«Stol på MUST» er i likhet med «Tingenes tilstand» en såkalt bak-kulissene-utstilling og bør ses i sammenheng med metoden «Vurdering av kunst og kulturhistorisk samlinger» (Haugalandmuseene, 2016). MUST har ca. 1000 stoler som er spredt på de forskjellige avdelingene og magasinene i museet. En gjennomgang av samlingen vil gi museet en oversikt over hva de har og hvilke stilarter som er representert i samlingen. For å vise museets mangfold, ble nye stoler utstilt hver måned i perioden juni 2017 til juni 2018. Totalt har teamet revidert og registrert ca. 65 katalogiserte stoler og ca. 35 ukatalogiserte stoler.
For Norsk oljemuseum har fotoarkivaren katalogisert bilder knyttet til deres undervannsfotodokumentasjon. Bildene har tidligere blitt digitalisert, og har nå blitt søkbare i Primus. For Haugalandmuseene har fotoarkivaren fortsatt arbeidet med digitalisering og katalogisering av bilder fra industrifotografen Tor Brekke. Arbeidet har resultert i en artikkel om bildene på hjemmesida til Fotonettverk Rogaland. På starten av året dro Målfrid Grimstvedt og fotoarkivaren på besøk til en sauebonde for å samle inn bilder til Jærmuseets prosjekt om sauen, bonden, hunden og heiadrifta. Bildene ble deretter katalogisert i Primus. Fotoarkivaren er snart ferdig med et annet katalogiserings- og ompakkingsprosjekt for Jærmuseet. Det dreier seg om arkivet etter pressefotografen Karton Håland og eldre bilder fra Lima i Gjesdal kommune.
Foto: Ukjent. En mann betjener miniubåten «Check Mate». Tilhører Norsk oljemuseum, NOMF-02782.376.
I mai arbeidet samlingsteamet med å montere ned utstillinger i Musegata 16. Utstillingene har stått siden 1995 og består av kulturhistoriske gjenstander, arkeologiske gjenstander, kirkekunst og klesdrakt fra 1700-tallet. Samlingen er for øvrig fordelt mellom Kulturhistorisk museum, Maritimt museum og Hermetikk museum ved MUST.
Skipsmodell sikres før transport i bil, MUST. Foto: Belén Navazo Hourcade.
Gjenstandene ble kontrollert og revidert i Primus med fokus på klassifisering, mål, teknikk, materialer, farge og tilstandsvurdering. Gjenstander som manglet bilde i Primus ble sendt til fotostasjonen, mens de øvrige ble sendt videre til pakkestasjonen. Museet bidro med organisering og flytting av objektene. Til sammen har teamet revidert ca. 90 objekter i Primus.
Ved håndtering av store eller skjøre objekter skal minst to personer bære/løfte. T.v Jeanne Dalbu og Karen Haaland, MUST. Foto: Belén Navazo Hourcade
Etter nedmontering ble lokalene brukt til å revidere og vurdere stol-samlingen. Prosjektet er en del av utstillingen «Stol på MUST» (01.06.2017-01.06.2018) og bør derfor ses på bakgrunn av denne.
Eirik Aarbrot fotograferer større gjenstander på Finnøy, Ryfylkemuseet. Foto: Jeanne Dalbu
Etter to år med omfattende gjennomgang og registrering av bygdesamlingen har det samlet seg en rekke gjenstander som mangler identifikasjonsnummer og katalogkort. Til disse gjenstandene er det opprettet aksesjonsnummer i Primus med beskrivelse av prosjektet. På den måten får gjenstandene et nytt identifikasjonsnummer, samtidig som museet bevarer dokumentasjonen av gjenstandens historie.
Totalt har samlingsteamet opprettet ca. 280 nye poster og registrert ca. 320 objekter i Primus. Store deler av samlingen er tilgjengelig på digitaltmuseum.no.
Skjermdump, PrimusWeb: Torvpressen er målt 193 cm høy.Skjermdump fra Digitaltmuseum. 1096 objekter fra bygdesamlingen er publisert og tilgjengelig på Digitaltmuseum.
Endelig er gjennomgangen av tilstanden på alle museenes fotosamlinger gjennomført. En eller flere av de som arbeider med fotosamlingene ved hvert museum har deltatt i undersøkelsene sammen med fotoarkivaren. Det har vært lange dager med intenst arbeid og i varierende arbeidsforhold. Det har vært godt samarbeid, og vi har fått gode oversikter over tilstand og innhold i samlingene. Takk for god innsats til alle som har bidratt!
God lagring og gode rutiner for håndtering av bildene har mye å si for tilstanden på bildene. Eldre foto har generelt sett dårligere tilstand enn yngre materiale, men også yngre materiale som plastfilm og fargebilder kan vise tegn til kjemisk nedbryting. Dette gjelder spesielt når de har eller har hatt dårlige lagringsforhold. Sammen med innpakking, lagring og håndtering er gode klimaregulerte magasiner vesentlig for å bremse nedbryting av slikt materiale.
Foto: Refleksene viser hvordan basen på dette lysbildet har krympet.
Byggetegningsarkivet består av ca. 6500 tegninger produsert i årene fra 1881 til 1965. Tegningene er rullet sammen og oppbevart i trange, syreholdige pappruller. Det er ca. 1000 ruller og en rull kan inneholde en til syv tett sammenrullede tegninger av ulike materialer (tegningsfoilie, pergamyn, papp, papir og lerret). Samlingsteamet har ved en tidligere anledning arbeidet med byggetegningsarkivet (Bevare meg vel, nr.2, 2015). Da ble ca. 850 tegninger revidert i Primus og pakket om. Denne gangen har teamet, i tillegg til en revisjon i Primus, skannet generalarrangementer. Totalt har teamet revidert ca. 320 tegninger og digitalisert 29 tegninger.
En papprull kan inneholde mellom 7 – 20 tegninger. Her har samlingsteamet og Kate Newland rullet ut tegninger og spredt de over bordet. T.v Belén Navazo Hourcade, Eirik Aarebrot og Kate Newland, MUST. Foto: Jeanne DalbuEirik Aarebrot gjør en visuell tilstandsvurdering av tegningene, MUST. Foto: Jeanne Dalbu.Skjermdump fra PrimusWeb. Eksempel på digitalisert byggetegning i Primus.
Bilde av utstillingslokalet. T.v Therese Espeland og Eirik Aarebrot, Haugalandmuseene. Foto: Jeanne Dalbu
I februar dro Samlingsteamet til Haugesund for å revidere og vurdere delsamlinger (dragkister, kommoder, hengeskap og buffèr) ved Haugalandmuseene. Vurderingen er basert på metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger» (2016). Hensikten med metoden er at den skal være et verktøy i en gjennomgang av en samling/delsamling. Vurderingsprosjektet bør også ses på bakgrunn av utstillingen «Tingenes tilstand» som åpnet i februar og vil stå ut 2018.
Utstillingen «Tingenes tilstand» er på mange måter unik da den tar for seg vanskelige spørsmål knyttet til størrelsen, formen og innholdet ved en samling, og hvordan dette påvirker museets rolle som samfunnsinstitusjoner som samler og forvalter. Mye av forståelsen av hva et museum gjør ligger i forestillingen: et museum samler og tar vare på gjenstander. At samlingen vokser er derfor en naturlig side av museet som kulturarvinstitusjoner, men hva skjer når samlingene har blitt så store at museene ikke har plass til dem? Ved å åpne opp for denne delen av museumsvirksomheten byr Haugalandmuseene på refleksjoner rundt relevante og vanskelige problemstillinger; skal et museum ta vare på alt for alltid? Hva gir en museumsgjenstand høy verdi? Hva er verdi? Dersom gjenstanden vurderes å ha lav verdi, hva skjer så med gjenstanden? Slik legger utstillingen grunnsteinene for en viktig dialog med samfunnet og museumsansatte.
VEL BEVART – GODT FORTALT
Samlingene er vår hukommelse – de hjelper oss å huske. Bak hver enkelt gjenstand gjemmer det seg mange fortellinger. Ved å bevare gjenstandene bevarer vi også historiene. Men hvor mange gjenstander og historier kan vi bevare? Hvilke gjenstander er viktige? Hvilke er ikke viktige? Utstillingstekst, Haugalandmuseene: 2018
Jeanne Dalbu viser fram kommodene for museumsgjestene, Haugalandmuseene. Foto: Therese EspelandJeanne Dalbu merker kommodene med identifikasjonsnummer, Haugalandmuseene. Foto: Therese Espeland
I forbindelse med utstillingen om Jonas Øglænd, som åpnet i mai, har samlingsteamet gjennomført revitaliseringsprosjekt av Øglænd-samling. Det ble satt av tre uker i januar til dette prosjektet.
Eirik Aarebrot har god kompetanse på sykler og sykkeldeler. Her sorteres sykkelnav etter type, antall gir, produsent og alder. Noen hadde nummer fra før, og andre ikke. Sykkelnav uten nummer fikk stigende nummer, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland
Øglænd-samlingen består av to hovedgrupper, der den ene er tekstiler og utstyr fra Øglænds konfeksjonsindustri, og metallgjenstander fra sykkel og motorsykkelproduksjonen.
Disse gjenstandene hadde tidligere blitt registrert, men en gjennomgang og revisjon av poster i Primus var nødvendig. Tekstilene i samlingen ble frysebehandlet før og under prosjektperioden. De ble deretter klargjort for fotografering og utstilling i form av rens og stryking av overflate. Objektene ble først og fremst rengjort med fokus på fotografering og utstilling, men også for framtidig magasinering da rene gjenstander er et viktig fokus i forebyggende konservering.
Her renser konservator Eirik Aarebrot sykkelemblem hvor sjenerende og sterkt gulnet limsøl forstyrret det helhetlige oppsettet. Rens ble utført med skalpell før registrering og fotografering, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland
Skjermdump fra PrimusWeb: I konserveringsmodulen i PrimusWeb kan man legge inn type behandling objektet har gjennomgått. Her vises gjenstand JÆJØM0412 som har blitt frysebehandlet.
I løpet av tre uker har teamet revidert/registrert ca. 480 poster og ca. 630 objekter av Øglænd-samling i Primus. I tillegg til revitaliseringsarbeidet av Øglænd-samlingen, har Belén Navazo registret ca. 260 poster og ca. 270 objekter av plakat-samlingen.
Fotodokumentasjon før rengjøring og rens av Jonas Øglænds jakett, Jærmuseet. Foto: Therese EspelandMontering og dandering er viktig for å få et godt sluttresultat, samt dokumentere plagget i sin helhet, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland