Bildet: Å gå lossi vil i dag si å kle seg ut og dra fra dør til dør, synge julesanger og få godteri som belønning. Det er barn som drar rundt, og det skjer om kvelden den 12. desember, etter gammel tidsregning den lengste natten i året. Lossi-tradisjonen er svært gammel. Den er kjent fra flere steder på Vestlandet, men har holdt seg lengst i Dalane og Ryfylke. DFF-002647/ Dalane Folkemuseum. Se artikkel: Om lossi i Egersund byhistoriske leksikon.
Derekhuset blei i dag malt med tranmaling igjen – slik det var malt tidlegare. Bygningsantikvar i Museumstjenestene, Sahra, gjorde ein fargeundersøking (AFR) av dei eldste kledningsborda på huset. I det første laget fann ho fleire indikatorar på at tranolje var bindemiddelet:
Malinga hadde trengt lenger inn i treverket enn det som er typisk for linoljemaling.Tran har mindre molekyl enn linolje og er difor i stand til å frakta pigmentpartiklar vidare inn i eit substrat.
Spor av malinga blei funne i kvistar. Tranmaling er den einaste typen utvendig maling som vil trengja gjennom kvistar.
Tranmaling har historisk sett vore i vanleg bruk på bygningar langs kysten. Tran var eit biprodukt frå fiskeindustrien og eit billeg og lett tilgjengeleg bindemiddel i desse områda.
Gamalt kledningsbord frå Derekhuset. Her ser ein korleis malinga har trengt inn i kvistar og ligg djupt i treverket.
Det har vore vanleg å bruka jordpigment til fargesetting av trana. Det stemmer godt med pigmentanalysen: Det første laget er raud oksid, deretter har huset vore mørkebrunt, og seinare malt i ein brunraudt oksidfarge.
Munnlege kjelder seier at Derekhuset blei malt med ei fiskeolje (tran eller sildeolje), og at ein brukte finknuste teglpanner som pigment. Når huset nå skulle malast i år tok me opp att tradisjonen med tranmaling. I staden for knust tegl valde me engelsk raudt pigment – som er nokså likt i fargen.
Nokre bitar av teglpanner frå Derekhuset. Her ser ein at det er ein del fargevariasjonar.
Tørrpigment, engelsk raudt, ved sida av ei teglpanne. Fargane stemmer godt.
Engelsk raudt – slik blir fargen når pigmentet blir lagt i blaut (maling).
Maling (tranolje og engelsk raudt) av den nye kledningen på Derekhuset.
Komposisjonsmaling består av tre hovudingredienser: vatn, mjøl og pigment. Nokre oppskrifter inneheld også såpe, jernvitrol, tjøre og/eller linolje. Bruk av komposisjonsmaling kan førast tilbake til 1600-tallet, og malinga var mest vanleg fram til 1950-talet. Den er billeg og enkel å framstilla og ofte brukt på uthusbygningar då den egnar seg til uhøvla kledning.
Kurs i komposisjonsmaling
Stad: Veien, Nedstrand (Haugalandmuseet)
Dato: 19. april 2023
Instruktør: Tor Meusburger
Målgruppe: Handverkarar, huseigarar og andre interesserte
Deltakarar: 11 personar (frå Haugalandmuseet, Ryfylkemuseet og Museumtjenestene i Rogaland)
Malermeister Tor Meusburger starta med å fortelja om komposisjonsmaling og bruken av denne. Han har brukt denne malinga i heile sitt yrkesliv, og har malt mange bygningar med komposisjonsmaling på vestlandet. Det finst mange ulike oppskriftar, men alle har inneheld mjøl, vatn og pigment. Meusburger forsterkar malingen med linolje. Det gjorde ikkje Haugalandmuseet då løa blei malt sist (i 2017). Dei brukte då ein oppskrift etter Jon Brænne. Me fann ut at me ville prøva begge deler på kurset. Den eine veggen blei malt halvt om halvt – eine halvdelen med linolje, og den andre utan.
Før og etter maling.
Oppskrift – etter Tor Meusburger
20 liter vatn
0,8 kg jernvitrol
1 kg rugmjøl
3,2 kg pigment
1 liter linolje
Zalo
Framgangsmåte
Start med vatnet.
Bruk 2-3 liter av det kalde vatnet til å vispa ut mjølet i.
Resten av vatnet kokast opp.
Når det nærmar seg kokepunktet hellar ein vatnet med mjølet oppi.
Når det kokar, tilsett jemvitrolen.
Sørg for å røra godt heile tida.
La det koke under stadig omrøring i 15 minutt.
Veggen dusjast lett før maling.
Unngå å mala i direkte sol (om mogleg).
Mal to strøk. Me malte løa med begge strøk same dag. Malinga tørkar fort, så ein treng ikkje legga inn ekstra tørketid mellom strøka.
Oppstrøksprøvar
Me lagde også oppstrøksprøvar denne dagen med pigmenta okergult, engelsk raudt og sinkkvitt. Dei gule og raude prøvane blei fine, medan den kvite fungerte ikkje.
Bildet: Julekort på skinn fra Anna i USA til Olava i Stavanger. Kortet er fra Olava Lundes album med postkort fra 1902 til 1914. ST.G 02961-014/ Norsk grafisk museum, MUST. Se artikkel: STUMME SAMTALER. ET POSTKORTALBUM FRA BEGYNNELSEN AV 1900-TALLET. – Fotonettverk Rogaland.
Konserveringen av de rosemalte dørene i Derekhuset er nå ferdig! Denne typen rosemaling, “Telemarkstilen”, ble sannsynligvis malt av omreisende håndverkere under det store Skudenesfisket rundt 1830-1850. Les mer om historien og rosemalingen her.
Dørene var i ganske god stand, men trengte litt konservering. De var skitne med noen flekker, malingen var slitt noen steder og metalldeler korroderte.
To dager i høst besøkte vi, dvs konservatorene Elena Santamarina (Haugalandmuseet) og Sahra Gwen Campbell (Museumstjenestene), Derikhuset. I løpet av disse dagene fikk vi rengjort og utført konserveringsarbeid på de rosemalte dørene og karmene.
Vi startet med en forsiktig tørrrensing av overflaten med «smoke sponge» og forsiktig støvsuging. Etterpå gikk vi over til våtrengjøring med bomull- eller melaminsvamp fuktet med avionisert vann.
Vi konsoliderte pigmentene i malingen, jern ble renset for rust og impregnert med Paraloid B72, og treverket fikk et tynt strøk med naturlig oljevoks. Målet med konserveringsarbeidet var å ta vare på patinaen i dørene, men «gjenopplive» overflater og farger. Slik tar vi vare på rosemalingen i dørene, samtidig som de blir beskyttet og gitt et langt liv – til glede for fremtidige generasjoner.
Rosemalt dører og dørkarmer etter behandlingFargetrapp på baksiden av soveromsdørEtter behandlingUnder behandling (Elena)Soveromsdør før behandlingEtter behandlingUnder behandling (Sahra)Inngangsdør før behandling
Fotoarkivaren har de siste ukene jobbet med ordning og katalogisering av fotografier fra et dokumentasjonsprosjekt om den nedlagte NATO-stasjonen i Vikedal. Haugalandmuseet har dokumentert livet på NATO-stasjonen, både gjennom samtaler med tidligere ansatte og med innsamling av foto og gjenstander. Fotografiene dokumenterer hele perioden fra byggestart i 1955 til stasjonen ble lagt ned i 1991.
NATO-stasjonen lå på 810 meters høyde på fjellet Lysenuten. Stasjonen var en del av NATO sitt forsvar under den kalde krigen. På stasjonen ble radiosignaler tatt imot og sendt videre i et nettverk av stasjoner i inn- og utland. De ansatte ble fraktet opp via verdens første taubane med hydraulisk drift.
I 2022 åpner Haugalandmuseet en utstilling om NATO-stasjonen på Vindafjordmuseet.
Scattersentralen og dieselhuset på NATO-stasjonen med 2 av 4 parabolantenner. Foto: Privat
Klimaendringane vil påverka husa me bur i. Samstundes kan våre val og tiltak i husa gjera ein stor skilnad for klimaet i framtida.
Utstillinga KLIMAKLOKT! handlar om dette, og kjem med råd om:
Klimatilpassing – kva me kan gjera for å tilpassa oss eit varmare og våtare klima.
Klimagassreduksjon – kva me kan gjera for å redusera/minimera klimagassutsleppa.
Kan me læra noko av den lokale byggjeskikken? Finst det metodar og tankesett i dei gamle bygningane som kan læra oss i dag noko om klimatilpassing og klimagassreduksjon?
Om utstillinga KLIMAKLOKT!
Laga av: Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland:
Dalane Folkemuseum
Jærmuseet
Museum Stavanger
Haugalandmuseet
Ryfylkemuseet
Etter idé av: Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet.
Med støtte frå: Miljødirektoratet og Rogaland fylkeskommune.
Bildet: Bildet er tatt like før jul og viser transport av juletre på silosvans fra Kvernelands Fabrikk AS i skogen. Fotograf: Kjell Time. Bildet er fra Jærmuseet sine samlinger og er publisert på Digitaltmuseum.
Museumstjenestene 