Rett tid for å overføre kunnskap

Museumshåndverkerne på Dalane Folkemuseum får snart et nytt verktøy til bruk når de skal vedlikeholde sine gamle og ærverdige bygninger. Verktøyet er digitalt og gir dem oversikt over hvert enkelt av de 34 husene som tilhører museet.

Frøydis Bredeli  |  Dalane Tidende


I to uker har bygningsantikvaren for museene i Rogaland vært på jobb i Dalane for å lære den lokale «dialekten» innen byggeskikk.

– Jeg pleier å si at jeg er en omreisende bygningsantikvar, sier Kirsten Hellerdal Fosstveit, som jobber i Fellestjenestene for museene i fylket.

Hus for hus

Dalane Folkemuseum var det første hun besøkte da hun begynte i jobben i 2016. Siden har hun vært her med jevne mellomrom. Sammen med museumshåndverker Olav W. Thomassen har hun tatt for seg hus for hus og notert ned det som er viktig for hvert av dem.

Tidsmessig er dette midt i blinken, ifølge konservator ved museet, Olaug Økland. Den erfarne museumshåndverkeren slutter til våren. Da blir han pensjonist.

En styrke

Ifølge Økland er det en stor styrke for museet å kunne støtte seg til fagfolkene i Fellestjenestene.

– Fellestjenestene er en unik satsing i Norge som jeg vet at mange andre museer rundt om i landet misunner oss. I dette konkrete prosjektet har vi fått et redskap for å føre videre restaureringsfilosofien vår, sier hun.

Prosessen med å digitalisere opplysningene om bygningsmassen til Dalane Folkemuseum, er så godt som fullført. Dataene ligger i systemet Primus, der framtidas håndverkere kan taste seg fram på mobilen eller nettbrettet når de vil vite status for de ulike bygningene.

I tillegg til historikken vil de få ulike gode råd og «oppskrifter» på hva som er god gammel kunnskap om vedlikehold.

Godt dokumentert

– Hadde det ikke vært for permene til Olav, der alt er nøyaktig nedskrevet, hadde vi ikke hatt den gode oversikten vi faktisk har.

Olav har jobbet på museet siden 1986 og kjenner hvert eneste vedlikeholdsmessige grep gjennom alle disse åra, sier konservator ved museet, Olaug N. Økland og nevner prosjektene Øen-tunet, Lindøy batteri og Klokkergården på Helleland som eksempler.

– Ja, dette er noen fantastiske permer. Denne typen dokumentasjon er noe alle håndverkere ønsker seg, men som de fleste savner. Hadde de hatt permene til Olav, hadde de jublet, sier Kirsten Hellerdal Fosstveit.

En tradisjonsbærer

Men det er langt fra all kunnskap som kan overføres via papir eller nettbrett. Mye handler tvert imot om den praktiske «fingerspitzgefühlen» som fagfolk utvikler med åra, det vil si selve håndverket.

– Olav er med sine mange år i faget en tradisjonsbærer. Derfor der det så bra at han har kunnet gjøre denne jobben sammen med bygningsantikvaren. Det er et prioritert prosjekt, sier Økland.

– Det er en trygghet i å følgje med på det vi har gjort før. Det gir retningslinjer for hvordan museet kan ta vare på bygningene framover, sier Thomassen og nevner et par eksempler:

– Museet har seks bygninger som med jevne mellomrom må behandles med tjære. Vi har også bygninger som skal kalkes. Det finnes gode råd både for det ene og det andre. Det heter seg for eksempel at en alltid må kalke før pinse, sier Thomassen og legger til at han ofte har hatt med seg «studentsvenner» på jobb om sommeren. Da har han lært bort kunsten å blande ut kalk og tjære så den blir «passelig».

Praktisk erfaring

– Sånne grunnleggende ting kan en ikke lære fra mobilen. Rett konsistens er noe en må erfare ved å kjenne etter mens en holder på, sier han.

Thomassen har hatt moro av å ta med «studentsvennene» til den unike fasgardløa på Barstad i Sokndal. Den er kledd med bjørkegreiner, noe som må gjentas med jevne mellomrom. Studentene får dermed en håndbåren kunnskap som er sjelden i våre dager.

– De kan dra tilbake til universitetet og være blant de få som «kan fasgard», smiler veteranen.

Bygningsantikvaren er enig og understreker at håndbåren kunnskap er alfa og omega. For min del er det veldig kjekt å kunne reise rundt og se hva som skjer i regionene i fylket. Nylig var jeg i Ryfylke der tre ungdomsskoleelever brukte fritid på å økse sperr. Da er det håp, sier hun og viser til menneskenes behov for å bruke hendene og skape noe.


Artikkelen stod på trykk i Dalane Tidende 31.10.2018

Dalane Tidende: Fjerner rusten med stålbørste og voks

Verkstedet i Nedre Helleren kraftstasjon i Jøssingfjord har fått nytt gulv og tette vegger. Nå står restaureringen av maskiner og verktøy for tur.

Tirsdag var konservator Eirik Aarebrot og museolog Jeanne Dalbu fra Fellestjenestene i Rogaland på befaring i Nedre Helleren kraftstasjon for å gå over alle redskaper, maskiner og turbinen. Formålet var å legge en plan for restaureringsarbeidet av maskinene i denne delen av Jøssingfjord Vitenmuseum.

– Det er flere maskiner og mye verktøy som skal settes i stand. Målet er å få bort rusten uten at det ser nytt ut. Da må vi finne ut hvordan vi skal gjøre dette. Det er viktig at vi velger den riktige metoden, forteller Leif Dybing, museumsdirektør ved Dalane Folkemuseum.


Deler kompetanse

Fellestjenestene i Rogaland har et samlingsteam som reiser rundt til de ulike museene i fylket for å bistå i arbeidet.

– Vi sitter på ulik kompetanse som ikke nødvendigvis det lokale museet innehar. Fellestjenestene er et samarbeid mellom museene i fylket og fylkeskommunen, og er unikt i sitt slag i Norge. Nå besøker vi Dalane Folkemuseum og er både på Slettebø og i Jøssingfjord. Vi hjelper til med registrering av det som finnes de ulike stedene, og dessuten er konservator Aarebrot med for å bistå med sin ekspertise på kulturhistoriske gjenstander, informerer Jeanne Dalbu. Dalbu har vært i kraftstasjonen ved en tidligere anledning, og synes at området i Jøssingfjord er veldig spennende.

– Nå planlegger vi et kurs for dugnadsgjengen som skal restaurere maskinene og verktøyet. Kurset skal holdes av Aarebrot som dessuten setter i gang prosessen.


Nytt gulv

Maskinene er stort sett på plass igjen etter at verkstedet har fått nytt gulv. Det gamle var fuktig og fult av råte etter at vann hadde trengt inn. På forhånd var plasseringen av redskaper og maskiner godt dokumentert, og nå står de på nøyaktig samme sted som før de ble flyttet.

– Når vi er ferdige med restaureringsarbeidet, skal det se ut som om de nettopp har gått fra verkstedet i bruk. Kraftstasjonen som fremdeles har et verksted stående rett ved, er unikt i sitt slag. Som regel er enten verkstedet eller kraftstasjonen forsvunnet, forteller Leif Dybing.


– Godt fornøyd

Han er godt fornøyd med det arbeidet som er blitt gjort både av murerne på ytterveggene og snekkerne innvendig i verkstedet.

– Det er kjekt å ha gode fagfolk som gjør arbeidet. Nå har vi også fagfolk her fra samlingsteamet som gir oss gode råd for den vide-re restaureringen. Anbudet for nybygget i Jøssingfjord Vitenmuseum går ut i august, og prosjektleder Bess Grastveit håper på byggestart i oktober. Planen er at senteret skal stå ferdig i 2019.


Artikkelen stod på trykk i Dalane Tidende 07.07.2017

Dalane folkemuseum: Revideringsprosjekt i magasin

I januar ble det startet opp et revideringsprosjekt i det ene magasinet på Slettebø. Det vil si at gjenstandene ble tatt ut av magasinet for videre håndtering. Produksjonslinje med forskjellige stasjoner (rengjøring, merking, primusregistrering, tilstandsvurdering, fotografering og emballering) lå rett utenfor magasinet. Det ble kjøpt inn grå kasser, like de som er brukt på tre og metallmagasinet på Jærmuseet, til magasinprosjektet. I Primus ble det opprettet kolli.nr. til kassene. Hyllene i magasinet ble justert og tilpasset for å utnytte plassen bedre. I tillegg til oppgavene i produksjonslinjene ble det gjennomført ulike forebyggende tiltak på museet og samlingene. For eksempel ble det utført frysebehandling på alle håndterte tekstiler, og det ble lagt ut insektfeller i magasinene og på museet. Det ble også holdt kurs om pakking av tekstiler.

Arbeidet med revisjonsprosjekt i magasin ble gjort i tre omganger, henholdsvis vinter, sommer og høst. Til sammen har samlingsteamet revidert/opprettet 878 poster og revidert/registrert 5805 objekter i Primus.