd» møblene i overflaten.

Behandling av hele overflaten kan bli et større prosjekt for fremtiden. I denne omgang har vi prøvd ut mindre områder for å vurdere muligheten for storskala behandling.

Vi begynte i august med en fotografisk undersøkelse og skadeundersøkelse. Her er noen bilder av typiske skader funnet på gulvene i Bilstadshuset:

En liten prøve ble tatt i laboratoriet for å teste de beste metodene for fjerning av lakk. Vi må finne en passende metode for å fjerne lakken uten å forstyrre den underliggende malte dekoren på linoleumen, og deretter velge en ny beskyttende lakk som ikke gulner, tåler svingninger i temperatur og fuktighet og som kan reverseres uten å forstyrre den underliggende malingen.

Vi har også utført flere forsøk for å fylle hull. På grunn av den misfargede lakken vil reparasjonsarbeidet gjøres i to trinn: først en fylling og retusjering for å matche den underliggende linoleumen, etterfulgt av en tonet lakk for å matche det aktuelle gulvet, som enkelt kan reverseres dersom den mørke lakken skal fjernes fra gulvet i fremtiden.

Følg med på nettsiden – vi vil legge ut flere innlegg fra dette prosjektet!

Konservering av rosemalte dører

Konserveringen av de rosemalte dørene i Derekhuset er nå ferdig! Denne typen rosemaling, “Telemarkstilen”, ble sannsynligvis malt av omreisende håndverkere under det store Skudenesfisket rundt 1830-1850. Les mer om historien og rosemalingen her.

Dørene var i ganske god stand, men trengte litt konservering. De var skitne med noen flekker, malingen var slitt noen steder og metalldeler korroderte.

To dager i høst besøkte vi, dvs konservatorene Elena Santamarina (Haugalandmuseet) og Sahra Gwen Campbell (Museumstjenestene), Derikhuset. I løpet av disse dagene fikk vi rengjort og utført konserveringsarbeid på de rosemalte dørene og karmene.

Vi startet med en forsiktig tørrrensing av overflaten med «smoke sponge» og forsiktig støvsuging. Etterpå gikk vi over til våtrengjøring med bomull- eller melaminsvamp fuktet med avionisert vann.

Vi konsoliderte pigmentene i malingen, jern ble renset for rust og impregnert med Paraloid B72, og treverket fikk et tynt strøk med naturlig oljevoks. Målet med konserveringsarbeidet var å ta vare på patinaen i dørene, men «gjenopplive» overflater og farger. Slik tar vi vare på rosemalingen i dørene, samtidig som de blir beskyttet og gitt et langt liv – til glede for fremtidige generasjoner.

Ny fotoarkivar i Museumstjenestene

Om ikke så lenge får vi en ny fotoarkivar i Museumstjenestene! Evy Andersen heter hun, og hun kommer fra Fotoarkivet i Vadsø/Fylkesbiblioteket i Finnmark. Evy starter i jobben 1. februar 2023.

Evy er utdannet fotograf fra Fotohögskolan i Göteborg og har livnært seg i nesten 30 års som freelancefotograf i Oslo. I 2016 kom Evy til Fotoarkivet i Vadsø, ansatt i Fylkesbiblioteket i Finnmark. Hun har jobbet med publisering i Digitalt Museum via Primus, produsert en rekke utstillinger, utstillingsprinter og plakater. Fotoarkivet i Vadsø har samlingsansvar for historiske fotografier fra hele regionen Finnmark.

Evy har lang erfaring med analogt mørkeromsarbeid, både svarthvitt og fargefilm (filmfremkalling og spesialkopiering/gamle teknikker) og analog fotografering i flere formater fra 135 mm til storformat.

Fra ca. år 2000 jobbet hun med digitale løsninger og har lang erfaring med digitale verktøy som Photoshop, digitalisering, publisering og programmering av multivisjoner og presentasjoner.

Som yrkesfotograf har Evy erfaring fra arbeid innenfor teater, film og magasiner, hun har drevet med studiofotografering og lyssetting for reklame, mote, magasiner og produsert flere bildebanker, blant annet en større bildebank for Oljeindustriens Landsforening og Pfizer. Evy har lang erfaring med portrettfotografering og fikk i sin tid oppdraget med å fotografere kronprinsparets private bryllupsbilder. Evy jobbet i 5 år med en fast spalte for magasinet D2 som het «Min arbeidsplass». Felles for alle oppdrag er at de innebærer samarbeid på tvers av mange yrkesgrupper, kulturer og med ulike oppdragsgivere og kundegrupper.

Evy ser frem til å bli kjent med nye kolleger og nye bildesamlinger og mye spennende historisk materiale.

Vi gleder oss til å få Evy med på laget!

Anbefalinger for dokumentasjon, bevaring og publisering av fotoalbum

Første del i fellesprosjektet om fotoalbum er ferdig. Som et resultat har vi publisert anbefalinger for dokumentasjon, bevaring og publisering. Anbefalingene omfatter digitalisering, nummerering, katalogisering, bevaringstiltak og publisering av fotoalbum.

Målet er at flere av fotoalbumene i museene blir dokumentert og publisert på en god måte og at vi kan bedre bevaringsforholdene for denne gjenstandsgruppen.

Prosjektet videreføres i 2023, og det avsluttes med en revisjon av anbefalingene mot slutten av året.

Her finnes mer informasjon om prosjektet og de publiserte anbefalingene:

Nyhetssaken «Dokumentasjon av fotoalbum«

Publikasjonen » Anbefalinger – Dokumentasjon, bevaring og publisering av fotoalbum«