Bildet: Å gå lossi vil i dag si å kle seg ut og dra fra dør til dør, synge julesanger og få godteri som belønning. Det er barn som drar rundt, og det skjer om kvelden den 12. desember, etter gammel tidsregning den lengste natten i året. Lossi-tradisjonen er svært gammel. Den er kjent fra flere steder på Vestlandet, men har holdt seg lengst i Dalane og Ryfylke. DFF-002647/ Dalane Folkemuseum. Se artikkel: Om lossi i Egersund byhistoriske leksikon.
Bildet: Julekort på skinn fra Anna i USA til Olava i Stavanger. Kortet er fra Olava Lundes album med postkort fra 1902 til 1914. ST.G 02961-014/ Norsk grafisk museum, MUST. Se artikkel: STUMME SAMTALER. ET POSTKORTALBUM FRA BEGYNNELSEN AV 1900-TALLET. – Fotonettverk Rogaland.
I sommar har fotoarkivaren gått igjennom ein samling med fotografi etter Anders Lone for Ryfylkemuseet. Samlinga består av positivkopier og negativ på glas, nitrat og acetat, samt nokre brev.
Anders Lone ble fødd i 1880 og flytta heim til Herabakka i Suldal frå USA tidleg på 1900-tallet. Han hadde med seg kamera og var ein aktiv bygdefotograf frå rundt 1920. Kjelde: Fotonettverk-rogaland.no
Anders Lone med hest og slede i Suldal. Fotograf: Ukjend. Ryfylkemuseet, RFF2019-058-001.a.Ein gut fotografert framfor eit kvitt klede festa til ein husvegg. Foto: Anders Lone. Ryfylkemuseet, RFF2019-058-256.
Ryfylkemuseet har et godt samarbeid med Suldal sogelag om bistand med digitalisering av bilete. Sogelaget har digitalisert fleire av bileta i samlinga, sjølv om ei stor jobb framleis gjenstod.
Samlinga måtte ordnast og digitaliserast ferdig, slik at det blir mogleg å oppleve samlinga. Dei digitale bileta måtte gjenfinnast blant dei fysiske bileta og alt måtte nummererast. Fotoarkivaren har ordna både den fysiske og den digitale samlinga, digitalisert dei gjenståande bileta, gitt museumsnummer til kvart objekt og pakka samlinga, slik at det skal vere lett å finne igjen bilete og at samlinga skal sikrast gode forhold for oppbevaring.
I samlinga får me eit godt innblikk i livet som nybyggjar i USA rundt århundreskiftet. Frå Suldal er det ser vi landskap og folk oppstilt i finklede for bygdefotografen, jordbruk, familieliv og kunst. Anders Lone eller ein seinare eigar av bileta, må ha interessert seg for rosemåling og annan kunstmåling. Fleire bilete er av dette. Samstundes er det malingssøl på nokre av bileta. Eit kort til Aake Herabakka nemner kunsten hans. Kan samlinga vere skapt både av Anders Lone og Aake Herabakka (f. 1892)?
Tresking i Suldal. Foto: Anders Lone. Ryfylkemuseet, RFF2019-058-003.1Arbeidslag på åker i Suldal, Foto: Anders Lone. Ryfylkemuseet, RFF2019-058-029Jordbruk i Dakota, USA. Foto: Anders Lone. Ryfylkemuseet, RFF2019-058-046.aJente i stol Dakota, USA. Foto: Anders Lone. Ryfylkemuseet, RFF2019-058-054Ola og Åsmund Nordheim viser frem hestane sine. Foto: Anders Lone. Ryfylkemuseet, RFF2019-058-314Rosemalt kiste. Foto: Ukjend/Anders Lone. Ryfylkemuseet, RFF2019-058-385
Klimaendringane vil påverka husa me bur i. Samstundes kan våre val og tiltak i husa gjera ein stor skilnad for klimaet i framtida.
Utstillinga KLIMAKLOKT! handlar om dette, og kjem med råd om:
Klimatilpassing – kva me kan gjera for å tilpassa oss eit varmare og våtare klima.
Klimagassreduksjon – kva me kan gjera for å redusera/minimera klimagassutsleppa.
Kan me læra noko av den lokale byggjeskikken? Finst det metodar og tankesett i dei gamle bygningane som kan læra oss i dag noko om klimatilpassing og klimagassreduksjon?
Om utstillinga KLIMAKLOKT!
Laga av: Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland:
Dalane Folkemuseum
Jærmuseet
Museum Stavanger
Haugalandmuseet
Ryfylkemuseet
Etter idé av: Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet.
Med støtte frå: Miljødirektoratet og Rogaland fylkeskommune.
Bildet: Bildet er tatt like før jul og viser transport av juletre på silosvans fra Kvernelands Fabrikk AS i skogen. Fotograf: Kjell Time. Bildet er fra Jærmuseet sine samlinger og er publisert på Digitaltmuseum.
Sjølv om det er koronakrisa som skapar dei store overskriftene i år, er det ei anna krise som pågår og som vil ramma oss – og dei som kjem etter oss – minst like hardt: Klimakrisa.
Musea i Rogaland ønskjer å setja søkjelyset på klima og bygningsvern gjennom ei ny vandreutstilling. Tema er korleis ein som huseigar kan gjera ein skilnad for klimaet. Utstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.
Utstillinga vil bli produsert av Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Prosjektet er støtta av Miljødirektoratet.
Klimaendringene gir kort sagt et våtere, villere og mer uforutsigbart vær i fremtida. Selv om vi i Rogaland er vant med å tilpasse oss mye regn og vind og et skiftende vær, gir de siste års naturhendelser en pekepinn på at vi ikke er godt nok tilpasset dagens klima.
Planprogram – Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020-2050 (Rogaland fylkeskommune)
Utbetra i staden for å byta ut
For huseigarane sin del inneberer klimaendringane først og fremst at ein må vedlikehalda og renovera med tettare intervall. Me må òg setja i verk ulike tiltak for å spara energi.
Det finst mange ulike alternativ for den som vil spara energi og renovera. Det kan oppfattast som ein jungel å finna fram i, og det er lett å bli forvirra. Skal eg byta vindauge, satsa på solcellepanel, isolera loftet litt ekstra? Med denne utstillinga vil me guida huseigarane til å ta velja dei mest «klimakloke» løysingane – dei som er best for miljøet, for lommeboka og for uttrykket til huset.
Ein raud tråd i utstillinga er prinsippet om å utbetra i staden for å erstatta. Bruk-og-kast har spreidd seg til heile samfunnet, og i dag brukar og kastar me alt frå klede og elektronikk til kjøkeninnreiing og vindauge. I ei meir berekraftig framtid må me konsumera mindre og ta klimasmarte val.
Musea som kjelde til kunnskap
Musea har dei siste tiåra drive systematisk arbeid med å bevara og dokumentera ulike bygningstypar, og har gjennomført mange undersøkingar og forsking dette. Musea har slik opparbeidd seg mykje kunnskap om korleis ein best kan ta vare på eldre bygningar, og kva metodar og teknikkar som fungerer og ikkje. Utstillinga vil sjå på kva ein kan læra av den eldre byggjeskikken, og vurdera tradisjonelt bygghandverk opp mot moderne løysingar.
Rapport frå 2017 om musea sine møte med klimautfordringane
Musea har mykje erfaring og kunnskap om forvalting av bygningar, kva som fungerer og ikkje.
Referanseprosjekt
Den svenske utstillinga «Klimatklokt!» er vårt referanseprosjekt. Denne utstillinga blei produsert i 2018 av Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet, i samarbeid med Hållbar Utveckling Väst.
Bilete frå utstillinga «Klimatklokt» i Sverige.
Informasjon om utstillinga
KVA
Vandreutstilling om klima og bygningsvern i Rogaland: Korleis kan du som huseigar gjera ein skilnad for klimaet?
KVEN
Utstillinga vender seg til alle som eig eit hus, og som interesserer seg for korleis ein kan gjera ein skilnad for klimaet.
KVIFOR
Klimaet i Rogaland vil bli våtare og varmare i framtida. Klimaendringane kjem til å påverka husa våre på fleire måtar. Klima påverkar oss – og me påverkar klimaet. Dei tiltaka den enkelte kan gjera vil ha mykje å seia om me skal nå klimamåla.
KVAR
Utstillinga vil turnera rundt i Rogaland. Planen er at den først blir sett opp på dei ulike regionmusea: Dalane Folkemuseum, Jærmuseet, Museum Stavanger, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseet. Etter dette vil utstillinga vera til utlån for andre. Målet er at utstillinga skal ha besøkt alle kommunane i Rogaland i løpet av perioden 2020-2022. Aktuelle visningsarenaer i kommunane kan vera kulturhus, skular og bibliotek.
Utstillinga vil bli opna på Ryfylkemuseet i 2021. Deretter vil utstillinga vandra vidare til dei andre musea i Rogaland.
I vår ble jeg ferdig med å katalogisere positivkopier fra Finn Johannessen i Primus. Jeg startet på arbeidet med positivkopiene før jul i fjor og har i tidligere nyhetsbrev skrevet om tilstand, digitalisering og katalogisering av negativer og positivkopier fra denne fotosamlingen. I februar hadde jeg katalogisert ferdig de 1143 positivkopiene vi hadde valgt ut. Noen fikk nytt nummer og noen ble lagt til som eksemplar i eksisterende poster i Primus.
Håkon Andersen i en pram i Stovedalsvatnet i Suldal. Det er flere positivkopier av bildet. To er digitalisert av Suldal sogelag i tillegg til at Ryfylkemuseet har digitalisert negativet. Fotograf: Finn Johannessen, 1927. Ryfylkemuseet, RFF2010-069-049.
Det var en krevende jobb å prøve å finne igjen positivkopiene blant digitaliserte negativer og positiver, men gleden var da også stor over å se at mange av positivkopiene hadde utfyllende opplysninger på baksiden som bidrar til å utvide den kunnskapen vi har om bildene, både med tanke på Johannessens venner og familie, men også om deres fritidsvaner.
Etter mange års arbeid med denne fotosamlingen var det på tide å sette fotosamlingen i et litt større perspektiv. I vår har jeg skrevet en liten artikkel om Finn Johannessen sin bruk av naturen i Suldal og Ryfylke i perioden 1917 til 1947 i lys av utviklingen av friluftslivet i denne perioden i Norge og i Rogaland. Artikkelen er planlagt publisert på Digitalt Museum. Fotosamlingen utgjør et stort historisk kildemateriale, og jeg håper det vil komme flere publikasjoner ut av denne.
Det var satt av syv uker (02.01-15.02) med samlingsrevisjonsarbeid ved Ryfylkemuseet. Denne gangen skal samlingsteamet registrere gjenstandssamlingen tilhørende Rennesøy Bygdemuseum. Gjenstandssamlingen består hovedsakelig av tekstiler og store gjenstander. Sistnevnte er av en slik dimensjon og tyngde at disse ble dokumentert og fotografert i magasinet. Deretter ble de flyttet til mer egnede plasseringer i hyllene.
For å effektivisere prosessen ble tekstilene sortert, merket, registrert og fotografert før de er pakket ned til frysing. Belen fotograferer et silkesjal før emballering og frysing
Flesteparten av gjenstandene er magasinert i klimastyrt magasin, men en liten andel, omtrent 180 gjenstander, er ustilt på bibliotekmuséet (Bibmus), på Rennesøy folkebibliotek. For å unngå unødvendig transport av disse, var det satt av ca. en uke til arbeid i biblioteksmuséets lokaler. Under arbeidet på Rennesøy folkebibliotek satte SamRog opp en fotostasjon i utstillingslokalene, som på slutten av dagen ble ryddet bort. Ved prosjektslutt er 384 objekter registret i Primus.
Stol (RBG009)
Dåpssett (RBG702) fra 1700-1800 tallet
Uttrekkbar barneseng (RB004)
Det vil si at hele samlingen til Rennesøy Bygdemuseum er registret og publisert på Digitaltmuseum.
Fotostasjon satt opp i utstillingslokalet. Eirik tar bilde, mens Belen hjelper til med plassering av gjenstandene.