Dokumentasjon av fotoalbum

I vår har fotoarkivaren hatt fokus på fotoalbum. Fire fotoalbum fra Norsk oljemuseum har blitt digitalisert og katalogisert. Dette er også tema for et fellesprosjekt for museene i Rogaland.

Album fra Norsk oljemuseum

Norsk oljemuseum er ett av flere museer som har meldt inn ønsker om hjelp med digitalisering og katalogisering av flere fotoalbum i år. Albumene er knyttet til norsk petroleumshistorie, og er fra rundt 1970 og 80-tallet.

Fotoalbum fra det franske selskapet «ACMP Indutries». Norsk oljemuseum, NOMG-04432

Alle albumene har i sin helhet blitt dokumentert fotografisk, slik at det skal være mulig å bla digitalt i albumene. I tillegg er fotografiene digitalisert hver for seg. Hvert album har fått et eget gjenstandsnummer, og en egen post i Primus. I gjenstandsposten beskrives albumets utseende og oppbygging, samt bilder av hele albumet og informasjon om giver og fotografering. Fotografiene inni albumet er katalogisert som en gruppering under albumet. Dermed har det blitt mulig å beskrive de enkelte motivene, samtidig som sammenhengen bevares.

Bevaringsforhold for album er en utfordring. Tre av albumene fra Norsk oljemuseum består av ringpermer med bilder i plastlommer eller limt på kartong. Vi kan gå ut fra at plasten og limen som er brukt vil virke negativt på nedbrytingen av bildene. Felles er at det er mulig å ta bildene eller sidene med bilder ut fra albumene for lagring separat i mer egnede konvolutter for langsiktig bevaring. Samtidig vil dette ødelegge den fysiske konteksten mellom fotografier og album. Vi har derfor valgt å bevare albumene så ofte som mulig som ett fysisk objekt. Lagringsforholdene er derfor sentrale. Albumenes materielle kompleksitet gjør at de bør lagres kaldt og med en stabil luftfuktighet, på lik linje med fotografisk film. I tillegg kan man forbedre bevaringsforholdene ved å erstatte gamle plastlommer med P.A.T.-testede plastlommer og eventuelt legge inn syrefrie ark mellom bildene. Albumene fra Norsk oljemuseum skiller seg ut i alder, tema og materialer fra mange av de andre museenes album og er derfor viktige for en bred tilnærming til utforming av anbefalinger om hvordan man bør dokumentere, bevare og publisere fotoalbum. Det er et mål at Museumstjenestene, i samarbeid med museene i Rogaland, i løpet av 2022 og første halvdel av 2023 skal utforme slike felles anbefalinger.

Test av krana med alkoholfritt øl i det nybygde rekreasjonsrommet på Statfjord B. NOMF-03010.052. Fra Norsk oljemuseums fotoalbum, NOMG-04429.

Fotoalbum som fellesprosjekt

Et fellesprosjekt om fotoalbum har grodd frem etter flere år med digitalisering og katalogisering av fotoalbum. Fotoalbum er komplekse objekter med mange ulike problemstillinger. Noen album er opprettet for systematisering og oppbevaring av bilder, andre for å dokumentere en hendelse, et sted eller familieliv. Noen bilder kan fint presenteres med egne motivbeskrivelser, mens andre gir liten mening uten en tydelig kontekst. Noen ganger har museene bare deler av albumene. I alle tilfeller har man vurdert fremgangsmåtene for digitalisering, katalogisering og publisering av det enkelte album, og det har blitt nyttet mange ulike løsninger igjennom årene. Dette har skapt et ønske om å få nedtegnet noen anbefalinger for hvordan man håndterer ulike typer album.

Prosjektet har to mål:

  1. Lage anbefalinger for digitalisering, katalogisering, publisering og bevaring av fotoalbum
  2. Gjennomføre preventive bevaringstiltak for fotoalbumene i museene i Rogaland 

I år vil fotoarkivaren arbeide med album fra flere museer. Arbeidet utgjør et viktig kildegrunnlag for fellesprosjektet, sammen med tidligere erfaringer, felles diskusjoner i faggrupper og samarbeid med konservatorene i Museumstjenestene. I løpet av året er det et mål å få utarbeidet anbefalinger for digitalisering, katalogisering, publisering og bevaring av fotoalbum. Det første utkastet er allerede under utarbeiding. I løpet av første halvdel av 2023 vil fotoarkivar og konservatorer besøke museene. Sammen med fagansvarlige vil vi benytte anbefalingene til å gjennomføre preventive bevaringstiltak for fotoalbumene i museene. Slik vil prosjektet bidra til samarbeid og kompetanseoverføring mellom ansatte, i tillegg til at museenes fotoalbum sikres bedre bevaringsforhold.

Fotoalbumene har et stort formidlingspotensiale. Bildene utgjør en konstruert kontekst ut fra plassering, formgiving, bruksspor og tekster. Albumets innhold viser hva som har vært viktig for produsenten. Gjennom tekst og bilder får vi innblikk i historier om hendelser, teknologisk utvikling og levde liv. I prosjektet skal vi også se etter løsninger for gode presentasjoner av fotoalbum på internett. Ta gjerne kontakt dersom du har forslag eller råd som kan være til nytte for prosjektet.

Se også:

«Stumme samtaler – et postkortalbum fra begynnelsen av 1900-tallet» (link: https://fotonettverk-rogaland.no/stumme-samtaler-et-postkortalbum-fra-begynnelsen-av-1900-tallet/)

«Dated photographs: The Personal Photo Album as Visual and Textual Medium» av Anna Dahlgren: http://historiccamera.com/images2/annadahlgren/ebooks_2_ebooks_ebook.pdf

«Et medium for visuell bildning. Kulturhistoriska perspektiv på fotoalbum 1850-1950» av Anna Dahlgren.

Lyd på flyttefot

Rogalands kulturhistoriske lydopptak digitaliseres

I går var endelig dagen vi hadde jobbet frem mot der – dagen da alle de kulturhistoriske lydopptakene fra museene i Rogaland skulle sendes til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Museumstjenestene startet i tett samarbeid med museene i Rogaland opp planleggingen for over ett år siden. Siden den tid har vi kartlagt alt som finnes av kulturhistoriske lydopptak, merket dem med unike nummer, pakket dem, og sendt alt til Haugalandmuseet. I går kom lastebilen som skulle stå for første del av transporten til Mo i Rana. I de 19 kassene lå det over 2500 enheter med lyd. De skal nå fraktes i en klimaregulert lastebil til Oslo, før ferden går videre med tog til Mo i Rana og Nasjonalbiblioteket.

Bakgrunnen for flyttingen er oppdraget Nasjonalbiblioteket har fått om å digitalisere den norske dokumentbaserte kulturarven. Nasjonalbiblioteket har spesialkompetanse, personell og en unik utstyrspark for å digitalisere de fleste formater med bærere av lyd og levende bilde – og det trengs når de skal digitalisere lyden fra Rogaland. Fra museene kommer unike lydopptak gjort på sylinderformede voksruller i 1902, grammofonplater laget av skjellakk, magnetbånd, kassetter og digitale lagringsenheter som minidisc og DAT-kassetter.

Lydopptakene inneholder lokal musikk, intervjuer, opptak fra lokale begivenheter, radioprogrammer og sikkert mye mer. Det er knyttet stor spenning til innholdet på mange av lydbærerne. Når museene får digitale filer tilbake starter jobben med å tilgjengeliggjøre opptakene. Her venter mange spennende lytteropplevelser!

For mer informasjon om Nasjonalbibliotekets oppdrag, se: https://abmdig.no/vi-digitaliserer-norges-kulturarv/om-tjenesten/

Fagdager om interiør

Vi har gleden av å invitere til fagdager med tema INTERIØR 23. og 24. februar 2022.

Vi vil blant annet ta for oss:

  • Utstillinger i kulturhistoriske bygninger – hva må man tenke på?
  • Originalitet – autentisitet – kopi
  • Etablering av faggrupper
  • Å planlegge og gjennomføre en utstilling – ting til rett tid
  • Workshops fellesprosjekt Interiør 2022
  • Publikum og samling

Målgruppe er samlingsforvaltere, håndverkere og formidlere ved museene i Rogaland.

Mer informasjon, program og lenk til påmelding finner du ved å trykke på knappen under.

Femårsplan 2022-2026

Fra 2020 ble Museumstjenestene konsolidert ved at samtlige stillinger fikk status som permanente. Prosjektfasen er over og man er kommet over i driftsfasen. I den anledning er det nå behov for en langsiktig plan som staker ut kursen for Museumstjenestene de neste fem årene.

Formålet med planen er blant annet mer forutsigbarhet, mer samhandling og samarbeid, økt kompetanse, samt økt effektivitet og kvalitet.

Planen er utarbeidet av Museumstjenestene og tilsluttet av styringsgruppa i møte 5. januar 2022.

Dokumentasjon av NATO-stasjonen på Lysenuten

Fotoarkivaren har de siste ukene jobbet med ordning og katalogisering av fotografier fra et dokumentasjonsprosjekt om den nedlagte NATO-stasjonen i Vikedal. Haugalandmuseet har dokumentert livet på NATO-stasjonen, både gjennom samtaler med tidligere ansatte og med innsamling av foto og gjenstander. Fotografiene dokumenterer hele perioden fra byggestart i 1955 til stasjonen ble lagt ned i 1991.

NATO-stasjonen lå på 810 meters høyde på fjellet Lysenuten. Stasjonen var en del av NATO sitt forsvar under den kalde krigen. På stasjonen ble radiosignaler tatt imot og sendt videre i et nettverk av stasjoner i inn- og utland. De ansatte ble fraktet opp via verdens første taubane med hydraulisk drift.

I 2022 åpner Haugalandmuseet en utstilling om NATO-stasjonen på Vindafjordmuseet.

Scattersentralen og dieselhuset på NATO-stasjonen med 2 av 4 parabolantenner. Foto: Privat

Ny nettutstilling: KLIMAKLOKT!

Klimaendringane vil påverka husa me bur i. Samstundes kan våre val og tiltak i husa gjera ein stor skilnad for klimaet i framtida.

Utstillinga KLIMAKLOKT! handlar om dette, og kjem med råd om:

  • Klimatilpassing – kva me kan gjera for å tilpassa oss eit varmare og våtare klima.
  • Klimagassreduksjon – kva me kan gjera for å redusera/minimera klimagassutsleppa.

Kan me læra noko av den lokale byggjeskikken? Finst det metodar og tankesett i dei gamle bygningane som kan læra oss i dag noko om klimatilpassing og klimagassreduksjon?

Om utstillinga KLIMAKLOKT!

Laga av: Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland:

  • Dalane Folkemuseum
  • Jærmuseet
  • Museum Stavanger
  • Haugalandmuseet
  • Ryfylkemuseet

Etter idé av: Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet.

Med støtte frå: Miljødirektoratet og Rogaland fylkeskommune.

Produsjonsår: 2020/2021.

Utstilling på vandring

Det er òg laga ei vandreutstilling. Den vil i løpet av 2022 og 2023 setjast opp ved alle dei fem regionmusea i Rogaland. Sjå turnéplan her.

God jul!

Vi i Museumstjenestene vil med dette ønske alle

GOD JUL & GODT NYTTÅR!

Takk for samarbeidet i året som er gått!


Bildet: Bildet er tatt like før jul og viser transport av juletre på silosvans fra Kvernelands Fabrikk AS i skogen. Fotograf: Kjell Time. Bildet er fra Jærmuseet sine samlinger og er publisert på Digitaltmuseum.

Digitaliserte negativer fra Erling Søiland

Siden slutten av september har jeg digitalisert negativer fra fotografen Erling Søiland (født 1889, død 19. mars 1968) for Museum Stavanger. Søiland drev papirhandel og fotografisk forretning i Stavanger fra 1915 til 1961 sammen med sin kone. Han fotograferte for blant annet Stavanger Aftenblad og politiet fra 1920. Arkivet omfatter perioden ca. 1900- 1950, med hovedvekt på årene ca. 1910- 1940. Bildene ble gitt i gave til Stavanger maritime museum av barnebarnet Per Magne Vølstad i 1984, og består av glassnegativer, nitratnegativer og smalfilm.

Blant motivene finner vi gatebilder fra Stavanger by, bilder fra militær- og sivilforsvarsøvelser, kronprinsfamiliens besøk i 1939, freden i 1945 med mer. Det er mange bilder fra folketogene 1. og 17. mai.

Bildene som er digitalisert i denne omgang er negativer på cellulosenitrat, og skriver seg fra årene rett før og rett etter andre verdenskrig. Gjennom Søilands bilder får vi oppleve store folketog med paroler som “tygg maten godt”, “vask hendene før du spiser” og «verg landet mot fascismen”, glade byborgere med flagg i gatene under fredsdagene i 1945 og flere idrettsarrangementer. Det er også begivenheter som statsbesøk og militærøvelse med kongen til stede i 1939. Innimellom de store begivenhetene finner vi også bilder fra Søilands hverdagsliv, men det er de store begivenhetene som er sentrale i arkivet.

Under er et lite utvalg av de digitaliserte bildene tatt rett før og rett etter andre verdenskrig. Disse er nå klare for katalogisering og deretter publisering på Digitalt Museum.

Nytt navn og ny profil!

Prosessen med endring av navn og profil startet i vår, i forbindelse med at konservatorene ble en del av tjenestene. Siden da har vi arbeidet med å finne frem til nytt navn, logo og profil. Dette ble endelig vedtatt av styringsgruppa i høst.

Det nye navnet, Museumstjenestene, skal signalisere tydelig hva vi jobber med: tjenester til museene i Rogaland.

Det er utarbeidet ny profilmanual som kan lastes ned her.