Podkast

Konservator i Museumstjenestene, Therese Espeland, har gjesta podkasten til Jærmuseet – TING. Episoden handlar om ei nyrestaurert amerikafane frå Gjesdal.

I podkasten «Ting – frå Jærmuseet» får du historiene om gjenstandane du kan oppleva i Jærmuseet sine samlingar. Kvar episode tar utgangspunkt i éin konkret ting – alt frå kvardagslege reiskapar til unike gjenstandar – og lar denne gjenstanden opna døra til større historier om livet, menneska og utviklinga på Jæren.

God jul!

Vi i Museumstjenestene vil med dette ønske alle

GOD JUL & GODT NYTTÅR!

Takk for samarbeidet i 2023!


Bildet: Å gå lossi vil i dag si å kle seg ut og dra fra dør til dør, synge julesanger og få godteri som belønning. Det er barn som drar rundt, og det skjer om kvelden den 12. desember, etter gammel tidsregning den lengste natten i året. Lossi-tradisjonen er svært gammel. Den er kjent fra flere steder på Vestlandet, men har holdt seg lengst i Dalane og Ryfylke. DFF-002647/ Dalane Folkemuseum. Se artikkel: Om lossi i Egersund byhistoriske leksikon.

Kurs i overflatebehandling av mur

Me har gleda av å invitera til kurs i overflatebehandling av mur på Utstein kloster 25. og 26. mai. Kurset er del av fellesprosjekt om overflatebehandling.

KALK brukast til maling av kalkpussa overflate, både utvendig og innvendig. Kalk har i hundrevis av år vore brukt på kalkpussa overflate, slik som i kyrkjer. Kalk har òg vore brukt på tre i uthus/fjos.

SILIKAT, også kalla vassglas, brukast til mura og pussa overflatar. Så langt tilbake som til mellomalderen var det flytande kaliumsilikatet kjend som omgrep. Blei oppdaga igjen tidleg på 1800-talet, og kom for alvor i bruk frå 1870-talet og utover. Kan også brukast på eternit.

Program – dag 1 (25. mai) – KALK

  • 10:00 – Kaffe og velkomen
  • 10:30 – Foredrag om kalk, introduksjon til Utstein
  • 11:00 – Lunsj
  • 12:00 – Praktisk del
  • 15:00 – Kaffepause
  • 15:30 – Førebuingar til dag 2 (blande silikatmaling, reingjering av penslar m.m.)
  • 16:30 – Kursdagen er ferdig
  • 17:00 – Middag

Program – dag 2 (26. mai) – SILIKAT

  • 08:30 – Kaffe, kort foredrag om silikatmaling
  • 09:30 – Praktisk del
  • 11:30 – Lunsj
  • 12:00 – Praktisk del forts.
  • 14:00 – Reingjering og oppsummering
  • 14:30 – Ferdig for dagen

Praktisk info

  • Stad: Utstein kloster
  • Dato: 25. og 26. mai 2023
  • Instruktør: Mathies Ekelund Erlandsen
  • Målgruppe: Museumshandverkarar, andre interesserte
  • Overnatting: Deltakarane bookar sjølv overnatting.
  • Kostnad: Deltakarane dekkjer kostnad til overnatting, reise og middag

Påmelding

Fyll ut skjema her: https://pameldinger.no/e/rrybkt

En introduksjon til AFR (Architectural Finishes Research)

Architectural Finishes Research (AFR) er et voksende fagfelt innen konserveringsfaget. Vi i Museumstjenestene kommer snart til å tilby denne tjenesten til museene våre, i forbindelse med fellesprosjektet vårt i år om overflatebehandling.

AFR kan bidra til tolkningen av en bygnings arkitektoniske, dekorative og sosiale historie på følgende måter:

  • Bestemme en bygnings opprinnelige tiltenkte farger og dekor.
  • Gi informasjon om endringer eller historisk bruk av et rom.
  • Gi informasjon om smak og økonomiske forhold til beboerne.
  • Forstå endringer i stil og estetikk over tid.
  • Gi økt materialkunnskap gjennom undersøkelse av historiske materialer som pigmenter og bindemidler.
  • Gi innsikt i håndverkerens prosess.

Et godt AFR-prosjekt begynner alltid med forundersøkelser og konsultasjon av tilgjengelig historisk materiale knyttet til bygningens historie. Opptegnelser som skriftlige og muntlige historier, fotografier, trykk, malerier og tegninger, gamle salgssedler og loggbøker kan alle gi informasjon om datoer, viktige hendelser, eierskifter, renoveringer, ominnredninger og så videre.

Når arbeidsomfanget er på plass, er et besøk på stedet avgjørende for å forstå utformingen av bygningen og identifisere de ulike arkitektoniske funksjonene som skal undersøkes. Et forbesøk gir også mulighet for ikke-destruktiv undersøkelse. Originale finisher kan finnes bak møbler, skap eller arkitektonisk dekor. Å bruke en UV-lykt eller se på overflater under slepelys kan også gi ledetråder om underliggende dekorative finisher.

AFR innebærer vanligvis at man tar prøver for undersøkelse. Størrelsen, plasseringen og antall prøver bør velges nøye for å være så diskrete som mulig, samtidig som de beholder intakte malingslag og er representative for hvert element i et rom.

Disse prøvene kan deretter tas tilbake til laboratoriet for montering i klar harpiks og undersøkelse under mikroskop ved bruk av normalt og UV-lys. Dette er kjent som «cross-sectional» mikroskopi. Undersøkelse av malingstverrsnitt under mikroskop kan avdekke viktig informasjon som antall malingslag, grunnlag og toppstrøk, pigment- eller partikkelstørrelse, tilstedeværelse av forgylling, og identifisere skader, smuss eller slitasje på lag som kan indikere perioder med forsømmelse. Fordi noen materialer avgir karakteristiske farger under fluorescens, er UV-lys nyttig for å identifisere enkelte typer maling og lakk.

Prøver sett under normal lys (venstre) og UV-lys (høyre).

Om nødvendig kan ytterligere testing utføres for å identifisere spesifikke pigmenter, tilsetningsstoffer eller bindemidler. Fourier-transform infrarød spektroskopi (FTIR) eller gasskromatografi massespektrometri er to metoder som ofte brukes for analyse av maling.

Fargetrapper kan være nyttige når de kombineres med tverrsnittsmikroskopi, men de er ikke spesielt nøyaktige alene. Avhengig av tykkelse og nedbrytning av en underliggende maling, kan det være veldig lett å gå glipp av noen malingslag når man avdekker for hånd. I tillegg er det ofte utfordrende å skille mellom mange lag med lignende farge, og det kan være vanskelig å skille mellom grunnlag og tilsiktet finish med denne metoden.

Både prøvetaking og avsløring av underliggende malingslag er ødeleggende, så man bør nøye vurdere om det er nødvendig. Hvis man ønsker å kjenne den sekvensielle dekorative historien til en bygning, kan en fargestrapp være et passende valg når den brukes sammen med tverrsnittsmikroskopi. På den annen side, hvis man bare vil vite den opprinnelige fargen, kan det være et mindre inngrep at man forsiktig og gradvis avdekker lag til man kommer til «målfargen».

De eksponerte fargene er tilpasset et internasjonalt anerkjent fargesystem. I Europa er dette typisk NCS-systemet. Det eksponerte malingslaget er ofte forringet og er kanskje ikke en nøyaktig representasjon av den opprinnelige fargen; for eksempel vil spesielt linoljemalinger gulne når de eldes. Fargetilpasning er derfor noe subjektivt og avhengig av en god lyskilde og erfaringen til utøveren.

All denne informasjonen samles deretter til en rapport som systematisk dokumenterer bygningens dekorative historie.

Vi håper denne korte oversikten over AFR viser hvordan hver fase av forskningen bidrar til en bedre forståelse av historien til en bygning. AFR er en tverrfaglig prosess som inviterer til samarbeid mellom museumskuratorer, historikere, konservatorer, malere og dekoratører og materialanalytikere. Vi ser frem til slike samarbeide og til å utvikle vår AFR-praksis sammen med museene!

God jul!

Vi i Museumstjenestene vil med dette ønske alle

GOD JUL & GODT NYTTÅR!

Takk for samarbeidet i 2022!


Bildet: Julekort på skinn fra Anna i USA til Olava i Stavanger. Kortet er fra Olava Lundes album med postkort fra 1902 til 1914. ST.G 02961-014/ Norsk grafisk museum, MUST. Se artikkel: STUMME SAMTALER. ET POSTKORTALBUM FRA BEGYNNELSEN AV 1900-TALLET. – Fotonettverk Rogaland.

Interiøret i Bilstadhuset

Den 24. november hadde Museumstjenestene samling i Egersund som del av fellesprosjektet om interiør. Vi besøkte Bilstadhuset til Dalane Folkemuseum – et spennende hus som har mange interessante problemstillinger knyttet til interiøret. Olaug Økland tok imot oss og fortalte om historikken og planene for huset.

Bilstadhuset i Egersund. Foto: Museumstjenestene.

Bilstadhuset

Brit Berggren skriver om huset i sin rapport (registreringsarbeid og etnologiske feltundersøkelser 1972-1975):

Bilstadhuset er betegnelsen på gårdsanlegget i Nygaten 11, Egersund, som nå tilhører Dalane Folkemuseum. Det ble ervervet til museet i 1973 etterat den daværende eieren, Tønnes Bilstad, var død. Tønnes Bilstads arvinger i Eger­sund og Norsk Kulturråd var tilsammen de som gjorde finansieringen av dette mulig.

Bilstadhuset ble bygget i 1844 i den delen av Egersund som ble nyregulert etter den store bybrannen i 1843. Eieren var Jacob Bilstad, skipperborger til Egersund, og hans etterkommere har hatt huset siden. Ved hjelp av branntakster og undersøkelser i huset og gårdsanlegget kan man finne ut hvilke endringer som har funnet sted, og det er lett å slå fast at endringene har vært få.

Som huset står, er det i dag et monument over de menneskene som har bodd der, og interiøret viser bruksendring og kontinuitet i husets historie.

Diskusjoner

Vi gikk sammen fra rom til rom og så på muligheter og utfordringer knyttet til interiøret. Vi konsentrerte oss hovedsakelig om bevaringsperspektivet. I tillegg til å målinger av klima og registrering av tilstand diskuterte vi hvordan man best tar vare på interiøret. Ulike rom og ulike gjenstandstyper kan ha ulike løsninger.

Vi diskuterte også bevaring opp mot bruk og formidling. Som i alle museumsbygninger som er åpne for publikum er det viktig å finne riktig balanse mellom bevaring og bruk. Hva er det vil skal ta vare på – og hva skal formidles her?

Anbefalinger for dokumentasjon, bevaring og publisering av fotoalbum

Første del i fellesprosjektet om fotoalbum er ferdig. Som et resultat har vi publisert anbefalinger for dokumentasjon, bevaring og publisering. Anbefalingene omfatter digitalisering, nummerering, katalogisering, bevaringstiltak og publisering av fotoalbum.

Målet er at flere av fotoalbumene i museene blir dokumentert og publisert på en god måte og at vi kan bedre bevaringsforholdene for denne gjenstandsgruppen.

Prosjektet videreføres i 2023, og det avsluttes med en revisjon av anbefalingene mot slutten av året.

Her finnes mer informasjon om prosjektet og de publiserte anbefalingene:

Nyhetssaken «Dokumentasjon av fotoalbum«

Publikasjonen » Anbefalinger – Dokumentasjon, bevaring og publisering av fotoalbum«

God jul!

Vi i Museumstjenestene vil med dette ønske alle

GOD JUL & GODT NYTTÅR!

Takk for samarbeidet i året som er gått!


Bildet: Bildet er tatt like før jul og viser transport av juletre på silosvans fra Kvernelands Fabrikk AS i skogen. Fotograf: Kjell Time. Bildet er fra Jærmuseet sine samlinger og er publisert på Digitaltmuseum.