Nyheter

Øglænd-samling (Vitenfabrikken)

Publisert den av Museumstjenestene

I forbindelse med utstillingen om Jonas Øglænd, som åpnet i mai, har samlingsteamet gjennomført revitaliseringsprosjekt av Øglænd-samling. Det ble satt av tre uker i januar til dette prosjektet.

Eirik Aarebrot har god kompetanse på sykler og sykkeldeler. Her sorteres sykkelnav etter type, antall gir, produsent og alder. Noen hadde nummer fra før, og andre ikke. Sykkelnav uten nummer fikk stigende nummer, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland

Øglænd-samlingen består av to hovedgrupper, der den ene er tekstiler og utstyr fra Øglænds konfeksjonsindustri, og metallgjenstander fra sykkel og motorsykkelproduksjonen.

Disse gjenstandene hadde tidligere blitt registrert, men en gjennomgang og revisjon av poster i Primus var nødvendig. Tekstilene i samlingen ble frysebehandlet før og under prosjektperioden. De ble deretter klargjort for fotografering og utstilling i form av rens og stryking av overflate. Objektene ble først og fremst rengjort med fokus på fotografering og utstilling, men også for framtidig magasinering da rene gjenstander er et viktig fokus i forebyggende konservering.

Her renser konservator Eirik Aarebrot sykkelemblem hvor sjenerende og sterkt gulnet limsøl forstyrret det helhetlige oppsettet. Rens ble utført med skalpell før registrering og fotografering, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland

 

Skjermdump fra PrimusWeb: I konserveringsmodulen i PrimusWeb kan man legge inn type behandling objektet har gjennomgått. Her vises gjenstand JÆJØM0412 som har blitt frysebehandlet.

I løpet av tre uker har teamet revidert/registrert ca. 480 poster og ca. 630 objekter av Øglænd-samling i Primus. I tillegg til revitaliseringsarbeidet av Øglænd-samlingen, har Belén Navazo registret ca. 260 poster og ca. 270 objekter av plakat-samlingen.

Fotodokumentasjon før rengjøring og rens av Jonas Øglænds jakett, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland
Montering og dandering er viktig for å få et godt sluttresultat, samt dokumentere plagget i sin helhet, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland
Skjermdump fra PrimusWeb
Skjermdump fra PrimusWeb
Skjermdump fra PrimusWeb
Skjermdump fra PrimusWeb
Skjermdump fra PrimusWeb
Skjermdump fra PrimusWeb

Oppdatering fra fotoarkivaren

Publisert den av Museumstjenestene
Sveisearbeid ved Hydro Alnor (nå Hydro Aluminium) på Karmøy. Foto: Tor Brekke, 1979. Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-043.

Dette halvåret har jeg arbeidet i 80 % stilling og har dermed hatt gleden av å ha Ana Gonçalves som kollega i en 20 % stilling. Med sin kompetanse og innsats har Ana vært til god hjelp i arbeidet med museenes kulturhistoriske foto. Hennes engasjement ved Haugalandmuseene er nå avsluttet, og vi ønsker henne lykke til med nye utfordringer.

For museene har vi digitalisert, katalogisert og samlet inn bilder. Bilder fra industrifotografen Tor Brekke er digitalisert og katalogisert for Haugalandmuseene. Bildene er tilgjengelig på DigitaltMuseum. Dalane folkemuseum har fått digitalisert et stort antall av sine bilder fra deres alminnelige serie. Dette er bilder fra Dalane som etterspørres og brukes mye, og det vil lette museets arbeid å få dem digitalisert. Jeg har sluttført digitaliseringen av negativer fra fotografen Finn Johannessen for Ryfylkemuseet, og katalogiseringen av bildene er godt i gang. Ved å feste folk og steder til postene i Primus får vi stadig mer informasjon om omgangskretsen og turene hans til vanns og til lands.

Av og til dukker det opp noen historiske perler. Som denne reproen av Trygve Grans fly på Reve etter å ha gjennomført den første flyvningen over Nordsjøen i 1914. Er det Trygve Gran selv som står ved flyet? Reprofotografert av Finn Johannessen, 1934. Ryfylkemuseet, RF2010-069-058-1124.

Hos Jærmuseet har jeg bidratt med dokumentasjon av sauedrift og bruk av heiene i vår samtid. Prosjektet har også vært viktig for utvikling og utprøving av metoder for innsamling av bilder fra vår samtid. Innsamlingsprosjektet har vært to-delt med innsamling fra en Facebook-profil og fra en sauebonde. Innsamlingen av bilder direkte fra fotografen er en spennende metode som gir muligheter for å sette bildene inn i en helhetlig historie, med navn, relasjoner, steder, aktiviteter og følelser.

Dette er det første prosjektet jeg har hørt om som har benyttet Facebook for innsamling og dokumentasjon av et tema. I arbeidet har vi støtt på både etiske, juridiske og metodiske problemstillinger. Hvordan kan vi best mulig dokumentere en hel kommunikasjonstråd på Facebook, samtidig som vi vil ha bildene best mulig frem? Hvordan kan vi balansere et godt personvern og behovet for dokumentasjon av et tema? I et tilfelle valgte vi å rådføre oss med en jurist. Bildene vil ikke bli offentliggjort, men de vil være en viktig kilde til kunnskap for intern forskning.

Et felles løft for framtiden

Publisert den av Museumstjenestene

I høst har Jeanne skrevet en artikkel om samlingsteamet i årboka Sjå Jæren. Med artikkelen «Et felles løft for framtiden» skriver hun om etableringen av Samlingsteam Rogaland, og hvilke betydning arbeidet har for museene.

Artikkelen gir et godt innblikk i arbeidet som blir gjort på museene.

Revitaliseringsprosjektene har bidratt med å få unna en del av etterslepet i registreringen, og man ser et økt fokus på bevaringsarbeidet. Satsningen på Samlingsteam Rogaland har gitt gode og målbare resultater – over 40 000 objekter er registrert / revidert og katalogisert i perioden 2014-2017. Fra et nasjonalt perspektiv blir fellesprosjektet omtalt som svært vellykket, og blir ofte trukket frem som et godt eksempel på hvordan man kan få til samarbeid på tvers av museene.
(Årboka Sjå Jæren 2017, Dalbu: 121)

Artikkel kan lastes ned under publikasjoner.

Etiske retningslinjer

Publisert den av Museumstjenestene

Fotonettverket er et nettverk for de som arbeider med kulturhistoriske foto i arkiver, biblioteker og museer i Norge. Her diskuteres felles prosjekter og problemstillinger og det er en arena for utveksling av kunnskap og erfaringer. Jeg deltar i nettverket for museene i Rogaland.

Det gjøres mange etiske vurderinger når man skal dokumentere et vanskelig tema i samtiden. Haugalandmuseene brukte fotografi til å dokumentere fattige tilreisende EØS-borgere i Haugesund.

I vår kom det en henvendelse til nettverket om å se på behovet for retningslinjer for foto i arkiver, biblioteker og museer. Jeg deltar i en arbeidsgruppe som skal vurdere behovet for slike retningslinjer. Både gjennom diskusjoner i nettverket, i arbeidsgruppa og i referansegruppa for stillingen her i Rogaland er det tydelig at mange til daglig opplever etiske problemstillinger knyttet til arbeid med foto som hverken lovverket eller ICOMs etiske regelverk dekker godt nok. Det dukker opp mange spørsmål, som hva det er greit å publisere og hva som ikke greit, hvilke hensyn man bør ta ved en digital reproduksjon og ulike former for publikasjoner av bilder, hvem som bør få bestille hvilke bilder. Om sladding av bilder, hvordan man reagerer på ønsker om å fjerne bilder, osv.

I første omgang ønsker vi å samle inn andres erfaringer med etiske problemstillinger. Flere kolleger fra museene i Rogaland har delt eksempler på etiske problemstillinger de har vært stilt ovenfor.

Send gjerne flere eksempler!

Vurdering av tilstand

Publisert den av Museumstjenestene
Det er første gang fotoarkivar Madli har utført en gjennomgang av tilstanden til alle museenes fotosamlinger.

Målet er at museene skal ha rutiner for årlige kontroller av magasinene og at de sammen med fotoarkivaren gjennomfører en tilstandsundersøkelse hvert femte år. På denne måten vil vi avdekke endringer i tilstand og vil kunne iverksette tiltak for å behandle eller stoppe endringene.

Det ble satt av tid til tilstandsundersøkelsene basert på samlingenes størrelse. Ut fra plasseringen av fotografiene undersøkte vi tilstanden på et tilfeldig utvalg av fotografier. Dette skal gi et mest mulig representativt utvalg. Vi noterte bildenes id. Nummer, tilhørighet til samling eller arkiv og plassering, hvordan de er pakket, materiale, og fysiske-, biologiske- og kjemiske skader, før det enkelte bildet ble plassert i en tilstandskategori.

De som har deltatt i undersøkelsene har vært glade for den muligheten undersøkelsene har gitt for å få et grundig innblikk i innholdet i fotosamlingene og eventuelle behov for tiltak.

Museum Stavanger (MUST)

Publisert den av Museumstjenestene
Hermetikkmuseet

I april dro samlingsteamet til Hermetikkmuseet i Stavanger. Der ble det etablert fire arbeidsstasjoner: identifiseringsstasjon, registreringsstasjon, fotostasjon og pakkestasjon. Prosjektet bestod av nyregistrering, katalogisering og fotografering, samt emballering for magasinering av gjenstander. Til sammen ble det opprettet 220 nye poster og registrert 516 objekter i Primus. Prosjektet ble gjennomført på en uke.

Foto: ST-K.08790 – Butikkvindu
Foto: ST-K.08790 – Butikkvindu. Eirik fotograferer.
Kunstmuseet

I juli var samlingsteamet en uke på kunstmuseet. Der ble opplysninger fra Access-database (fra excel-arket) registeret i Primus, manuelt. Det ble foretatt absolutt minimumsregistering i Primus. Det er verdt å merke seg at KulturIT kan konvertere dataene fra excel-ark til Primus. I dette tilfellet var det ønskelig å legge inn opplysningene manuelt. Til sammen ble det opprettet 729 nye poster og registrert 726 objekter i Primus.

Revisjonsprosjekt på Åmøy

I september var det satt av fire uker til et revisjonsprosjekt på Åmøy. I samarbeid med Kate Newland ble det gjennomført ulike samlingsoppgaver og magasinoppgaver. Hovedfokuset var gjennomgang av kulturhistoriske gjenstander og kirkekunsten i forbindelse med omplassering og flytting av samlinger. Museet deltok aktivt i prosessen og var jevnlig til stede på Åmøy i prosjektperioden. Det ble særlig lagt vekt på identifisering, sortering, registrering og pakking av gjenstander. Det ble revidert/opprettet 560 poster og revidert/registret 758 objekter i Primus.

Ryfylkemuseet: Videreføring av Finnøyprosjektet

Publisert den av Museumstjenestene

Finnøyprosjektet fra 2016 ble videreført til 2017.

I likhet med 2016 ble mindre og mellomstore gjenstander hentet fra Finnøy og transportert til Åmøy for videre behandling. Der ble gjenstander med aksesjonslapp og gjenstander som var omtalt i katalogkort prioritert, mens gjenstander uten identifikasjonsnummer ble lagt til side for senere registrering.

I sommer ble det gjort en befaring på Finnøy for å undersøke hva og hvor stort omfanget av gjenstander som gjenstår er. I samråd med teamet og Trygve ble det besluttet å etablere arbeidsstasjoner på Finnøy for å arbeide med de større gjenstandene, og i høst ble det ryddet plass til arbeidsstasjonene. Gjenstandene ble sortert og omorganisert, og det ble utført noen enkle forebyggende tiltak for å sikre forsvarlig oppbevaring. For eksempel ble klimasensitive gjenstander som papir pakket om, og det ble montert vegghyller for å utnytte plassen bedre.

Midlertidig fotostasjonen på Finnøy. Belen og Eirik redigerer bilder før de legges inn i Primus, Finnøy. Foto: Jeanne Dalbu
Da stuen ble frigjort for gjenstander ble det satt opp vegghyller for å utnytte plassen bedre og for å sikre forsvarlig oppbevaring, Finnøy. Foto: Jeanne Dalbu

Totalt har samlingsteamet opprettet 686 nye poster og registret 758 nye objekter i Primus. Store deler av dette er tilgjengelig på digitaltmuseum.no.

Dalane Tidende: Fjerner rusten med stålbørste og voks

Publisert den av Museumstjenestene
Verkstedet i Nedre Helleren kraftstasjon i Jøssingfjord har fått nytt gulv og tette vegger. Nå står restaureringen av maskiner og verktøy for tur.

Tirsdag var konservator Eirik Aarebrot og museolog Jeanne Dalbu fra Fellestjenestene i Rogaland på befaring i Nedre Helleren kraftstasjon for å gå over alle redskaper, maskiner og turbinen. Formålet var å legge en plan for restaureringsarbeidet av maskinene i denne delen av Jøssingfjord Vitenmuseum.

– Det er flere maskiner og mye verktøy som skal settes i stand. Målet er å få bort rusten uten at det ser nytt ut. Da må vi finne ut hvordan vi skal gjøre dette. Det er viktig at vi velger den riktige metoden, forteller Leif Dybing, museumsdirektør ved Dalane Folkemuseum.

Deler kompetanse

Fellestjenestene i Rogaland har et samlingsteam som reiser rundt til de ulike museene i fylket for å bistå i arbeidet.

– Vi sitter på ulik kompetanse som ikke nødvendigvis det lokale museet innehar. Fellestjenestene er et samarbeid mellom museene i fylket og fylkeskommunen, og er unikt i sitt slag i Norge. Nå besøker vi Dalane Folkemuseum og er både på Slettebø og i Jøssingfjord. Vi hjelper til med registrering av det som finnes de ulike stedene, og dessuten er konservator Aarebrot med for å bistå med sin ekspertise på kulturhistoriske gjenstander, informerer Jeanne Dalbu. Dalbu har vært i kraftstasjonen ved en tidligere anledning, og synes at området i Jøssingfjord er veldig spennende.

– Nå planlegger vi et kurs for dugnadsgjengen som skal restaurere maskinene og verktøyet. Kurset skal holdes av Aarebrot som dessuten setter i gang prosessen.

Nytt gulv

Maskinene er stort sett på plass igjen etter at verkstedet har fått nytt gulv. Det gamle var fuktig og fult av råte etter at vann hadde trengt inn. På forhånd var plasseringen av redskaper og maskiner godt dokumentert, og nå står de på nøyaktig samme sted som før de ble flyttet.

– Når vi er ferdige med restaureringsarbeidet, skal det se ut som om de nettopp har gått fra verkstedet i bruk. Kraftstasjonen som fremdeles har et verksted stående rett ved, er unikt i sitt slag. Som regel er enten verkstedet eller kraftstasjonen forsvunnet, forteller Leif Dybing.

– Godt fornøyd

Han er godt fornøyd med det arbeidet som er blitt gjort både av murerne på ytterveggene og snekkerne innvendig i verkstedet.

– Det er kjekt å ha gode fagfolk som gjør arbeidet. Nå har vi også fagfolk her fra samlingsteamet som gir oss gode råd for den vide-re restaureringen. Anbudet for nybygget i Jøssingfjord Vitenmuseum går ut i august, og prosjektleder Bess Grastveit håper på byggestart i oktober. Planen er at senteret skal stå ferdig i 2019.

Artikkelen stod på trykk i Dalane Tidende 07.07.2017