Linoleumsgulvene i Bilstadhuset

Bilstadhuset ved Nygaten 14 i Egersund er en fantastisk tidskapsel vel verdt et besøk.

Bilstadhuset ble bygget av skipper Jacob Jacobsen Bilstad i 1844/45 og utvidet i 1868 for å romme hans seilmakerverksted, og forble i familiens eie til det ble overtatt av Dalane Folkemuseum i 1973.  

Interiøret er fra 1890-tallet og utvendig kledning, vinduer og deler av taket er originale fra 1845. Gjennom lagene av tapet, gulv og maling kan vi få et innblikk i skiftende smak og innbyggernes personlige preferanser over tid.

Av spesiell interesse er linoleumsgulvene, som er originale og intakte, men i ganske dårlig stand. Original linoleum er et naturprodukt laget av linolje, korkstøv, tremel og pigmenter presset på jutevev. Det ble oppfunnet i Storbritannia av Charles Frederick Walton i 1860 og ble raskt populær i hjemmene som et moderne gulvbelegg som var lett å rengjøre, og i 1869 ble produktet eksportert til hele Europa.

Rundt 1930-tallet ble linoleum erstattet av introduksjonen av vinylgulv. Men ordet linoleum brukes fortsatt ofte for å beskrive vinylgulv, og dets rykte har sannsynligvis lidd på grunn av det. Det er faktisk et helt annet produkt og begynner å få en viss oppblomstring i dagens marked fordi det er basert på fornybare råvarer og er bærekraftig.

Linoleumsgulvene på Bilstadhuset er trolig tilført rundt århundreskiftet, muligens sammenfallende med da Johan Bilstad overtok boligene etter sin far.

Gulvene i flere av rommene er i dårlig stand. Gulvet har fått store skader i områder hvor møblene har blitt flyttet rundt ofte og den overliggende lakken er misfarget og nedbrutt, noe som skjuler de originale fargene på gulvet. I tillegg har varierende temperatur og luftfuktighet i huset gjennom årene ført til at lakken gjentatte ganger har myknet og herdet igjen, og dermed «innebygd» møblene i overflaten.

Behandling av hele overflaten kan bli et større prosjekt for fremtiden. I denne omgang har vi prøvd ut mindre områder for å vurdere muligheten for storskala behandling.

Vi begynte i august med en fotografisk undersøkelse og skadeundersøkelse. Her er noen bilder av typiske skader funnet på gulvene i Bilstadshuset:

En liten prøve ble tatt i laboratoriet for å teste de beste metodene for fjerning av lakk. Vi må finne en passende metode for å fjerne lakken uten å forstyrre den underliggende malte dekoren på linoleumen, og deretter velge en ny beskyttende lakk som ikke gulner, tåler svingninger i temperatur og fuktighet og som kan reverseres uten å forstyrre den underliggende malingen.

Vi har også utført flere forsøk for å fylle hull. På grunn av den misfargede lakken vil reparasjonsarbeidet gjøres i to trinn: først en fylling og retusjering for å matche den underliggende linoleumen, etterfulgt av en tonet lakk for å matche det aktuelle gulvet, som enkelt kan reverseres dersom den mørke lakken skal fjernes fra gulvet i fremtiden.

Følg med på nettsiden – vi vil legge ut flere innlegg fra dette prosjektet!

Konservering av rosemalte dører

Konserveringen av de rosemalte dørene i Derekhuset er nå ferdig! Denne typen rosemaling, “Telemarkstilen”, ble sannsynligvis malt av omreisende håndverkere under det store Skudenesfisket rundt 1830-1850. Les mer om historien og rosemalingen her.

Dørene var i ganske god stand, men trengte litt konservering. De var skitne med noen flekker, malingen var slitt noen steder og metalldeler korroderte.

To dager i høst besøkte vi, dvs konservatorene Elena Santamarina (Haugalandmuseet) og Sahra Gwen Campbell (Museumstjenestene), Derikhuset. I løpet av disse dagene fikk vi rengjort og utført konserveringsarbeid på de rosemalte dørene og karmene.

Vi startet med en forsiktig tørrrensing av overflaten med «smoke sponge» og forsiktig støvsuging. Etterpå gikk vi over til våtrengjøring med bomull- eller melaminsvamp fuktet med avionisert vann.

Vi konsoliderte pigmentene i malingen, jern ble renset for rust og impregnert med Paraloid B72, og treverket fikk et tynt strøk med naturlig oljevoks. Målet med konserveringsarbeidet var å ta vare på patinaen i dørene, men «gjenopplive» overflater og farger. Slik tar vi vare på rosemalingen i dørene, samtidig som de blir beskyttet og gitt et langt liv – til glede for fremtidige generasjoner.

Anbefalinger for dokumentasjon, bevaring og publisering av fotoalbum

Første del i fellesprosjektet om fotoalbum er ferdig. Som et resultat har vi publisert anbefalinger for dokumentasjon, bevaring og publisering. Anbefalingene omfatter digitalisering, nummerering, katalogisering, bevaringstiltak og publisering av fotoalbum.

Målet er at flere av fotoalbumene i museene blir dokumentert og publisert på en god måte og at vi kan bedre bevaringsforholdene for denne gjenstandsgruppen.

Prosjektet videreføres i 2023, og det avsluttes med en revisjon av anbefalingene mot slutten av året.

Her finnes mer informasjon om prosjektet og de publiserte anbefalingene:

Nyhetssaken «Dokumentasjon av fotoalbum«

Publikasjonen » Anbefalinger – Dokumentasjon, bevaring og publisering av fotoalbum«

Blant hvitveis og våronn i okka by

Vi konservatorene i Fellestjenestene har tilbragt solfylte maidager i Egersund, ved Dalane Folkemuseum sitt anlegg på Slettebø. Det opprinnelige gårdsanlegget var landsted til Sorenskriver Christian Feyer (1793-1879), med hovedbygning, gårdsbestyrerbolig og vognskjul fra 1850-årene.

Når man kommer inn dørene til stuene i hovedhuset trer man inn i et interiør som gjenspeiler den tids levesett, stil og særpreg. Det er som å gå inn i en tidskapsel hvor man blir ført over 150 år tilbake i tid, helt til traktorduren på nabogården, lyden og lukten fra modernisert landbruk minner oss på at vi befinner oss i år 2020, midt i våronna.

Selv om uret på veggen har stoppet, har tiden ikke stått stille på Slettebø. En stor del av inventaret er møbler av tre, som er et materiale som lett påvirkes av ytre nedbrytende faktorer. Som konservatorer arbeider vi for at samlingen skal holde seg i så god stand som mulig, og forebygge at skader kan oppstå. Det blir som å jobbe mot tiden, men ved å bremse nedbrytningen vil man kunne forlenge gjenstandenes levetid.

Det har blitt utført in-situ konservering i to av stuene i hovedhuset, der møblene er blitt rengjort og behandlet. Overflater har med varsom hånd fått ny glød, og løse deler er blitt limt og sikret for framtida.

Hovedbygningen på Slettebø er oppført i senempirestil, datert til 1850-årene. Om våren blomstrer hvitveisen i museumshagen og løvet spretter på den majestetiske blodbøken, som sies å være fra samme tid. Foto: Therese Espeland
Møbelkonservering: Her arbeides det på et piano av palisander og stol av mahogny. Foto: Stina Ekelund Erlandsen
Stina behandler en sofa i biedermeierstil der trevirket av mahogny oljes, samt oppskallinger i finéret limes og konsolideres. Foto:Therese Espeland

Studietur til Roma

I september dro samlingsteamet på femdagers studietur til Roma. Dagene var fullpakket med besøk til ulike konserveringsatelier, museer og kirker. Vi var bl.a. innom ISCR (Instituto Superiore per la Conservazione ed il Restauro), barokkirken St. Marta, Accademia di San Luca (det eldste klassiske kunstakademiet i verden), ICG (Istituto Nazionale per la Grafica) bare for å nevne noen. Til dette nyhetsbrevet er to av besøkene beskrevet. Dersom det skulle være interesse for å lese mer er det skrevet et lengre referat fra studieturen. Denne er oversendt til samlingsansvarlig ved ved det enkelte museum.

Her står samlingsteamet foran Accademia di San Luca det eldste klassiske kunstakademiet i verden. Med dette bildet takker teamet for seg, med seks gode og produktive år i samlingsforvaltningens tjeneste. Tv. Kirsten, Eirik, Therese, Jeanne og Lise. Foto: Alma Ortolan

ISCR (Instituto Superiore per la Conservazione ed il Restauro) er et institutt under Kulturarvdepartementet og består av fem avdelinger: konservering, arkeologi, landskap- og bygningsvern, konservatorutdanning og dokumentasjon. Under avdeling for konservering er det tretten konserveringsatelierer og fire naturvitenskapelige laboratorier. I løpet av vår studietur i Roma, fikk vi besøkt omtrent åtte av disse atelierene. Av disse var det særlig et panelmaleri fra 1500 tallet som utpekte seg som spesielt interessant. Panelmaleriet måtte gjennomgå to anoxia-behandlinger for å fjerne borebiller. Dette er en svært intrikat og tidkrevende prosess. Enkelt forklart blir oksygen erstattet av nitrogen og på den måten kveles skadedyrene. Det krever imidlertid en nøye kontroll av relativ luftfuktighet, slik av treverket ikke tørker ut.

Et panelmaleri under anoxio-behandling. Oksygen blir erstattet av nitrogen og fjerner dermed borebiller og andre skadedyr. Foto: Jeanne Dalbu

På vei hjem fra ISCR fikk vi en omvisning i den eldre barokkirken St. Marta. Denne har blitt omgjort til et visningssted for konservering av fresker, som i tillegg er åpent for publikum. I kirken ble vi vist tre ulike konserveringsprosesser av muralmalerier.

I kirken ble vi vist tre ulike konserveringsprosesser av muralmalerier: Ulike teknikker for å demontere muralmalerier fra veggen, ferdig konserverte fresker og sammenpusslingen av fragmenter fra en tidligere romersk terme (badeanlegg). Foto: Jeanne Dalbu
Samlingsteamet i barokkirken St. Marta. Foto: Jeanne Dalbu

Et besøk som gjorde spesielt inntrykk på oss var Accademia di San Luca, det eldste klassiske kunstakademiet i verden. Akademiet ble grunnlagt i 1577 og flyttet i 1934 til de nåværende lokaler. Der fikk vi en presentasjon med ISCR konservator Davide Fodero av 3D teknologi for replikasjon av kunstgjenstander, samt dens nytte i forbindelse med restaurering og konservering.

Kopi og original. Kopien til venstre er laget med 3D teknologi, og behøver innfarging for bli mest mulig lik originalen til høyre. Foto: Eirik Aarebrot

3D, eller tredimensjonal teknologi kan brukes til å lage kopier av kunst- og museumsobjekter. Teknologien kan også brukes til å reprodusere manglende deler og detaljer på kunst- og museumsobjekter under visse forutsetninger: Hvis gjenstanden er symmetrisk og det mangler deler av den ene siden, så kan man kopiere detaljen fra motsatte / intakte side, speilvende denne og få reprodusert den manglende detalj. Hvis gjenstanden har gjentakende liknende detaljer / elementer og en eller flere av disse mangler, så kan man kopiere og replikere disse og få satt inn kopier hvor det er mangler. Å få innblikk i denne teknologien var svært interessant og vil komme godt med i framtiden. Kort oppsummert var turen fylt med faglig innhold, ny kunnskap og inspirasjon som vi tar med oss hjem. Takk for turen!