Fra 2020 ble Museumstjenestene konsolidert ved at samtlige stillinger fikk status som permanente. Prosjektfasen er over og man er kommet over i driftsfasen. I den anledning er det nå behov for en langsiktig plan som staker ut kursen for Museumstjenestene de neste fem årene.
Formålet med planen er blant annet mer forutsigbarhet, mer samhandling og samarbeid, økt kompetanse, samt økt effektivitet og kvalitet.
Planen er utarbeidet av Museumstjenestene og tilsluttet av styringsgruppa i møte 5. januar 2022.
Fotoarkivaren har de siste ukene jobbet med ordning og katalogisering av fotografier fra et dokumentasjonsprosjekt om den nedlagte NATO-stasjonen i Vikedal. Haugalandmuseet har dokumentert livet på NATO-stasjonen, både gjennom samtaler med tidligere ansatte og med innsamling av foto og gjenstander. Fotografiene dokumenterer hele perioden fra byggestart i 1955 til stasjonen ble lagt ned i 1991.
NATO-stasjonen lå på 810 meters høyde på fjellet Lysenuten. Stasjonen var en del av NATO sitt forsvar under den kalde krigen. På stasjonen ble radiosignaler tatt imot og sendt videre i et nettverk av stasjoner i inn- og utland. De ansatte ble fraktet opp via verdens første taubane med hydraulisk drift.
I 2022 åpner Haugalandmuseet en utstilling om NATO-stasjonen på Vindafjordmuseet.
Scattersentralen og dieselhuset på NATO-stasjonen med 2 av 4 parabolantenner. Foto: Privat
Klimaendringane vil påverka husa me bur i. Samstundes kan våre val og tiltak i husa gjera ein stor skilnad for klimaet i framtida.
Utstillinga KLIMAKLOKT! handlar om dette, og kjem med råd om:
Klimatilpassing – kva me kan gjera for å tilpassa oss eit varmare og våtare klima.
Klimagassreduksjon – kva me kan gjera for å redusera/minimera klimagassutsleppa.
Kan me læra noko av den lokale byggjeskikken? Finst det metodar og tankesett i dei gamle bygningane som kan læra oss i dag noko om klimatilpassing og klimagassreduksjon?
Om utstillinga KLIMAKLOKT!
Laga av: Museumstjenestene, i samarbeid med regionmusea i Rogaland:
Dalane Folkemuseum
Jærmuseet
Museum Stavanger
Haugalandmuseet
Ryfylkemuseet
Etter idé av: Slöjd & Byggnadsvård, Västarvet.
Med støtte frå: Miljødirektoratet og Rogaland fylkeskommune.
Dalane Folkemuseum har ein gamal potetkjellar på Slettebø som dei nå ønskjer å setja i stand. Tilstanden til konstruksjon og andre bygningsdelar er dårleg, og det er naudsynt å gjera noko. Bygningsantikvaren er med i planlegginga av restaureringsprosjektet.
Museet vil leggja vekt på dokumentasjon og handverksforsking i arbeidet med Dalane Folkemuseum. Det er særskild taket på potetkjellaren som er interessant. Det ligg nemleg eit gamalt torvtak under bølgjeblekkplatene som kler taket i dag. Kor gamalt er torvtaket? Korleis er det lagt? Kva type torv er brukt? Dette er nokre av spørsmåla ein vil søkja å finna svar på gjennom restaureringsprosjektet.
Potetkjellaren på Slettebø. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit.
Takkonstruksjon. Ein kan sjå nevera frå innsida av potetkjellaren. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit.
Taket slik det ser ut i dag. Øvst bølgjeblekk, under torv og så fleire lag med never. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit.
Lag på lag med never. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit.
Branntakster
Branntakster kan vera ei god kjelde til kunnskap om bygningane i samlinga. Slettebø er taksert fleire gonger frå midten av 1800-talet og utover på 1900-talet.
Potetkjellaren er ikkje nemnd i dei første branntakstene frå Slettebø (1856 og -57), noko som kan tyda på at den ennå ikkje er bygd. I branntaksten frå 1868 er potetkjellaren med, og skildra slik:
En Poteteskjælder af Graasten, 8 Alen lang, 8 Alen bred, 6 Alen høi, tækket med Næver og Torv, 1 Dør, 2 Vinduer
I 1917 blei garden taksert på ny, inkludert jordkjellaren. Den hadde då fått ei ekstra dør og tegl på taket:
En potetkjælder af graasten, 5 meter lang, 5 meter bred og 6 meter høi, sutækket og teglhængt med 3 døre og 2 vinduer
Seinare blei teglpannene skifta ut med bølgjeblekk, men me veit ikkje kva tid dette kan ha skjedd. Så lenge museet har hatt forvaltingsansvaret for bygningen har den stått slik som i dag: Bølgjeblekk lagt oppå eit torvtak.
Me veit altså at potetkjellaren er bygd ein gong mellom år 1857 og 1868. Vidare veit me at den først var tekka med never og torv, og rundt femti år seinare (i 1917) ny tekking med tegl. Etter kva me veit har bygningen ikkje hatt torvtak seinare, så torvtaket har truleg lagt under tegltaket. Det vil seia torvtaket kan vera frå 104 år gamalt til – om det er snakk om originaltaket – minst 153 år gamalt!
Restaurering i 2022
Museet har sett av 2022 til dette restaureringsprosjektet. Museumstjenestene kjem til å følgja prosjektet vidare, så følg med her for oppdateringar!
Bildet: Bildet er tatt like før jul og viser transport av juletre på silosvans fra Kvernelands Fabrikk AS i skogen. Fotograf: Kjell Time. Bildet er fra Jærmuseet sine samlinger og er publisert på Digitaltmuseum.
Siden slutten av september har jeg digitalisert negativer fra fotografen Erling Søiland (født 1889, død 19. mars 1968) for Museum Stavanger. Søiland drev papirhandel og fotografisk forretning i Stavanger fra 1915 til 1961 sammen med sin kone. Han fotograferte for blant annet Stavanger Aftenblad og politiet fra 1920. Arkivet omfatter perioden ca. 1900- 1950, med hovedvekt på årene ca. 1910- 1940. Bildene ble gitt i gave til Stavanger maritime museum av barnebarnet Per Magne Vølstad i 1984, og består av glassnegativer, nitratnegativer og smalfilm.
Blant motivene finner vi gatebilder fra Stavanger by, bilder fra militær- og sivilforsvarsøvelser, kronprinsfamiliens besøk i 1939, freden i 1945 med mer. Det er mange bilder fra folketogene 1. og 17. mai.
Bildene som er digitalisert i denne omgang er negativer på cellulosenitrat, og skriver seg fra årene rett før og rett etter andre verdenskrig. Gjennom Søilands bilder får vi oppleve store folketog med paroler som “tygg maten godt”, “vask hendene før du spiser” og «verg landet mot fascismen”, glade byborgere med flagg i gatene under fredsdagene i 1945 og flere idrettsarrangementer. Det er også begivenheter som statsbesøk og militærøvelse med kongen til stede i 1939. Innimellom de store begivenhetene finner vi også bilder fra Søilands hverdagsliv, men det er de store begivenhetene som er sentrale i arkivet.
Under er et lite utvalg av de digitaliserte bildene tatt rett før og rett etter andre verdenskrig. Disse er nå klare for katalogisering og deretter publisering på Digitalt Museum.
Frykt for fascismen 1. mai 1939. Fotograf: Erling Søiland. Museum Stavanger, ST.S 1984-33-2782-002.
Mange lag og foreninger gikk i tog 17. mai 1939. Fotograf: Erling Søiland. Museum Stavanger, ST.S 1984-33-1773-003
Dans på torget i Stavanger 17. mai 1939. Fotograf: Erling Søiland. Museum Stavanger, ST.S 1984-33-1773-038.
En fotograf foreviger feiringen av freden 1945. Fotograf: Erling Søiland. Museum Stavanger, ST.S 1984-33-3965-004.
Freden feires med norske og amerikanske flagg i Stavangers gater. Flere hadde sydd flagg på jakka. Butikken i bakgrunnen er pyntet med norske flagg. Fotograf: Erling Søiland. Museum Stavanger, ST.S 1984-33-3965-023.
Regnvær satte ingen demper for gleden 17. mai 1945. Ungdommene har bannere med ulike årstall over brystet. Framhaldsskolen kommer bak. Fotograf: Erling Søiland. Museum Stavanger, ST.S 1984-33-1780-006.
Prosessen med endring av navn og profil startet i vår, i forbindelse med at konservatorene ble en del av tjenestene. Siden da har vi arbeidet med å finne frem til nytt navn, logo og profil. Dette ble endelig vedtatt av styringsgruppa i høst.
Det nye navnet, Museumstjenestene, skal signalisere tydelig hva vi jobber med: tjenester til museene i Rogaland.
Det er utarbeidet ny profilmanual som kan lastes ned her.
Museumstjenestene 