Konservatorene

Architectural Finishes Research (AFR) er et voksende fagfelt innen konserveringsfaget. Vi i Museumstjenestene kommer snart til å tilby denne tjenesten til museene våre, i forbindelse med fellesprosjektet vårt i år om overflatebehandling.

AFR kan bidra til tolkningen av en bygnings arkitektoniske, dekorative og sosiale historie på følgende måter:

• Bestemme en bygnings opprinnelige tiltenkte farger og dekor.
• Gi informasjon om endringer eller historisk bruk av et rom.
• Gi informasjon om smak og økonomiske forhold til beboerne.
• Forstå endringer i stil og estetikk over tid.
• Gi økt materialkunnskap gjennom undersøkelse av historiske materialer som pigmenter og bindemidler.
• Gi innsikt i håndverkerens prosess.

Et godt AFR-prosjekt begynner alltid med forundersøkelser og konsultasjon av tilgjengelig historisk materiale knyttet til bygningens historie. Opptegnelser som skriftlige og muntlige historier, fotografier, trykk, malerier og tegninger, gamle salgssedler og loggbøker kan alle gi informasjon om datoer, viktige hendelser, eierskifter, renoveringer, ominnredninger og så videre.

Når arbeidsomfanget er på plass, er et besøk på stedet avgjørende for å forstå utformingen av bygningen og identifisere de ulike arkitektoniske funksjonene som skal undersøkes. Et forbesøk gir også mulighet for ikke-destruktiv undersøkelse. Originale finisher kan finnes bak møbler, skap eller arkitektonisk dekor. Å bruke en UV-lykt eller se på overflater under slepelys kan også gi ledetråder om underliggende dekorative finisher.

AFR innebærer vanligvis at man tar prøver for undersøkelse. Størrelsen, plasseringen og antall prøver bør velges nøye for å være så diskrete som mulig, samtidig som de beholder intakte malingslag og er representative for hvert element i et rom.

Disse prøvene kan deretter tas tilbake til laboratoriet for montering i klar harpiks og undersøkelse under mikroskop ved bruk av normalt og UV-lys. Dette er kjent som «cross-sectional» mikroskopi. Undersøkelse av malingstverrsnitt under mikroskop kan avdekke viktig informasjon som antall malingslag, grunnlag og toppstrøk, pigment- eller partikkelstørrelse, tilstedeværelse av forgylling, og identifisere skader, smuss eller slitasje på lag som kan indikere perioder med forsømmelse. Fordi noen materialer avgir karakteristiske farger under fluorescens, er UV-lys nyttig for å identifisere enkelte typer maling og lakk.

Om nødvendig kan ytterligere testing utføres for å identifisere spesifikke pigmenter, tilsetningsstoffer eller bindemidler. Fourier-transform infrarød spektroskopi (FTIR) eller gasskromatografi massespektrometri er to metoder som ofte brukes for analyse av maling.

Fargetrapper kan være nyttige når de kombineres med tverrsnittsmikroskopi, men de er ikke spesielt nøyaktige alene. Avhengig av tykkelse og nedbrytning av en underliggende maling, kan det være veldig lett å gå glipp av noen malingslag når man avdekker for hånd. I tillegg er det ofte utfordrende å skille mellom mange lag med lignende farge, og det kan være vanskelig å skille mellom grunnlag og tilsiktet finish med denne metoden.

Både prøvetaking og avsløring av underliggende malingslag er ødeleggende, så man bør nøye vurdere om det er nødvendig. Hvis man ønsker å kjenne den sekvensielle dekorative historien til en bygning, kan en fargestrapp være et passende valg når den brukes sammen med tverrsnittsmikroskopi. På den annen side, hvis man bare vil vite den opprinnelige fargen, kan det være et mindre inngrep at man forsiktig og gradvis avdekker lag til man kommer til «målfargen».

De eksponerte fargene er tilpasset et internasjonalt anerkjent fargesystem. I Europa er dette typisk NCS-systemet. Det eksponerte malingslaget er ofte forringet og er kanskje ikke en nøyaktig representasjon av den opprinnelige fargen; for eksempel vil spesielt linoljemalinger gulne når de eldes. Fargetilpasning er derfor noe subjektivt og avhengig av en god lyskilde og erfaringen til utøveren.

All denne informasjonen samles deretter til en rapport som systematisk dokumenterer bygningens dekorative historie.

Vi håper denne korte oversikten over AFR viser hvordan hver fase av forskningen bidrar til en bedre forståelse av historien til en bygning. AFR er en tverrfaglig prosess som inviterer til samarbeid mellom museumskuratorer, historikere, konservatorer, malere og dekoratører og materialanalytikere. Vi ser frem til slike samarbeide og til å utvikle vår AFR-praksis sammen med museene!