Nyheter

Utstilling om klima og bygningsvern

Publisert den av kirsten

Sjølv om det er koronakrisa som skapar dei store overskriftene i år, er det ei anna krise som pågår og som vil ramma oss – og dei som kjem etter oss – minst like hardt: Klimakrisa.

Musea i Rogaland ønskjer å setja søkjelyset på klima og bygningsvern gjennom ei ny vandreutstilling. Tema er korleis ein som huseigar kan gjera ein skilnad for klimaet. Utstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.

Utstillinga vil bli produsert av Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Prosjektet er støtta av Miljødirektoratet.

Klimaendringene gir kort sagt et våtere, villere og mer uforutsigbart vær i fremtida. Selv om vi i Rogaland er vant med å tilpasse oss mye regn og vind og et skiftende vær, gir de siste års naturhendelser en pekepinn på at vi ikke er godt nok tilpasset dagens klima.

Planprogram – Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020-2050 (Rogaland fylkeskommune)

Utbetra i staden for å byta ut

For huseigarane sin del inneberer klimaendringane først og fremst at ein må vedlikehalda og renovera med tettare intervall. Me må òg setja i verk ulike tiltak for å spara energi.

Det finst mange ulike alternativ for den som vil spara energi og renovera. Det kan oppfattast som ein jungel å finna fram i, og det er lett å bli forvirra. Skal eg byta vindauge, satsa på solcellepanel, isolera loftet litt ekstra? Med denne utstillinga vil me guida huseigarane til å ta velja dei mest «klimakloke» løysingane – dei som er best for miljøet, for lommeboka og for uttrykket til huset.

Ein raud tråd i utstillinga er prinsippet om å utbetra i staden for å erstatta. Bruk-og-kast har spreidd seg til heile samfunnet, og i dag brukar og kastar me alt frå klede og elektronikk til kjøkeninnreiing og vindauge. I ei meir berekraftig framtid må me konsumera mindre og ta klimasmarte val.

Musea som kjelde til kunnskap

Musea har dei siste tiåra drive systematisk arbeid med å bevara og dokumentera ulike bygningstypar, og har gjennomført mange undersøkingar og forsking dette. Musea har slik opparbeidd seg mykje kunnskap om korleis ein best kan ta vare på eldre bygningar, og kva metodar og teknikkar som fungerer og ikkje. Utstillinga vil sjå på kva ein kan læra av den eldre byggjeskikken, og vurdera tradisjonelt bygghandverk opp mot moderne løysingar.

Rapport frå 2017 om musea sine møte med klimautfordringane
Musea har mykje erfaring og kunnskap om forvalting av bygningar, kva som fungerer og ikkje.

Referanseprosjekt

Den svenske utstillinga «Klimatklokt!» er vårt referanseprosjekt. Denne utstillinga blei produsert i 2018 av Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet, i samarbeid med Hållbar Utveckling Väst.

utstallning_klimatklokt_02.jpg (740×433)
Bilete frå utstillinga «Klimatklokt» i Sverige.

Informasjon om utstillinga

KVAVandreutstilling om klima og bygningsvern i Rogaland: Korleis kan du som huseigar gjera ein skilnad for klimaet?  
KVENUtstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.  
KVIFORKlimaet i Rogaland vil bli våtare og varmare i framtida. Klimaendringane kjem til å påverka husa våre på fleire måtar.   Klima påverkar oss – og me påverkar klimaet. Dei tiltaka den enkelte kan gjera vil ha mykje å seia om me skal nå klimamåla.  
KVARUtstillinga vil turnera rundt i Rogaland. Planen er at den først blir sett opp på dei ulike regionmusea: Dalane Folkemuseum, Jærmuseet, Museum Stavanger, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseet.   Etter dette vil utstillinga vera til utlån for andre. Målet er at utstillinga skal ha besøkt alle kommunane i Rogaland i løpet av perioden 2020-2022. Aktuelle visningsarenaer i kommunane kan vera kulturhus, skular og bibliotek.  

Utstillinga vil bli opna på Ryfylkemuseet i 2021. Deretter vil utstillinga vandra vidare til dei andre musea i Rogaland.

Fotoarkivaren katalogiserer bilder for Dalane folkemuseum

Publisert den av Madli Hjermann

Fra i vår har jeg jobbet mye med katalogisering av bilder for Dalane folkemuseum. Rundt 1600 bilder er katalogisert til nå. Bildene er fra «Fotohuset AS», et firma med røtter tilbake til 1942.

Frem til 1967 utførte firmaet hovedsakelig oppdragsfotografering, samt noen portretter.

Siden bildene kom til Dalane folkemuseum har det blitt lagt ned en stor innsats i digitalisering, katalogisering og oppbevaring av bildene. Samlingen består hovedsakelig av negativer. Vi har prioritert de eldste negativene. Disse er i materialet celllulosenitrat, den eldste formen for plastfilm.

De fleste fotografiske materialene har dårligere holdbarhet enn mange andre gjenstandsgrupper, og spesielt plastfilm brytes raskt ned. Nedbrytingstiden avhenger av temperatur, luftfuktighet, luftforurensing og emballasje. I materialet fra Fotohuset var det mange synlige tegn til nedbrytning, og museet har derfor prioritert å digitalisere, pakke om og katalogisere disse. Mange av filmene har blitt fryst ned for å bremse nedbrytingen.

Bildene fra Fotohuset inneholder mange ulike motiver, og ikke alt er tatt på oppdrag. Her er bilder fra begivenheter i lokalsamfunnet, familieliv, selskaper, post-mortem, dåp, bryllup og begravelser, næringsvirksomhet, sport, fiske, natur og hverdagsliv. Et stort antall av de katalogiserte bildene vil bli publisert på Digitalt Museum.

Man kan lese mer om firmaets historie på fotonettverk-rogaland.no

  • Fisker reparerer seil i forbindelse med sildefisket utenfor Egersund, 1946-1965. Fotohuset AS/Dalane folkemuseum, DFF-FH01387.
  • Kronprins Olav åpner Eigerøy bru, 10.08.1951. Fotohuset AS/Dalane folkemuseum, DFF-FH00898.
  • Fra åpningen av bensinstasjonen Mobil Oil på Helleland, 29.11.1963. Fotohuset AS/Dalane folkemuseum, DFF-FH01067.
  • Negativ til postkort 1946-1965. Fotohuset AS/Dalane folkemuseum DFF-FH00761.
  • Egersund sildoljefabrikk med fiskebåter ved kai, 1946-1965. Fotohuset AS/Dalane folkemuseum, DFF-FH00701.
  • Odd Torgersen fra Egersund idrettsklubb i stavhopp, 22.06.1947. Fotohuset AS/Dalane folkemuseum, DFF-FH01287.
  • På Slettebø, 1946-1965. Fotohuset AS/Dalane folkemuseum, DFF-FH01419.
  • Kanaler som dette oppstår når basen krymper: Emulsjonen blir dermed større enn basen. Bryllup i Egersund kirke, 1946-1965. Fotohuset/Dalane folkemuseum.

Foto fra Stavangerflint AS

Publisert den av Madli Hjermann

Bord dekket med serviset «Karve» fra Stavangerflint AS. Bildet er tatt rundt 1962-1963 av ukjent fotograf. Jærmuseet/JÆF130.A006.136

Jærmuseet har arkivet etter bedriften Stavangerflint AS. Bedriften ble etablert i 1946 på Hillevåg, med produksjon fra 1949. I 1968 ble Stavangerflint AS fusjonert med Figgjo Fajanse, og i 1971 ble avdelingen på Hillevåg lagt ned.

Fotoarkivaren har reprofotografert og katalogisert album fra bedriften. Albumene viser både arbeidet ved fabrikken og produktene. Bildene fra fabrikken, både med henblikk på produksjon og prominente besøk, er viktige brikker i fabrikkens historie. Produktbildene har også en viktig historisk rolle, samtidig som de er populære motiv for alle samlere. Snart vil det bli mulig å søke på nærmere 500 nye bilder fra Stavangerflint AS på DigitaltMuseum, og arbeidet fortsetter med løstliggende bilder.

Siste forming av kopper før hanker, glasur og dekor legges på. Hele prosessen fra flint til ferdig produkt er beskrevet i dette albumet. Bildet er tatt tidlig i bedriftens historie av ukjent fotograf. Jærmuseet/JÆF130.A002.49.

Blant hvitveis og våronn i okka by

Publisert den av Therese Espeland

Vi konservatorene i Fellestjenestene har tilbragt solfylte maidager i Egersund, ved Dalane Folkemuseum sitt anlegg på Slettebø. Det opprinnelige gårdsanlegget var landsted til Sorenskriver Christian Feyer (1793-1879), med hovedbygning, gårdsbestyrerbolig og vognskjul fra 1850-årene.

Når man kommer inn dørene til stuene i hovedhuset trer man inn i et interiør som gjenspeiler den tids levesett, stil og særpreg. Det er som å gå inn i en tidskapsel hvor man blir ført over 150 år tilbake i tid, helt til traktorduren på nabogården, lyden og lukten fra modernisert landbruk minner oss på at vi befinner oss i år 2020, midt i våronna.

Selv om uret på veggen har stoppet, har tiden ikke stått stille på Slettebø. En stor del av inventaret er møbler av tre, som er et materiale som lett påvirkes av ytre nedbrytende faktorer. Som konservatorer arbeider vi for at samlingen skal holde seg i så god stand som mulig, og forebygge at skader kan oppstå. Det blir som å jobbe mot tiden, men ved å bremse nedbrytningen vil man kunne forlenge gjenstandenes levetid.

Det har blitt utført in-situ konservering i to av stuene i hovedhuset, der møblene er blitt rengjort og behandlet. Overflater har med varsom hånd fått ny glød, og løse deler er blitt limt og sikret for framtida.

Hovedbygningen på Slettebø er oppført i senempirestil, datert til 1850-årene. Om våren blomstrer hvitveisen i museumshagen og løvet spretter på den majestetiske blodbøken, som sies å være fra samme tid. Foto: Therese Espeland
Møbelkonservering: Her arbeides det på et piano av palisander og stol av mahogny. Foto: Stina Ekelund Erlandsen
Stina behandler en sofa i biedermeierstil der trevirket av mahogny oljes, samt oppskallinger i finéret limes og konsolideres. Foto:Therese Espeland

Sildebilder

Publisert den av Madli Hjermann

Haugesunds historie er like gammel som fotografiets historie i Norge. Byens utvidelse og utvikling kan derfor følges i bilder fra tidlig i 1860-åra. Det var tilgangen til det rike sildefisket på Sletta og rundt Feøy og Røvær som la grunnlaget for det som skulle bli byen Haugesund. Bildene fra fisket bidro til å etablere bildet av Haugesund som “Sildabyen” i Norge.

Madli har skrevet en artikkel til Haugalandmuseets årbok om bilder fra sildefisket utenfor Haugesund. Et stort antall tilreisende ønsket å delta i fisket, og med dem kom også fotografene. Noen slo seg ned i byen, mens andre var innom på besøk. Fisket, saltingen og isingen og de store lagrene med tønner og kasser var populære motiv. Gjennom bildene kan vi se utviklingen i fisket. Vi kan også se hvilken plass sildefisket fikk i den lokale og den nasjonale identiteten. Selv om de mest kjente fotografene var her flere ganger, vant ikke sildebildene frem blant bilder av bønder, fjorder, breer, fjell og et vinterkledd landskap. Årboka publiseres i høst.

Bildet: Sildefiske antagelig i nærheten av Røvær. Wilse holdt foredrag med lysbilder i Norge og USA. Bildene han viste frem var gjerne håndkolorerte, slik som dette. Fotograf: Anders Beer Wilse, 1939. Norsk Teknisk Museum/DEXTRA Photo, DEX_W_00259

Leiaren av det nye konservatorteamet

Publisert den av Museumstjenestene
Stina Ekelund Erlandsen

Stina Ekelund Erlandsen blir leiar av det nye konservatorteamet.

Stina Ekelund Erlandsen har arbeidd som byningsantikvar og avdelingsleiar på Ryfylkemuseet sidan 2017. Ho har ein bakgrunn som møbelsnikkar og som teknisk konservator spesialisert mot møblar, tre og kulturhistoriske gjenstandar. Stina har bachelorgrad (B.Sc.) som møbelkonservator frå Carl Malmsten Furniture Studies i Stockholm, og mastergrad (M.Sc.) i (teknisk) konservering/restaurering frå Konservatorskulen i København. I perioden 2012–2016 var ho ein del av det tverrvitskaplege forskningsprojektet Climate4Wood ved Rijksmuseum, Eindhovens tekniske universitet og Cultural Heritage Agency of the Netherlands, og gjennomførte eit doktorgradprojekt (som ikkje er forsvart endå) og står bak fleire vitskaplege publikasjonar. Stina har arbeidd praktisk som teknisk konservator i museumsbransjen i 15 år, som sjølvstendig næringsdrivande og verkstadsleiar med ansvar for konservering og utdanning av møbelsnikkarlærlingar.

Stina ser frem til å arbeida med førebyggjande og praktisk konservering av gjenstandane i musea sine samlingar – gjerne i tett samarbeid med bygningsantikvaren og fotoarkivaren i Fellestjenestene – med mål om å utvikla og styrka musea i Rogaland i det bevaringsfaglege arbeid.

Stina er på plass i konservatorteamet frå 1. april 2020.

Ny rapport om bygningsvern på musea i Rogaland

Publisert den av Museumstjenestene

Kulturdepartementet har bede musea om å gjennomføra ei bygningsvernundersøking i 2019. I Rogaland valde dei fem regionmusea å samarbeida om arbeidet, og denne rapporten legg fram resultatet av undersøkinga saman med erfaringar me har gjort oss.

I bestillinga frå departementet var det lagt vekt på tilstandsvurdering som ein viktig del av undersøkinga. Tilstand, saman med forslag til tiltak og ressursbehov, har såleis fått ein sentral plass i denne rapporten.

Me vonar erfaringane frå Rogaland kan ha overføringsverdi og interesse for andre museum og fagmiljø.

Rapporten er utarbeidd av bygningsantikvaren i Fellestjenestene i samarbeid med dei fem regionmusea i Rogaland: Dalane Folkemuseum, Jærmuseet, Museum Stavanger, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseet.

Last ned rapportenLast ned

Oppsummering

Eit løft for musea

Bygningsvernundersøkinga har gjeve eit løft for arbeidet med bygningssamlingane på musea i Rogaland. Musea har fått oppdatert informasjon om – og oversikt over – samlinga. Bygningane er registrerte i Primus og lagde ut på DigitaltMuseum. Ikkje minst har musea fått oppdaterte tilstandsvurderingar av alle bygningane.

Stort ressursbehov

Tilstandsvurderingane har vist at alle dei fem regionmusea i Rogaland har eit stort ressursbehov. Kulturrådet ber musea om å estimera kostnaden for å setja i stand bygningar i TG3 eller TG2 slik at dei kjem opp på TG1-nivå. I Rogaland treng musea 150 stillingar for å gjera naudsynte tiltak på bygningane i samlingane.

Jamt vedlikehald er det beste vernet. Det er mest økonomisk og det som tek best vare på bygningane i eit langsiktig perspektiv. Det bør slik sett vera eit mål for musea å halda bygningane i tilstandsgrad 1, men dette krev ressursar. Overslaget er at ein treng 18,5 handverkarstillingar til saman for dei fem musea i Rogaland, mot dei ti stillingane som finst i dag. Det vil seia at musea i Rogaland treng meir enn 8 nye stillingar for rekke over vedlikehaldsoppgåvene i bygningssamlingane.

Klimaendringane gir både utfordringar og moglegheiter

Klimaendringane vil auka ressursbehovet. Musea må bu seg på eit varmare, våtare og villare klima. Svaret på korleis møta dette er mellom anna hyppigare vedlikehald.

Klimaendringane gir musea sine bygningssamlingar ny aktualitet og relevans. Kunnskapen som musea forvaltar om bygningane, og korleis dei byggjer og driv vedlikehald, er kunnskap som kan koma samfunnet elles til gode.

Korleis møta ressursbehovet

Ressursane til bygningsarbeidet på musea må aukast: Me treng fleire handverkarar på musea. Her er det fleire løysingar som kan vera aktuelle for å få til dette. Ei løysing kan vera at musea tek grep, til dømes ved at dei prioriterer handverkarstillingar ved nytilsetjingar. Ei anna løysing er å styrkja Fellestjenestene med fleire stillingar innan bygningsvern. Elles kan eingongsløyvingar, slik som i 2016, gje eit løft til for bygningane som er i dårlegast stand.

Nytte og relevans

Bygningsvernundersøkinga har avdekt tilstanden til bygningane på musea og ressursbehovet som følgjer av dette. Det er høge kostnader som må dekkjast, men effekten og nytten i andre enden er vel så høg.

Ved å prioritera tiltak og auka ressursar til arbeid med bygningssamlingane tek me ikkje berre vare på viktig materiell kulturarv, men òg immateriell kulturarv og handlingsboren kunnskap. Dette er kunnskap som har stor verdi og relevans for oss i dag og, ikkje minst, i framtida.

Innblikk i SamRog

Publisert den av Museumstjenestene

Hvert år reiser seksjon for samlingsforvaltning til et sted i museumsnorge for å ha styreseminar. Samtidig kombinerer vi dette med å besøke et konsolidert museum for å høste erfaringer, se på utfordringer og gode strategier og lytte til kunnskaper som kan deles med resten av landet.

I forkant av årsmøtet til NMF 2019 reiste seksjon for samlingsforvaltning til «Samlingsprosjekt Rogaland» (SamRog) for å høre om bakgrunnen for, erfaringer fra og få innblikk i arbeidet dette tverrfaglige teamet utfører.

Les om besøket her