I mai arbeidet samlingsteamet med å montere ned utstillinger i Musegata 16. Utstillingene har stått siden 1995 og består av kulturhistoriske gjenstander, arkeologiske gjenstander, kirkekunst og klesdrakt fra 1700-tallet. Samlingen er for øvrig fordelt mellom Kulturhistorisk museum, Maritimt museum og Hermetikk museum ved MUST.
Skipsmodell sikres før transport i bil, MUST. Foto: Belén Navazo Hourcade.
Gjenstandene ble kontrollert og revidert i Primus med fokus på klassifisering, mål, teknikk, materialer, farge og tilstandsvurdering. Gjenstander som manglet bilde i Primus ble sendt til fotostasjonen, mens de øvrige ble sendt videre til pakkestasjonen. Museet bidro med organisering og flytting av objektene. Til sammen har teamet revidert ca. 90 objekter i Primus.
Ved håndtering av store eller skjøre objekter skal minst to personer bære/løfte. T.v Jeanne Dalbu og Karen Haaland, MUST. Foto: Belén Navazo Hourcade
Etter nedmontering ble lokalene brukt til å revidere og vurdere stol-samlingen. Prosjektet er en del av utstillingen «Stol på MUST» (01.06.2017-01.06.2018) og bør derfor ses på bakgrunn av denne.
Eirik Aarbrot fotograferer større gjenstander på Finnøy, Ryfylkemuseet. Foto: Jeanne Dalbu
Etter to år med omfattende gjennomgang og registrering av bygdesamlingen har det samlet seg en rekke gjenstander som mangler identifikasjonsnummer og katalogkort. Til disse gjenstandene er det opprettet aksesjonsnummer i Primus med beskrivelse av prosjektet. På den måten får gjenstandene et nytt identifikasjonsnummer, samtidig som museet bevarer dokumentasjonen av gjenstandens historie.
Totalt har samlingsteamet opprettet ca. 280 nye poster og registrert ca. 320 objekter i Primus. Store deler av samlingen er tilgjengelig på digitaltmuseum.no.
Skjermdump, PrimusWeb: Torvpressen er målt 193 cm høy.Skjermdump fra Digitaltmuseum. 1096 objekter fra bygdesamlingen er publisert og tilgjengelig på Digitaltmuseum.
Endelig er gjennomgangen av tilstanden på alle museenes fotosamlinger gjennomført. En eller flere av de som arbeider med fotosamlingene ved hvert museum har deltatt i undersøkelsene sammen med fotoarkivaren. Det har vært lange dager med intenst arbeid og i varierende arbeidsforhold. Det har vært godt samarbeid, og vi har fått gode oversikter over tilstand og innhold i samlingene. Takk for god innsats til alle som har bidratt!
God lagring og gode rutiner for håndtering av bildene har mye å si for tilstanden på bildene. Eldre foto har generelt sett dårligere tilstand enn yngre materiale, men også yngre materiale som plastfilm og fargebilder kan vise tegn til kjemisk nedbryting. Dette gjelder spesielt når de har eller har hatt dårlige lagringsforhold. Sammen med innpakking, lagring og håndtering er gode klimaregulerte magasiner vesentlig for å bremse nedbryting av slikt materiale.
Foto: Refleksene viser hvordan basen på dette lysbildet har krympet.
Byggetegningsarkivet består av ca. 6500 tegninger produsert i årene fra 1881 til 1965. Tegningene er rullet sammen og oppbevart i trange, syreholdige pappruller. Det er ca. 1000 ruller og en rull kan inneholde en til syv tett sammenrullede tegninger av ulike materialer (tegningsfoilie, pergamyn, papp, papir og lerret). Samlingsteamet har ved en tidligere anledning arbeidet med byggetegningsarkivet (Bevare meg vel, nr.2, 2015). Da ble ca. 850 tegninger revidert i Primus og pakket om. Denne gangen har teamet, i tillegg til en revisjon i Primus, skannet generalarrangementer. Totalt har teamet revidert ca. 320 tegninger og digitalisert 29 tegninger.
En papprull kan inneholde mellom 7 – 20 tegninger. Her har samlingsteamet og Kate Newland rullet ut tegninger og spredt de over bordet. T.v Belén Navazo Hourcade, Eirik Aarebrot og Kate Newland, MUST. Foto: Jeanne DalbuEirik Aarebrot gjør en visuell tilstandsvurdering av tegningene, MUST. Foto: Jeanne Dalbu.Skjermdump fra PrimusWeb. Eksempel på digitalisert byggetegning i Primus.
Bilde av utstillingslokalet. T.v Therese Espeland og Eirik Aarebrot, Haugalandmuseene. Foto: Jeanne Dalbu
I februar dro Samlingsteamet til Haugesund for å revidere og vurdere delsamlinger (dragkister, kommoder, hengeskap og buffèr) ved Haugalandmuseene. Vurderingen er basert på metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger» (2016). Hensikten med metoden er at den skal være et verktøy i en gjennomgang av en samling/delsamling. Vurderingsprosjektet bør også ses på bakgrunn av utstillingen «Tingenes tilstand» som åpnet i februar og vil stå ut 2018.
Utstillingen «Tingenes tilstand» er på mange måter unik da den tar for seg vanskelige spørsmål knyttet til størrelsen, formen og innholdet ved en samling, og hvordan dette påvirker museets rolle som samfunnsinstitusjoner som samler og forvalter. Mye av forståelsen av hva et museum gjør ligger i forestillingen: et museum samler og tar vare på gjenstander. At samlingen vokser er derfor en naturlig side av museet som kulturarvinstitusjoner, men hva skjer når samlingene har blitt så store at museene ikke har plass til dem? Ved å åpne opp for denne delen av museumsvirksomheten byr Haugalandmuseene på refleksjoner rundt relevante og vanskelige problemstillinger; skal et museum ta vare på alt for alltid? Hva gir en museumsgjenstand høy verdi? Hva er verdi? Dersom gjenstanden vurderes å ha lav verdi, hva skjer så med gjenstanden? Slik legger utstillingen grunnsteinene for en viktig dialog med samfunnet og museumsansatte.
VEL BEVART – GODT FORTALT
Samlingene er vår hukommelse – de hjelper oss å huske. Bak hver enkelt gjenstand gjemmer det seg mange fortellinger. Ved å bevare gjenstandene bevarer vi også historiene. Men hvor mange gjenstander og historier kan vi bevare? Hvilke gjenstander er viktige? Hvilke er ikke viktige? Utstillingstekst, Haugalandmuseene: 2018
Jeanne Dalbu viser fram kommodene for museumsgjestene, Haugalandmuseene. Foto: Therese EspelandJeanne Dalbu merker kommodene med identifikasjonsnummer, Haugalandmuseene. Foto: Therese Espeland
I forbindelse med utstillingen om Jonas Øglænd, som åpnet i mai, har samlingsteamet gjennomført revitaliseringsprosjekt av Øglænd-samling. Det ble satt av tre uker i januar til dette prosjektet.
Eirik Aarebrot har god kompetanse på sykler og sykkeldeler. Her sorteres sykkelnav etter type, antall gir, produsent og alder. Noen hadde nummer fra før, og andre ikke. Sykkelnav uten nummer fikk stigende nummer, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland
Øglænd-samlingen består av to hovedgrupper, der den ene er tekstiler og utstyr fra Øglænds konfeksjonsindustri, og metallgjenstander fra sykkel og motorsykkelproduksjonen.
Disse gjenstandene hadde tidligere blitt registrert, men en gjennomgang og revisjon av poster i Primus var nødvendig. Tekstilene i samlingen ble frysebehandlet før og under prosjektperioden. De ble deretter klargjort for fotografering og utstilling i form av rens og stryking av overflate. Objektene ble først og fremst rengjort med fokus på fotografering og utstilling, men også for framtidig magasinering da rene gjenstander er et viktig fokus i forebyggende konservering.
Her renser konservator Eirik Aarebrot sykkelemblem hvor sjenerende og sterkt gulnet limsøl forstyrret det helhetlige oppsettet. Rens ble utført med skalpell før registrering og fotografering, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland
Skjermdump fra PrimusWeb: I konserveringsmodulen i PrimusWeb kan man legge inn type behandling objektet har gjennomgått. Her vises gjenstand JÆJØM0412 som har blitt frysebehandlet.
I løpet av tre uker har teamet revidert/registrert ca. 480 poster og ca. 630 objekter av Øglænd-samling i Primus. I tillegg til revitaliseringsarbeidet av Øglænd-samlingen, har Belén Navazo registret ca. 260 poster og ca. 270 objekter av plakat-samlingen.
Fotodokumentasjon før rengjøring og rens av Jonas Øglænds jakett, Jærmuseet. Foto: Therese EspelandMontering og dandering er viktig for å få et godt sluttresultat, samt dokumentere plagget i sin helhet, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland
Sveisearbeid ved Hydro Alnor (nå Hydro Aluminium) på Karmøy. Foto: Tor Brekke, 1979. Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-043.
Dette halvåret har jeg arbeidet i 80 % stilling og har dermed hatt gleden av å ha Ana Gonçalves som kollega i en 20 % stilling. Med sin kompetanse og innsats har Ana vært til god hjelp i arbeidet med museenes kulturhistoriske foto. Hennes engasjement ved Haugalandmuseene er nå avsluttet, og vi ønsker henne lykke til med nye utfordringer.
For museene har vi digitalisert, katalogisert og samlet inn bilder. Bilder fra industrifotografen Tor Brekke er digitalisert og katalogisert for Haugalandmuseene. Bildene er tilgjengelig på DigitaltMuseum. Dalane folkemuseum har fått digitalisert et stort antall av sine bilder fra deres alminnelige serie. Dette er bilder fra Dalane som etterspørres og brukes mye, og det vil lette museets arbeid å få dem digitalisert. Jeg har sluttført digitaliseringen av negativer fra fotografen Finn Johannessen for Ryfylkemuseet, og katalogiseringen av bildene er godt i gang. Ved å feste folk og steder til postene i Primus får vi stadig mer informasjon om omgangskretsen og turene hans til vanns og til lands.
Av og til dukker det opp noen historiske perler. Som denne reproen av Trygve Grans fly på Reve etter å ha gjennomført den første flyvningen over Nordsjøen i 1914. Er det Trygve Gran selv som står ved flyet? Reprofotografert av Finn Johannessen, 1934. Ryfylkemuseet, RF2010-069-058-1124.
Hos Jærmuseet har jeg bidratt med dokumentasjon av sauedrift og bruk av heiene i vår samtid. Prosjektet har også vært viktig for utvikling og utprøving av metoder for innsamling av bilder fra vår samtid. Innsamlingsprosjektet har vært to-delt med innsamling fra en Facebook-profil og fra en sauebonde. Innsamlingen av bilder direkte fra fotografen er en spennende metode som gir muligheter for å sette bildene inn i en helhetlig historie, med navn, relasjoner, steder, aktiviteter og følelser.
Dette er det første prosjektet jeg har hørt om som har benyttet Facebook for innsamling og dokumentasjon av et tema. I arbeidet har vi støtt på både etiske, juridiske og metodiske problemstillinger. Hvordan kan vi best mulig dokumentere en hel kommunikasjonstråd på Facebook, samtidig som vi vil ha bildene best mulig frem? Hvordan kan vi balansere et godt personvern og behovet for dokumentasjon av et tema? I et tilfelle valgte vi å rådføre oss med en jurist. Bildene vil ikke bli offentliggjort, men de vil være en viktig kilde til kunnskap for intern forskning.
I høst har Jeanne skrevet en artikkel om samlingsteamet i årboka Sjå Jæren. Med artikkelen «Et felles løft for framtiden» skriver hun om etableringen av Samlingsteam Rogaland, og hvilke betydning arbeidet har for museene.
Artikkelen gir et godt innblikk i arbeidet som blir gjort på museene.
Revitaliseringsprosjektene har bidratt med å få unna en del av etterslepet i registreringen, og man ser et økt fokus på bevaringsarbeidet. Satsningen på Samlingsteam Rogaland har gitt gode og målbare resultater – over 40 000 objekter er registrert / revidert og katalogisert i perioden 2014-2017. Fra et nasjonalt perspektiv blir fellesprosjektet omtalt som svært vellykket, og blir ofte trukket frem som et godt eksempel på hvordan man kan få til samarbeid på tvers av museene. (Årboka Sjå Jæren 2017, Dalbu: 121)
Museumstjenestene 