Nyheter

Registrerte 70 000 gjenstandar på seks år

Samlingsteam Rogaland fullførte oppdraget ved årsskiftet.

I 2014 starta Rogaland fylkeskommune opp prosjektet «Samlingsteam Rogaland». Oppdraget var å samla og registrera gjenstandar hos regionmusea på Jæren, Dalane, Ryfylke og Haugalandet i tillegg til Oljemuseet. Etterslepet var stort, og gruppa, som for det meste har vore på fire eller fem personar, har hatt det travelt. Samlingsteamet har vore noko unikt i Noreg og fekk mykje merksemd i museumsmiljøet elles i landet. Ei suksesshistorie, rett og slett.

Då dei avslutta prosjektet ved årsskiftet 2019/2020 hadde dei samla inn og registrert meir enn sytti tusen unike gjenstandar i heile fylket.

«Etterslepet var enormt», seier Jeanne Dalbu. Ho har vore med sidan starten og tok over som leiar i 2016 etter Per Inge Bøe, som gjekk over i ei prosjektleiarstilling i Jærmuseet.

Jeanne Dalbu

Gjennom heile perioden er det Jærmuseet som har vore arbeidsgjevar, men teamet har flytta på seg kontinuerleg. Dei var nokre veker i kvart museum før dei reiste vidare, og har fordelt arbeidstimane likt mellom Jærmuseet, MUST, Dalane folkemuseum, Ryfylkemuseet, Haugalandsmuseet og Norsk oljemuseum. På ein av teamet sine siste arbeidsdagar finn me dei i Oljemuseet sitt nye og imponerande magasin i Stavanger.

Dalbu kjem opprinneleg frå Skedsmo i Viken, men flytta til Stavanger som relativt nyutdanna museolog for å bli med på nyskapinga i 2014. Etter at prosjektet blir avslutta, går ho over i ny jobb som samlings- og magasinforvaltar i Jærmuseet og får fast arbeidsstad i det nye magasinet ved Vitengarden på Nærbø. Ho har tidlegare forska på museumsverksemd, og seier at ein må kunna bevara og formidla samstundes. Ho legg til at perspektivet er annleis i museumssektoren enn samfunnet elles. «Me må ha eit hundreårsperspektiv», seier ho og legg til at det er mykje tolking i registreringsarbeidet.

Samlingsteam Rogaland har sidan 2014 gjennomført 65 prosjekt.

Dei har brukt 28 000 timar til gjenstandsregistrering og samlingsforvaltning.

Dei har registrert og revidert cirka 70 000 museumsobjekt siden 2014.

Dei har i gjennomsnitt registrert 2,5 objekt i timen.

Kvar registrering har i gjennomsnitt kosta Rogaland fylkekommune 257 kr.

«Me prøver å sjå det spesielle med kvar gjenstand.» For å få jobben gjort har dei arbeidd etter det Dalbu kallar «samlebåndprinsippet». Det inneber reingjering av kvar gjenstand, merking med identifikasjonsnummer, registrering  i samlingsforvaltningssystemet Primus, tilstandsvurdering, fotografering, pakking og lagring i eit klimastyrt magasin. Kvar person har spesialisert seg på ein eller fleire oppgåver, og slik har dei arbeidd i seks år med sytti tusen gjenstandar. Forutan å administrera og planlegga arbeidet har Dalbu konsentrert seg om å registrera.

Og det har vore spennande. Dei har jo ikkje visst kva som ville dukka opp. Og det ho alltid drøymer om å finna?

«Kunst.»

Målerikonservator Lise Chantrier Aasen er einig. Ho fortel at det låg ei ukjend og bortgøymd øskje i ein av magasinhallane på Åmøy. Innhaldet skulle angiveleg stamma ifrå Sjernarøy kyrkje. I denne fann magasinforvaltaren seks sammenkrølla fragment. Ho sprang straks ut til samlingsteamet sine brakker og henta Aasen, som studerte funnet og oppdaga at det utgjorde delar av noko så sjeldant som eit kvinneportrett frå 1695. Det tok nokre veker å konservera det, og etter planen skal det stillast ut i ei kyrkjekunstutstilling.

Dalbu går over i ny jobb som magasin- og samlingsforvaltar, medan andre held fram i fylkeskommunens nye konserveringsteam. Konservator Eirik Aarebrot trur det kan bli minst like interessant. «Då får me sjansen til å bli meir kjent med kvar gjenstand», seier han.

Jeanne Dalbu gler seg til å få kontor i det nye magasinet på Nærbø. Det blir publikumsvennleg og gjev høve til å visa fram samanhengane mellom gjenstandane. Konseptet «studiemagasin» er noko nytt i Noreg. «Det er viktig å gjera samlingane interessante», seier ho.

Så har ingenting vore vanskeleg dei siste åra? «Jau», kjem det raskt frå Dalbu, «eg skulle ønska at kommunepolitikarane viste meir interesse for kulturarven sin.»


Tekst og foto: Ørjan Zazzera Johansen.

Pågående prosjekt ved Norsk Oljemuseum

I september fikk Norsk Oljemuseum nøklene til det nye magasinet og med det startet innflytningen. Samlingsteamet har fra starten av vært noe involvert og var derfor svært spente på det nye bygget og innredning. Magasinet kan beskrives som todelt, der den ene delen er forbeholdt gjenstander (magasin), mens den andre delen er viet menneskelige aktiviteter – ofte kalt servicedel. Servicedelen følger en slags samlebåndprinsipp og det er her Samlingsteamet arbeider i skrivende stund med mottak, rengjøring, registrering, fotografering og magasinering av alle slags type gjenstander. Arbeidet fortsetter ut året, men fra og med 2020 går Kirsten fra Samlingsteamet over til prosjektstilling ved Norsk Oljemuseum for å fortsette innflytningsarbeidet. Slik sørger museet for at innflytningen videreføres og prioriteres i 2020.

I tillegg til mottaksrom, verksted, fotorom osv. består servicedelen av kontorer, kjøkken og kanskje det viktigste rommet – i hvert fall fra teamets ståsted – konserveringslaboratoriet. Det er nemlig her det nye konserveringsteamet bosettes fra nyåret, noe Therese og Eirik ser fram til. Hvordan konserveringsprosjektene vil se ut og hva de inneholder får vi vite så fort de har etablert seg. Samlingsteamet ønsker det nye Konserveringsteamet lykke til på ferden!

Eirik i det nye konserveringsatelier. Foto: Jeanne Dalbu

RAPMUS – oppdatering

Samlingsteamet i Rogaland deltar som partner i RAPMUS (Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger), et nasjonalt forskningsprosjekt om museumsgjenstander som består av plast. Frem til nå har 84 plast- og gummigjenstander som tilhører museene i Rogaland blitt ført inn i prosjektet. Men i tillegg til den daglige registreringen, har Samlingsteamets representant holdt et innlegg under prosjektets konservatormøte på Teknisk museum i september, samt en presentasjon ved årets eKulturseminar.

Dersom ditt museum har noen plastgjenstander i samlingen som du ønsker en grundigere undersøkelse av, håper vi du tar kontakt!

Etikk

Norges museumsforbund og ICOM Norge har etablert arbeidsgrupper for å utfylle og konkretisere dagens museumsetiske regelverk. Gruppene skal lage retningslinjer for sine fagfelt og dette skal sys sammen til et dokument. Jeg er med i en arbeidsgruppe for foto, film og lyd. Dette er virkelighetsnære medier, ofte med krevende grenseflater mot personvern og opphavsrett både etisk og juridisk. Samtidig har disse mediene spesielle dokumentasjonskvaliteter, noe som gjør dem verdifulle og attraktive for offentligheten. Gjennom lovverket og etiske vurderinger må vi balansere personvern og opphavsrett på den ene siden, og offentlighetens interesser på den andre. Med internett og sosiale medier har det samtidig skjedd store endringer i bruken av foto, film og lyd, som også påvirker museene.

Frem til midten av januar jobber vi for å utforme retningslinjer som skal være til nytte for det daglige arbeidet i museene og reflektere de endringene i samfunnet som påvirker museene. Jeg har delt våre første utkast med medlemmene i referansegruppa for stillingen min for å få hjelp og innspill til innholdet. De endelige retningslinjene blir publisert om ett år.

Dalane Folkemuseum

Prosjektperioden bestod av totalt fem arbeidsuker på Åmøy, hvorav de første ukene gikk til å ta igjen etterslepet i Hall 36, mens de siste ukene var satt av til magasinrevisjon og forarbeid til vurderingsprosjekt i Hall 30. Når det gjelder Hall 30 var dette et todelt prosjekt som hovedsakelig bestod av: Nyregistrering av kistesamlingen og forarbeid til vurderingsprosjekt for stolsamlingen. Sistnevnte er basert på metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger».

Revidering av Ualand-samlingen i Hall 36 startet i 2016. Samlingsteamet har bidratt med dette revideringsarbeidet i flere runder. I denne perioden var fokuset å ta igjen mest mulig av etterslepet av Ualandsamlingen. Mindre og mellomstore gjenstander ble prioritert, mens tekstilsamlingen ble tatt til slutt.

Bilde av fotostasjonen utenfor hallen. Foto: Jeanne Dalbu

Etter ferieavvikling, dvs. i uke 32 og 33, fortsatte arbeidet i Hall 30. Dalane folkemuseum stilte også i denne perioden med personer til bæring og rengjøring, mens Samlingsteamet fokuserte på registrering og dokumentasjon av gjenstander.

For å utnytte tiden best mulig, ble det bestemt å sette opp arbeidsstasjon utenfor Hall 30. Det ble funnet hensiktmessig å håndtere og fotografere både kistene og koffertene inni fjellet for å slippe å frakte store og tunge gjenstander ut til brakkene. I løpet av prosjektperioden ble det opprettet 232 poster i Primus som tilsvarer 616 objekter.


Foto øverst: Ansatte fra Dalane folkemuseum i full sving med magasinarbeid. Foto: Jeanne Dalbu

Audiovisuelt materiale

Alle museene i Rogaland har audiovisuelt materiale i sine samlinger. Eksempler på slike samlinger er lydbånd, kassetter, filmbånd og videoer. De audiovisuelle samlingene rommer alt fra historiske filmer og intervjuer av tidsvitner til dokumentasjon av fabrikker, håndverkstradisjoner osv. I likhet med fotografier er dette materiale som lett kan gå tapt, enten på grunn av kjemisk nedbryting eller feil bruk av avspillingsutstyr. Innholdet er det viktigste, fremfor bærerne, noe som gjør at avspillingsmulighetene er essensielle for at materialet skal ha kulturhistorisk verdi. Nasjonalbiblioteket har kompetanse og et bredt spekter av avspillingsutstyr til bruk for å få digitalisert materialet.

Når fotoarkivaren i Fellestjenestene har tatt audiovisuelt materiale inn i mitt fagfelt, er dette for å hjelpe museene med å få gjort noe med det de har av lyd og film. Fotoarkivaren kan blant annet bidra med identifisering, katalogisering, gi råd om pakking og lagring og bidra med prioriteringer for sendinger til Nasjonalbiblioteket for digitalisering.

Nytt fotomagasin

Haugalandmuseet har fått nytt fotomagasin på 67 m2. Det er bygd som et rom inni et eksisterende bygg og skal romme store deler av museets 660 000 foto. Magasinet har en temperatur på 4-6 grader og en relativ luftfuktighet på 30-40 %RH.

Planen er å flytte bildene til våren, og fotoarkivar Madli bidrar nå med planlegging av innflyttingen. Arbeidet består i å måle opp størrelsen på de enkelte samlingene ut fra gammel og ny emballasje, sette opp lister over hva som bør prioriteres til det kalde magasinet og å lage en oversikt over hvor de ulike samlingene og arkivene skal stå. Dermed får vi en plan for hvilke samlinger og arkiv som får plass og hvordan museet skal gjennomføre flyttingen.

Mannskapsbilder og linjedåper

Fotoarkivaren har digitalisert bilder fra Stavanger Maritime Museum. Det dreier seg hovedsakelig om bilder fra rederier og fra mannskap ombord på handelsskip. Rederiene har gjerne album om sine skip, med bilder fra bygging til dåp og sjøsetting. Mannskapsbilder viser livet om bord på skip som gikk i linjefart. Linjedåper er godt dokumentert gjennom kameralinsa, men også andre fritidssysler ombord og møter med folk fra andre verdenshjørner.

Linjedåp. Ukjent skip, fotograf og år. Tilhører Museum Stavanger, ST.S 1986-064-044.

Bildene fra Museum Stavanger består både av positivkopier limt inn i fotoalbum, løstliggende positivkopier og negativer (originale eller avfotograferinger). Negativene var pakket i plasthengemapper, og flere av mappene hadde gulnet. Syrefritt papir gir bedre gjennomlufting, slik at syrer som frigjøres under nedbryting luftes ut, og er anbefalt fremfor plast som emballasje. Vi valgte derfor å pakke om alle bilder som var pakket i plast.

Navnedåp av D/S Congo i 1949. Ukjent fotograf. Tilhører Museum Stavanger, ST.S. 1990-042-632.

Fotonettverk Rogalands fagdag

Fotonettverk Rogaland inviterte til fagdag 05. desember, med over 30 deltakere fra arkiver og museer i Rogaland. Dette er en fin møteplass for alle som jobber med foto, som bidrar til både inspirasjon og kunnskapsutvikling.

Tema i år var analoge fototeknikker, fotografihistorien fra 1940 til 2011 og mannskapsbilder og havnefotografer fra rundt 1870 til 1920.
Bakgrunnen for at vi hadde et foredrag om den nyere fotografihistorien er et prosjekt som det nasjonale fotonettverket deltar i. Det skal skrives en ny bok om fotohistorien i Norge fra 1940 til 2011 og arkiver, biblioteker og museer oppfordres til å bidra. Vi kan først og fremst bidra med å intervjue nøkkelpersoner fra denne tiden. Det kan være fotografer, ansatte i laboratorier, fotohistorikere, forleggere osv., men det er også en god anledning til å presentere viktige tema i Rogaland i artikkelform.

Referansegruppa for stillingen min har fått informasjonsfoldere om intervjuprosjektet og jeg håper vi blir flere som bidrar med å løfte frem fotohistorien i Rogaland. Dette er en god anledning for museene til å få dokumentasjon om lokale fotografer til sine samlinger.